Sommeren 2020 avdekket store utfordringer

Kona og jeg har kjørt bobil i inn- og utland gjennom 20 år. Før den tid kjørte vi med campingvogn – det også nesten i 20 år, så erfaring som campingturist har vi over svært lang tid, og gjør at jeg føler sterkt for å skrive om opplevelser fra campingsesongen 2020.

Campingorganisasjonene

Det første jeg tenkte da alle skrek: Løp og kjøp Bobil og eller Campingvogn - var at nå måtte vel Norsk Bobil og Caravan Club og Norsk Bobilforening vite sin besøkelsestid, møte opp hos forhandlerne og tilby medlemskap og opplæring i det å slippe seg ut i trafikken med stor og ukjent farkost. Med andre ord tilby og gjennomføre kjøreopplæring med bobil og med campingvogn. Likedan lage en hurtigfolder om opptreden i trafikken med slik uvant farkost, og hva kreves og hvordan opptrer man inne på en campingplass? Jeg så ingen gjøre dette!

Smittevern

I sommer har kona og jeg kjørt rundt i vårt langstrakte land i mange hundre mil. Stort sett lå vi på campingplasser, tilsluttet 230V strøm. Det fordi vi stort sett trengte luftavkjøling på grunn av varmen. De fleste campingplassene vi besøkte hadde utplassert flasker eller dispensere med anti-bac og intensivert renholdsrutinene på toalettene. Mange hadde også gjort tiltak i resepsjonen med bla plastskjerm til beskyttelse. Imidlertid fantes det plasser i full drift uten slike tiltak. Det er både rart og til dels skremmende. Hvor er kontrollrutinene fra kommunen som skal hindre smittespredning?

Bobilplasser

I løpet av de senere årene er det etablert en mengde såkalte bobilplasser. Svært ofte er disse etablert sentrumsnært. Langs kysten er de ofte plassert i tilknytting til gjestehavner/brygger. Populariteten er sterkt økende, og mange campingplassdrivere ser disse som sterke konkurrenter, og motarbeider at de blir etablert i «deres» område. 

Etterlyser felles satsing

Om jeg skulle få lov til å velge fra øverste hylle, ville jeg startet med en føring fra Regjeringen. Lagd en Stortingsmelding kalt «Campingturisme i Norge – en næring for vekst i bygd og by 2020 - 2050». Så ville jeg etablert campingorganisasjonenes fellesorganisasjon (COFO). Det mangler en produktiv samarbeidsplattform mellom organisasjonene som i dag organiserer oss campinginteresserte turister.

Deretter ville jeg lagd forslag til tekst på kommunenes retningslinjer for drift av campingplasser og sentrumsnære bobilplasser. Avslutningsvis - for å få fortgang i etablering av bobilplasser, ville jeg invitert den stedlige handelsstand, og synligjort hva de går glipp av, uten en veltilrettelagt sentrumsnær bobilplass.

Ikke glem sikkerheten

Alle som driver en bobilplass eller campingplass har et ansvar. Både for at minimumsavstand opprettholdes, men også for at korrekt type EL-kabel benyttes. Det verste jeg vet er når man kommer til en camping hvor resepsjonen er låst og det står at man bare skal finne seg en plass. I slike tilfeller kommer det ofte en ekstra bobil litt sent på kvelden som det ikke er plass til. Vedkommende parkerer da ofte nærmere enn 3 meter, og ingen er der for å passe på at regler og lover blir overholdt.

Jo da – det trengs en skikkelig opprydding. Det gjelder alle ledd helt ned til den sist ankomne stakkaren som er fersk og ikke vet hvilke lover og regler som gjelder for enhver campinggjest/campingplass. Hvem bryr seg?