: Fottur i Trollheimen | Din Fritid

Fottur i Trollheimen

Det er nå et par dager siden vi, Aliis og jeg, kjørte til Gjevillvasshytta, der vi har parkert bilen, mens vi er på vår årlige fottur i Norge - denne gang i Trollheimen.


Jøldalshytta

Vi gikk i tåke og regnvær til Jøldalshytta, så det var ikke mye å se den dagen.
Det var imidlertid masser av blomster i fjellskogen på Tyrikvamfjellet og senere så vi flere reinsdyr. Vi var spent på om vi kunne vasse over elven Minilla, men det var laget en bro. Ut på ettermiddagen var vi framme ved hytta og fikk bla. vite at det hadde ligget 10 cm snø i området for en uke siden!


Trollhetta krever klart vær

På turen videre mot Trollheimshytta, velger vi å gå over Gejthetta, siden det fremdeles er grått og regnfullt. Vi har hørt at turen gjennom dalen er fuktig og etter alt det regnet vi fikk i går og i natt, må den vel nærmest være dyvåt! Ruten over Trollhetta krever klart vær.

På toppen av Gejthetta går vi inne i en sky, så det er ikke mye utsikt. Vi følger løypa ned gjennom den lille elven, som renner nedover fjellsiden. Nede i skogen klarner det opp, da vi kommer under skyene, og vi kan se utover Gråsjøen. Plutselig ligger den der.


Unngå de store hyttene på en lørdag

Dagen i forveien hadde vi snakket med et par som kom her fra Trollheimshytta, og de fortalte, hvordan de var blitt traktert med stekt ørret og andre lekkerbiskener. Så våre forventninger til kveldsmaten var store. Men nå var det blitt lørdag og tilstrømningen av fjellvandrere fra alle kanter var enorm. Den stakkars kjøkkensjefen vet nok hva hun kan servere. Til så mange mennesker blir det ikke den helt store varmretten. I spisesalen (vi kunne samles der alle sammen) forteller hun, at hun i dag har gleden av å servere rømmegrøt og spekemat. Alle nordmennene klappet og var svært fornøyde!
Jeg fant så ut hva spekemat er: Kaldt tørket kjøtt, røkt kjøtt, to slag spekepølse og brød til! - Men rømmegrøten var som alltid god!
Et godt råd: Unngå de store hyttene på en lørdag!


5 ørner som kretser over oss

Nå er været perfekt. Høy klar himmel - som det bare kan være i september - og ingen vind. Vi forlater Trollheimshytta og begir oss over fjellet mot Kårvatn. Vi passerer en del våte myrer, men det gjør ikke så mye, for utsikten mot Trollhetta er imponerende, så tydelig den står mot den blå himmelen. Vi går opp i fjellet og ved Salen ser vi 5 ørner som kretser over oss. Vi passerer dype kløfter med brusende fosser under oss og går fra vannskillet ned i Naustadalen. Vi møter ingen mennesker i dag og finner et sted der vi kan slå opp teltet. Været er bra og vi føler oss i god nok form til fortsatt å gå litt.

Vi tar en avstikker til Nauståfossen og ser den høyeste fossen i Trollheimen. Den faller flott, i flere etasjer, ned i dypet. Det siste stykket fram til Kårvatn blir langt og tungt. Vi går på en vei med bløt mosejord og synker ned for hvert skritt. Men vi vet, at hytta er der ca. 1 km lenger fremme. Vi vil gjerne telte, men kan ikke finne «en tørr plass» i området, så vi beslutter å få et rom på hytta.


Videre mot Innerdalen

Igjen er det fint vær (2 dager i rad) så vi går videre mot Innerdalen. Vi kommer opp i 1168 moh, med en vidunderlig utsikt ut over fjellet. Vi går opp på Bjørkåskarvet og kan se ned på alle sider. Foran oss ligger Innerdalen, med Innerdalstårnet.


Ned mot Innerdalens turisthytte

Så går det rett nedover. Ned mot Innerdalens turisthytte. Etterhvert som vi kommer ned i dalen stiger Innerdalstårnet opp foran oss.


Mer enn 400 år gammel

Den gamle turisthytta, som er mer enn 400 år gammel, ligger skrått ovenfor og er ikke lenger i bruk. Men den står der - i forfalt tilstand. Jeg går inn i den gamle hytta, men kan se, at det kanskje kan være farlig å gå i de skrøpelige trappene, så jeg lar det være.

Den nye hytta er veldig stilig og er et av utgangspunktene for bestigning av Innerdalstårnet og annen fjellklatring i området.


Mot Bårdsgarden

Turen gjennom Innerdalen mot Bårdsgarden går i begynnelsen gjennom tett skog på smale stier. Enkelte steder går vi over åpne myrer og blir skikkelig møkkete. Vi går opp gjennom Innerdalsporten, det smaleste stedet i dalen, og spiser lunsjen her oppe i sola.


Vi er skikkelig svette

Vi er skikkelig svette og henger skjortene våre over en stein og stiller støvlene til tørk i sola, mens føttene får litt luft.
Her er utsikten ned gjennom dalen virkelig betagende, så vi har vanskelig for å løsrive oss, men vi skal videre.


Hennes første tur i fjellet

I dag går vi ut mot Snota, i håp om at det skal klarne litt opp. Vi har kun en lett oppakning og litt mat med. Vi passerer en del våtområder der det er mye multer, blåbær og forskjellige blomster.
Vi fortsetter mot Snota, selv om toppen fortsatt er dekket av skyer. Det kan jo klarne opp, innen vi kommer fram. Men, nei. Et par timer etter har vi krabbet litt oppover fjellet, men kan ikke se toppen. Så hvorfor gå videre oppover? Vi spiser vår lunch med utsikt over terrenget vi har gått i.
Det kommer to jenter, som har bestemt seg for å bestige «fjellet».

Den ene forteller, at det er hennes første tur i fjellet. Det kan jeg nesten gjette, da hun går i joggesko! Jeg forteller dem, at det nok er for sent til å gå opp, og at de neppe vil se særlig mye. Men de har lyst til å fortsette og snart forsvinner de i skyen over oss.

Da vi senere spiser kveldsmat og det er i ferd med å mørkne, er den ene jentas mor i ferd med å bli nervøs for hvor jentene er blitt av. Er det ikke noe som kan gjøres? Heldigvis tar det ikke lang tid før jentene dukker opp. De hadde hatt en fin tur, selv om det var blitt litt sent! Bare synd at moren skulle rekke å bli engstelig.

Da vi kommer fram til hytta ber verten oss forsyne oss med kaffe og nystekte vafler, som er satt fram. Vi er noe overrasket over dette, men vi var ventet. For, fra Kårvatn hadde de ringt og sagt at vi kom. Hvilken flott service.

Vi får et (nødvendig) bad og sitter i solen foran hytta og småprater med noen av de andre gjestene. Solen steker i skallen. Et kaldt glass øl. Herlig.

Vi vil gerne telte, men kan ikke finde ”en tør plet” i området, så vi beslutter at få et rum på hytten.

Som ved et trylleslag kan vi, mellom trærne, se hytta. Vi får et rom, som vi deler med to andre.


Mot Gjevilvasshytta

Det fine været fortsetter - litt uvanlig med så mange flotte dager - så vi går mot Gjevilvasshytta. Ruta går igjen gjennom flere myrområder. Som vanlig går jeg først og har nettopp passert et lite mosefelt, da jeg hører Allis rope: «jeg sitter fast». Jeg går tilbake og ganske riktig, der står hun i gjørme til knærne. Helt ubevegelig - tynget ned av ryggsekken - med begge støvler dypt begravet i mudderet.
Nå, så ble jeg kvitt….!!!


Endelig er hun oppe

Det er jo ikke annet å gjøre enn å ta av seg ryggsekken, få løs Allis og så løfte henne opp. Men det er ikke så enkelt. Når tyngden legges over på den ene foten, synker den lenger ned. Jeg finner noen grener i skogen som jeg legger ved siden av kneet til Allis. På den måten kan hun komme opp på dem. Men buksene blir også sølete. Men pytt, vi skifter senere.


Norske høyfjellet

Vi går rundt sjøen og kommer forbi Vassendsetra. Videre langs sjøen, der vi passerer noen elver og ut på ettermiddagen er vi tilbake på Gjevilvasshytta. Trette og møkkete - men godt fornøyd etter flere flotte dager i det norske høyfjellet.


Ångårdsvatnet

Vi er kommet til turens «vendepunkt» og nå går det kun nedover. Oppe fra fjellet kan vi se Ångårdsvatnet på hele turen nedover. Det siste stykket fram til Bårdsgarden Turisthytte tilbakelegges på en liten grusvei. Vel fremme venter oss ren luksus!

Meld deg på vårt nyhetsbrev

På forsiden