Dethleffs: 75 år

Firmaet Dethleffs ble etablert i Isny 1834 og produserte da sveper. 1872 utvidet man med nok en fabrikk, men produksjonen var fortsatt begrenset til sveper. 1923 utvidet man spekteret til også å omfatte skistaver.

Den daglige ledelsen var nå overtatt av Arist Dethleffs som utvilsomt er en av de tyske caravan-pionerene. Han startet byggingen av en caravan hjemme i garasjen 1930 og fikk den ferdig 1931. Dette for å kunne ta med sin kone, malerinnen Friedel Dethleffs-Edelmann, på sine mange reiser. Startet deretter produksjon på bestilling, i begrenset omfang, som i hovedsak ble solgt i den nærmeste bekjentskapskretsen.

1936 hadde antall ansatte, i det man benevnte ”Dethleffs Wohnautobau” steget til 6 personer.
1938 introduserte han modellbetegnelsen Globetrotter.
1940-1945 produserte man et lite antall stabsvogner, samt møbler.
1945 fortsatte man med møbelproduksjon.
1948 gjenopptok man caravanproduksjonen, i første rekke på bestilling.
1950 ble caravandelen av konsernet slått sammen med firmaets øvrige produktspekter, sveper og skistaver.

1952 ble man tildelt gullmedalje ved utstillingen i Luxembourg for hevetakmodellen Tourist. En tilsvarende æresbevisning ble man også tildelt ved en messe i Paris.

1953 lanserte Dethleffs modellen Camper, en modell med hevetak, der den nederst delen av karosseriet og taket var fast, og derimellom var vognen utstyrt med vegger i teltduk. Egenvekten var bare 165 kilo og prisen 1.600 Dmark.

1956 startet man serieproduksjon av campingvogner. Mottok flere internasjonale utmerkelser for konstruksjon og kvalitet.
1958 sluttet man helt med produksjon av sveper, og konsentrerte seg helt og fullt om campingvogner og skistaver.
1959 var man en av 17 produsenter som deltok på bilutstillingen IAA i Frankfurt.
1960 presenterte man modellen Tourist også i en utgave med fast tak. Ny var også modellen Globetrotter på 4.2 meter, der kun den bakre delen av taket var hevbart. Prisen for denne var 11.000 DMark
1961 ble modellspekteret utvidet med Nomad 400 til en pris på 7.950 DEM.

1961 ble modellspekteret utvidet med Nomad 400 til en pris på 7.950 DEM.
1962 introduserte man Vagabond.
1964 startet man også eksport til Sverige. Man presenterte også modellen Senior, som var en vogn på 5.1 meter med to inngangsdører i den høyre sideveggen, og et svært omfattende standardutstyr.
1966 var antall ansatte øket til 60 personer.

1961 ble modellspekteret utvidet med Nomad 400 til en pris på 7.950 DEM.

1962 introduserte man Vagabond.

1964 startet man også eksport til Sverige. Man presenterte også modellen Senior, som var en vogn på 5.1 meter med to inngangsdører i den høyre sideveggen, og et svært omfattende standardutstyr.

1966 var antall ansatte øket til 60 personer.

1967 gikk man helt bort fra hevetaket på samtlige modeller, men man beholdt fortsatt sitt “sportslige” preg. Vognene fra Dethleffs på denne tiden var relativt enkle, uten noen spesiell luksus, men den relativt høye prisen skyldtes i stedet av høyverdige materialer og grundig produksjon.

På slutten av 1960-tallet ble Arist Dethleffs rammet av sykdom og trakk seg helt ut av firmaet som 15. Januar 1970 ble solgt til Thrun-Eicher gruppen., der Thrun hadde en eierandel på 2/3-deler og Eicher 1/3-del. Årsproduksjonen var da ca. 400 enheter, og i perioden 1931 til 1970 var det totalt blitt laget 6.837 vogner.

1971 sluttet man også med produksjon av skistaver og året etter doblet man produksjonen.
1973 innviet man helt nye produksjonslokaler i Isny. Man fortok også en fordobling av antall forhandlere. Antallet sysselsatte var oppe i 235.

1975 feiret man at man siden overtagelsen i 1970 hadde produsert like mange vogner, i overkant av 6.000, som man hadde gjort i de 40 årene før dette.

1975/76 ble det produsert nesten 4700 vogner, og omsetningen steg til rundt 40 millioner DMark. Man øket også satsingen på eksport og til Norge ble vognene først importert av firmaet Globe Caravans, og etter dennes konkurs av firmaet IFAS på Eidsvoll.

1977 viste man også en helintegrert bobil.basert på Mercedes til 69.900 DMark. Antall ansatte var kommet opp i 600 personer, fordelt på tre produksjonslokaler.
1979 var produksjonen øket til 8.000 vogner.
1980 ble det gjort stor stas på grunnleggeren Arist Dethleffs som ble tildelt Bundesverdienstkreuz. Konsernet ble innlemmet i Hymer-gruppen under betegnelsen “CMC”, som var en forkortelse for Caravan- und Motor-Caravan-Verwaltungs-OHG”.
På Caravan-Salon i Essen høsten 1980 presenterte man modellen Zet, som var en fremtidsvisjon om hvordan camping kunne tenkes å bli rundt år 2000.
Som ny slags- og markedssjef ble ansatt Herbert G. Gomille.

1981 ble det sendt 470 Dethleffs-vogner til jordskjelvkatastrofen i Syd-Italia, der de skulle benyttes som midlertidige bosteder.

1982 startet man ordinær produksjon av bobiler, med betegnelsen Pirat, bygd på Transit og Fiat-chassis. Produksjonstallet dette første året oppgikk til 39 biler.

1983/84 ble det produsert 6.000 enheter og man besatte en 4. plass på den tyske salgsstatistikken.

Til 1986 viste man bobilen Globetrotter CD, som utmerket seg med et spesiellt design. Importansvaret for det norske markedet ble til 1986 overtatt av den mangeårige kjempe i norske caravanbransje, Arne Chr. Knudsen, med firmaet Norack AS.

1987 valgte han som hadde ledet Dethleffs gjennom ni år, Herbert G. Gomille, å forlate selskapet og til ny leder ble utnevnt Erich Reichart, som de siste 17 årene hadde vært sjef for innkjøpsavdelingen. Han hadde vært ansatt i firmaet siden 1964.

Til 1986 viste man bobilen Globetrotter CD, som utmerket seg med et spesiellt design. Importansvaret for det norske markedet ble til 1986 overtatt av den mangeårige kjempe i norske caravanbransje, Arne Chr. Knudsen, med firmaet Norack AS.

1987 valgte han som hadde ledet Dethleffs gjennom ni år, Herbert G. Gomille, å forlate selskapet og til ny leder ble utnevnt Erich Reichart, som de siste 17 årene hadde vært sjef for innkjøpsavdelingen. Han hadde vært ansatt i firmaet siden 1964.

1988, den 13. februar, fylte caravan-pioneren Arist Dethleffs 80 år, noe som selvsagt ble behørig markert. Man investerte betydelige summer i nye produksjons- og lagerlokaler.

Omsetningen for forretningsåret 1987/88 steg med 8 prosent til 130 millioner DMark. Totalt ble det produsert 8300 campingvogner og 1250 bobiler. Antallet ansatte steg denne perioden med 30 personer og lå på rundt 600 stykker.

1988/89 ble også en vellykket sesong der det hovedsakelig var bobilene som sto for veksten. Omsetningen steg med 19 prosent til 150 millioner DMark. Dieter Riegel kommer inn i toppledelsen.
1989/90 økte konsernets omsetning med 45 millioner DEM, eller 22 prosent, til 195 mill. Bobilsalget steg med 33 prosent.

1990/91 steg produksjonen til totalt 11.300 enheter, fordelt på 8350 caravans og 2.950 bobiler. Mye av fortjenesten ble investert i ny montasjehall, på rundt 6000 kvadratmeter, til en kostnad på 10,5 millioner DMark.
1991 kunne man feire produksjonen av bobil nr. 10.000.

1993 sluttet markedssjefen, Peter Bajak som ble etterfulgt av Klaus Manzke. Det samlede produksjonsareal var nå oppe i 225.300 kvadratmeter. Antall ansatte oppgikk 730 personer, som laget 2.015 bobiler og 8.005 campingvogner, med en samlet omsetning på 202 Millioner DMark.

1994 hadde man som et resultat av den nye markedssjefen, Klaus Manzke’s filosofi innført noe man på “tysk” benevnte Corporate Identity.
Rundt årsskiftet 93/94 forlot Erich Reichart og ledelsen overtas av Dieter Riegel.

1995 ble ledelsen utvidet med ansettelse av den da 39 år gamle Peter Altmayer. Han skulle ha ansvar for finans og regnskap samt organisasjon- og personalutvikling. 1. april 1995 forlot Thomas Fritz konsernet, der han hadde vært personalsjef, for i stedet å bli toppsjef hos TEC.

1996 ble ledelsen utvidet med Ralf Aubele, som var markedssjef og Wolfgang Sagstetter, som var sjef for logistikkfunksjonen. Antallet forhandlere på Europabasis oppgikk til over 260.
Omsetningen økte regnskapsåret 1997/98 med 4 prosent til 165 millioner Dmark.
1. januar 1998 kom Thomas Fritz tilbake igjen og overtok ledelsen for markedsføring og drift. Produksjonen oppgikk sesongen 1996/97 til 5,683 enheter, og omsetningen til 158 millioner DMark. Ble sertifisert etter kvalitetsnormene fastsatt i DIN ISO 9001.
Ved caravanutstilling på Rai i Amsterdam høsten 1997 vant Dethleffs Family 420T sin prisklasse.

2001 ble Dethleffs Aero Tourist kåret til årets Caravan i Holland Man donerte enda en campingvogn til Pave Paul 2.
2000/2001 ga en omsetning på 310 millioner tyske mark, en økning på 17,4 % fra året før.

30. Juni 2002 forlot Dieter Riegel sjefsstolen for å gå over i pensjonistenes rekker. Som etterfølger ble utpekt Michael Tregner, som skulle lede selskapet sammen med Thomas Fritz. Den tyske caravanklubben, Deutsche Camping-Club ga sin sikkerhetspris for 2002 til Dethleffs, for alkovemodellen Advantage 5421.

2003 ble det ansatt 24 nye medarbeidere ved anlegget i Isny. Michael Tegner forlot sin posisjon hos Dethleffs. Det ble innledet et samarbeid med internettauksjonsiden Ebay, der man presenterte caravanisme i vid forstand samt la ut for salg noen litt mer spesielle Dethleffs-produkter. I tillegg donerte man noen vogner som ble solgt til inntekt for Karlheins Böhms hjelpeorganisasjon ”Menschen für Menschen”.

2002/03 økte omsetningen 10 prosent til 161 millioner Euro. Produksjonen av bobiler steg med 8 prosent til 3350 enheter, mens produksjonen av campingvogner økte med 7 prosent til 5185. Antallet ansatte ble utøket med 5 prosent til 670 personer.

2004/05 økte omsetningen til 242 millioner Euro og produksjonen av bobiler endte på 6.116 enheter.. 20. juli 2005 etableres selskapet Capron GmbH som er et fellesselskap med Hymer AG, der begge får en eierandel på 50%. Formålet med etableringen er å bygge opp et nytt produksjonsselskap i det tidligere Øst-Tyskland. Dette resulterer i at det 17. oktober 2005 blir signert en kontrakt om kjøpt av det tidligere anlegget til landbruksprodusenten Case, med planlagt produksjonsstart i 2007.

På Caravan Salon i Düsseldorf høsten 2005 presenterte man designstudien Vari.1 samt den nye vintercaravanmodellen Camper Snow.

www.dethleffs.no