Kart og kompass

Nedenfor er gitt en veiledning i bruken av kart og kompass. Men uten øvelse går det ikke. Du bør kjøpe et kart over et område som du kjenner og trene på å bruke kompasset. Tar du først i bruk kart og kompass, når du står langt oppe på fjellet og uværet er på vei, kan det være for sent.

Når du kommer på fjellet eller i skogen, så bør du fortløpende følge med på kartet, slik at du alltid vet, hvor du er. Alt for mange følger bare de merkede stiene uten å legge merke til terrenget rundt seg. For de aller fleste går det bra, men vi har da hørt om – og kjenner – folk, som kom til å gå feil og for langt og måtte snu.

Orientering i fjellet og skogen adskiller seg på mange måter fra normal orientering, som vi kjenner det fra orienteringssporten. De turkart, som vanligvis benyttes, er i størrelsesforholdet 1:50.000 eller 1:100.000, mens kart til orienteringsløp er i en større målestokk 1:15.000 eller 1:10.000. Derfor har alminnelige turkart langt færre detaljer, som gjør det vanskelig nøyaktig å se, hvor på kartet du befinner deg.

Et annet forhold er høydekurvene. De er viktige å skjønne, da de viser landskapets konturer – høydeforskjellen i terrenget. Jo tettere høydekurvene ligger på hverandre, dess brattere er terrenget. Normalt er høydekurvene brune på kartet og høydeforskjellen mellom kurvene er 20 meter. Vær oppmerksom på, at høydekurvene på noen kart er forskjellige. F.eks. på et kart som dekker et område i såvel Norge som Sverige, kan høydekurvene i Norge være 20 meter, mens de i Sverige er 10 meter.

Kartet

Mange benytter de topografiske turkartene i 1:50.000. Her er tilstrekkelige detaljer til å følge med på, hvor du befinner deg. Disse kartene har tydelig merkede stier, elveløp, høydekurver, beplantning m.v. og ikke minst stedsnavn. Kartet har også hjelpelinjer, som går nord/syd, og som er nødvendige, når man skal fastsette sin kompasskurs.
At kartet er 1:50.000 betyr at 1 centimeter på kartet tilsvarer 500 meter (50.000 cm) i terrenget. Tilsvarende vil 1: 100.000 bety at 1 cm på kartet tilsvarer 1 kilometer.

Kompasset

Kompasset består av et kompasshus med en magnetisk kompassnål. I bunnen av kompasshuset finnes en rekke hjelpelinjer og en pil (nordpil). På kompasshuset sitter en skive, som kan dreies og som har merker for verdenshjørnene samt en gradinndeling. På kompasset finnes dessuten en retningspil og en kompasslinjal. Det finnes et utall av forskjellige kompass-typer, store og små, med og uten forstørrelsesglass, med speil etc. Du bør velge et kompass, som ligger godt i hånden – også når du bruker votter – og der tall og bokstaver, framgår tydelig.

Ta ut kursen

Når du skal ta ut kursen og bestemme i hvilken retning du skal, går du fram på følgende måte:

1. Sett kompasset på kartet, slik at kompasskanten ligger fra det stedet du befinner deg, til det stedet du skal til. (Dette krever selvsagt, at du vet, hvor du er. Se eventuelt avsnittet om ”Peiling” nedenfor). Retningspilen skal peke i den retningen du skal.

2. Skiven på kompasshuset vris, slik at hjelpelinjene og nordpilen er parallelle med hjelpelinjene (nord-/syd-linjene) på kartet. Nordpilen skal peke oppover på kartet (mot nord).

3. Ta kompasset bort fra kartet. Kompasset holdes vannrett, mens du snur deg inntil den bevegelige kompassnålen ligger parallellt med (dekker) nordpilen i bunnen av kompasshuset.

4. Retningspilen på kompasset viser nå den retningen du skal gå.

Det er naturligvis ikke hensiktsmessig å følge med på kompasset hele tiden, mens du går. Normalt vil du finne et karakteristisk punkt fremme i terrenget og gå etter det. Likeledes er det ikke alltid det letteste eller raskeste å følge kompasskursen. Er retningen vist over et fjell, kan det kanskje lønne seg å gå rundt. Tilsvarende dersom retningen går over et større vann! Går du utenom merkede løyper, lønner det seg å dele opp turen i kortere etapper, hvor det etter hver etappe tas ut ny kompasskurs.

Peiling

Hvis du ikke vet, hvor du er på kartet – og det for øvrig er klarvær – kan du ved hjelp av peiling (krysspeiling) finne fram til posisjonen din på følgende måte:

1. Du skal finne to markante formasjoner i terrenget og på kartet, som ikke ligger altfor nær hverandre (ca. 90 graders spredning vil være bra). Det kan være en bratt fjellvegg, en sjø eller lignende karakteristiske kjennemerker.

2. Sikt kompassets retningspil mot det ene kjennemerket og vri kompasshuset, slik at kompassnålen står over nordpilen og linjer i bunnen av kompasshuset.

3. Legg kompasset på kartet, slik at nordpilen og linjer i bunnen av kompasshuset ligger parallellt med nord/syd-linjene på kartet.

4. Trekk kompasset, slik at kompassets linjal (kompassets kant) treffer kjeennemerket på kartet og trekk en blyantstrek langs med kanten.

5. Samme prosedyre gjentas med det andre kjennemerke i terrenget.

6. Der hvor de to blyantstrekene krysser hverandre, er den posisjonen du befinner deg på.

Vær oppmerksom på at peiling krever stor nøyaktighet for å bli presis. En nøyaktig posisjon kan du få ved å bruke G.P.S.

Misvisning

Hjelpelinjene på kartet peker mod de geografiske polene (nord/syd), mens kompassnålen peker mot den magnetiske nordpolen. Forskjellen mellom de to nordpolene utgjør misvisningen. Misvisningen varierer alt etter hvor du er. En misvisning på én grad vil føre til, at du kommer ca. 30 meter ut av kurs for hver 1,5 km du går. Jo lenger mot nord du kommer, dess større er misvisningen. I Danmark har den ingen praktisk betydning. Men i f.eks. Nord-Norge er det opp til 11 grader østlig misvisning. Skal du et slikt sted å gå kompasstur over flere kilometer, bør du korrigere kompasset for ikke å komme ut av kurs. En misvisning på f.eks. 10 grader vil medføre, at du kommer ca. 1200 meter ved siden av målet ved en strekning på ca. 6 km.

Misvisningen innstilles på kompassets gradinndeling etter at kompasskursen er fastlagt. Er misvisningen østlig, trekkes antallet grader ifra. Kompasshusets gradinndeling vris med klokken. Er misvisningen vestlig legges gradene til.
Misvisningen fremgår av kartet, du går etter.

Få ytterligere inspirasjon til din ferie på www.RejseAvisen.dk