Luftbåren varme

På det europeiske kontinent er Truma nærmest enerådende på luftvarme så lenge vi snakker om gassdrift. Videre har Truma, i samarbeid med Eberspächer, konvertert sin kombivarmer til diesel. Også Webasto har utviklet en kombinert luft og vannvarmer til bruk i bobiler. England har også luftvarmere for gass i produksjon, og som benyttes i engelske bobiler. Men på det europeiske kontinentet er disse nærmest fraværende. 

Typer

Truma har tre hovedtyper luftvarmere. Det er S, C og E. S er kaminene som står i fronten på et møbel og som hovedsakelig benyttes i campingvogner. E er rene luftvarmere som brukes i mindre campingbiler, eller som tilleggsvarme i førerhuset på større bobiler. Så har vi kombivarmeren som står for både oppvarming og varmtvann. Denne har vært på markedet siden 1994, i dag selges en forbedret utgave. 

Alle godkjente varmere har et lukket forbrenningssystem der forbrenningsluft suges utenfra, blandes med gass, forbrennes og sendes ut igjen som avgass. Det er et lukket system, og faren med løsningen er hvis avgassen kommer på avveie inne i bo-rommet. Kullos og oksygenmangel har ført til dødsulykker, men der kan vi berolige med at dette stort sett bare har skjedd der monteringen av gassutstyr har vært utført av ukyndige personer, eller det har vært benyttet ikke-godkjent utstyr.  

Brennkammeret har utvendige ribber der luft fra borommet blåses forbi og varmes opp. Dette foregår innvendig bak ovnens ytre deksel. Luften resirkulerer og etter en tur rundt i rommet der den avkjøles, suges den tilbake til ovnen. 

Gode gamle Trumatic S

Denne varmeren er selve urovnen i caravansammenheng. Den kom på markedet for nærmere 50 år siden, og hovedforskjellen på dagens utgave er stort sett frontpanelets utførelse. I følge den norske importøren er den utrolig driftssikker og ingen vet hvor mange sjeler den har varmet. 

Fram til kombivarmeren kom i 1994, ble den benyttet i både bobiler og campingvogner. Og fortsatt er den nesten enerådende i vogner med luftvarme. Dagens varianter av ovnen finnes i tre størrelser, S 2200, S 3004 og S 5004. Av typebetegnelsene kan du omtrentlig lese avgitt effekt som er henholdsvis 1850, 3500 og 6000 W. Den minste utgaven benyttes i de minste vognene og benyttes lite i Norge. De to neste modellene forekommer i tusenvis i mellomstore og større vogner. S-varmeren skiller seg fra de andre ved at den kan benyttes som punktvarme. Den monteres åpent i fronten på et møbel og varmen avgis da som strålevarme. Ulempen da er at ovnen blir meget varm og fordelingen av varmen dårlig. Normalt monteres en vifte, Trumavent på baksiden av ovnen. Denne suger luft gjennom ovnen som fordeles i rommet. Da blir varmen bedre fordelt og overflatetemperaturen på fronten av ovnen mye lavere. Men ovnen fungerer uten viften og forbrenningsluften sirkulerer etter konveksjonsprinsippet. Luften tas inn under gulvet og går opp til brenneren der den forbrenner og blir meget varm. Så stiger den videre opp i avgassrøret fordi den er blitt lettere og ut av en liten skorstein på vognas tak. Dermed kan ovnen fungere uten elektrisitet. Men viften for fordeling av varmen er en stor fordel. 

Viften kan reguleres manuelt og bruker fra fire til 13 watt. Allerede på fire watt er effekten god, dette systemet krever minimalt med strøm. Viften kan også kjøres automatisk, og regulerer da farten etter temperaturen i varmeren. Ovnen kan fortsatt leveres med piezotenning, men dette er nå nesten borte fra det norske markedet. Automatisk tenning vil si at i det du åpner bryteren på hovedventilen dannes det gnister til flammen brenner. Slukker flammen starter tenningen igjen til tennsikringen blir kald og stanser gasstilførselen (etter ca. 30 sekunder). Til Truma S finnes det elektrisk tilleggsvarme (Ultraheat). Den kan reguleres i tre trinn: 500, 1000 og 2000 watt. Elvarmen har egen termostat i tillegg til gassovnens, og den kan benyttes alene, eller sammen med gassovnen så lenge viften går. 

Lite har skjedd med innmaten i disse ovnene over tid, derimot har frontpanelet blitt modernisert ved noen anledninger. Betjeningen er også oppgradert, den sitter på toppen av panelet. Nytt er en berøringssensor som tenner lys på betjeningsknappen (ekstrautstyr). Det letter regulering om natten. Frontpanelet selges separat, da det i tillegg til forskjellige utgaver av betjeningen også finnes forskjellige farger. 

Hendige Trumatic E

Disse ovnene har flere ting felles med luftvarmere for bensin og diesel. De er kompakte, benytter vifte til forbrenningen og selve ovnen blir ikke varm utvendig, slik at den kan bygges helt inn. Når forbrenningsluften får hjelp av viften kan en liten ovn avgi mer varme, det vil si mer luft og gass kan forbrenne i ovnen. Men for å bli kvitt varmen må den ha en kraftigere vifte enn S-varmeren. Begge viftene sitter på samme akselen, drevet av samme motoren. Når forbrenningsluften styres av en vifte, kan ovnen monteres i flere stillinger, og både innluft og eksos kan føres gjennom veggen (sideskorstein). En slik liten ovn med høy effekt og som kan bygges inn, må ha avansert overvåkning av drift og temperatur. Denne elektronikken monteres i en egen kassett som monteres ved ovnen. Termostaten slukker ovnen helt og tenner den opp igjen, det er ingen pilotflamme. Trumatic E leveres i to størrelser, E 2400 og E 4000 og effekten er 2400 og 3700 watt. Begge ovnene kan kjøres i to trinn, halv og full effekt, og strømforbruket er 0,6 og 1,1 A for den minste og 1 og 2,3 A for den største ovnen. Til tross for enkel montering brukes E 4000 lite i bobiler og caravans, mens E 2400 benyttes i små campingbiler og som tilleggsvarme i førerhuset på større bobiler. Ovnene har blitt produsert tilnærmet uforandret siden langt tilbake på nittitallet og har vist seg både driftssikre og trygge i bruk.

Avanserte Truma Combi

Det mest avanserte og kompliserte Truma har å by på er kombivarmeren. Det er en kombinert luftvarmer og varmtvannsbereder. I tillegg kan den fås med elvarme. Som tidligere nevnt kan kombivarmeren også leveres for diesel, med og uten elvarme. 

Første generasjon kombivarmer var C 3400 og C6000. De var utformet som en stående sylinder hvor brenneren sto i en sylinder i midten. Ribber (plater) sto ut fra denne sylinderen til vannvarmeren som var utformet som en «smultring» ytterst. Luften i borommet ble blåst forbi ribbene og varmet opp. Ulempen med denne var at det tok lang tid til varmen nådde ut til vannvarmeren slik at denne ble sent varm. Så tittet Truma Alde over skulderen og la sylinderen horisontalt slik Alde gjorde. Dermed ble vannet fortere varmt. 

Disse varmerne kalles Combi 4 og 6 og med en E til slutt om de har elektrisk tilleggsvarme. De benyttes i utgangspunktet fortsatt i dag, men i 2013 ble styringen mer avansert. «CP plus» etter navnet betyr den nye utgaven. Vi bør her ta med at denne elektronikken med det nye displayet kan ettermonteres i eksisterende varmere av denne typen fra 2007 (liggende sylinder). 

Displayet er et digitalt LCD panel med en vri/trykke-knapp der du søker igjennom menyene og aktiverer etter ønske. Omtrent lik forrige generasjon styringspanel hos Alde. Før vi går nærmere inn på varmerens virkemåte, tar vi noen av nyhetene med CP plus:

På panelet kan du nå stille inn temperaturen i grader direkte. Er det avvik mellom innstilt og virkelig temperatur kan dette kalibreres på panelet. Viftens effekt kan reguleres i Eco, High og Boost ettersom du ønsker rask eller stillegående oppvarming. Vannvarmeren har også en «boost» funksjon der vannet varmes raskere og temperaturen holdes høyere når for eksempel flere skal dusje. 

Tidsstyring er også nytt, temperaturen i rommet kan tidsstyres for nattsenking. Vannvarmeren kan startes en time før man står opp og med boost-funksjon. Det siste om flere skal benytte dusjen. Videre er beskjed om problemer forbedret. Tidligere blinkende rødt signal er erstattet av bokstavkoder som forteller hvor feilen ligger. Nå kan også Trumas klimaanlegg Aventa og Saphir styres fra samme panel. Du har både varme og kjøling styrt fra samme sted. 

For å styre vannvarmer og luftvarme mest mulig uavhengig, er det i kombivarmeren separate motorer for viften i brennkammeret og for varmluften i borommet. Ved å starte opp bare brennkammeret vil vannet varmes, men ikke luften i rommet. Når vannet er varmt stoppes forbrenningen. Skal også rommet varmes, startes denne viften, og ved å regulere hastigheten på den, tilføres rommet mer eller mindre varme. Med andre ord, brenneren regulerer temperaturen på varmtvannet, mens viften på varmluften regulerer temperaturen i rommet. 

Kombivarmeren kan utstyres med både sideskorstein og tak skorstein, men stort sett blir bare sideskorstein benyttet. 

Luftfordeling

Varmeren har fire uttak for varme, så fordelingen er bra. Men her ligger også luftvarmens svakhet. Da vann har større masse (vekt) enn luft, kan det transportere mer varmeenergi enn luft. Luften blir fort avkjølt og biler med lengde over syv meter begynner å få problemer med jevn varme over det hele. Vi ser stadig halvintegrerte biler med ovnen under sengen bak, og det dårlig isolerte førerhuset i den andre enden av bilen blir vanskelig å varme opp. Her snakker vi selvfølgelig om vinterbruk, men da er det et konkret og følbart problem. På en av bilene i duellen i dette nummer er en av fire varmekurser ført fram for å varme opp bilens fremre halvdel. Mens ovnen ligger under den ene sengen bak. To varmekurser kunne lett vært ført fram til sittegruppen. Men bak i bilen der vi sover, er det rikelig med varme. 

Et annet problem er at bobilprodusentene er sparsomme med antall varmluftsspjell. Under oppvarmingsfasen må kombivarmeren bokstavelig talt «gi gass», og spjeldene kan minne om hårfønere da det blåser kraftig. Dette vil gi trekk i rommet og kald luft fra kuldebroer vil sirkulere og gi et ubehagelig klima. Derfor bør det fote monteres flere spjeld. En tekniker hos Truma hevder at i en bobil av normal størrelse bør det være rundt ti slike spjeld, noe det sjeldent er. Men husk, ofte er det lett å ettermontere slike om man har en passende hullsag. Deler av grunnen til luftvarmens dårlige rykte ligger derfor hos konstruktøren av bobilen som enkelt kunne fordelt varmen bedre og sluppet ut varmen i flere spjeld for å få lufthastigheten ned. Videre bør varmeren være montert framme i bilen, for eksempel i sidesitteren. 

Noen data på kombivarmeren: Gassbrenneren yter 2 og 4 kW og den største i tillegg 6 kW. Gassforbruk i de tre trinnene er 160, 320 og 480 gram i timen.

Elvarmen har to trinn, 900 og 1800 watt. Strømforbruket på 12 volt er fra 0,2 til 5,6A, bare ved oppvarming av vann er den på 0,4A. Hvilestrøm er 0,001 A! Vannvarmeren er på 10 liter og vannet varmes opp fra 15 til 60 grader på ca. 20 minutter med gass. Utvendig mål er 51 x 45 x h 30 cm.