Spania: Castilla y León (4)

Syd for León

Hvis man vil følge den samme ruten som denne, må man ta noen store sløyfer utenom byen León for å oppleve provinsen. Der finnes ikke mange severdigheter, men til gjengjeld ser man en masse delvis falleferdige landsbyer. De er ikke engang maleriske. Det er imidlertid veiene. Den første sløyfen opplever man som et (mare-) ritt langs smale veier i et svært kupert terreng. Stigningene er korte, men bratte.

Det er imidlertid ikke noe i veien med veidekket, da det faktisk er fin asfalt det meste av veien. Riktignok med litt kuler fra den flimrende sensommervarmen. Stort sett er det ingen vanskeligheter, hverken for bobiler eller campingvogner i landskapet.

Nord for León

Turen går mot nord for byen, der noen kalksteinsklipper rager godt opp og etterpå kan man, følge elveleiet mot syd igjen. Det er straks et helt annet landskap, som til tider er velpleid. Det gjelder også rasteplasser selv om det er en sidevei langs elven Orbigo, som er en av de større elvene i denne delen av Spania.

Det er tydelig å se, at de cantabriske fjellene lar betydelige vannmengder renne sydover i denne elven. Det fornemmer man bare ikke noe av om sommeren eller høsten, da vannstanden har sunket betydelig. Ved vår rasteplass oppleves elven nesten som en liten vannpytt, men så er det da også september måned. Orbigo har en lengde på 162 km og munner ut i den større elven Esla mot syd.

Hospital d´Orbigo

Sluttmål for denne dagen, er en mindre by med bare 1000 innbyggere midt i et forhenværende sumplandskap. Det kan man tydelig ane, når man nærmer seg byen gjennom et flatt landskap og en veldig kjedelig hovedvei. Broen over byens elv, er ikke den som romerne bygde i sin tid. Denne ble oppført i middelalderen.
Alle Pilegrimene til Santiago skal krysse broen og byens navn er oppstått ved at pilegrimene hadde behov for hvile og pleie, som de kunne få på klosterets sykehus.
Til broen knytter det seg en ganske spesiell historie. Ordene Paso Honoroso betyr en ridderlig tvekamp. I året 1434, i perioden mellom den 10.juli og 9. august hadde ridderen Suero de Quinones tatt pause midt på broen og utfordret alle pilegrimer til duell. Det ble imidlertid slik, at det bare var adelige personer, som ble utfordret. Det heter seg, at han ikke tapte en eneste duell og knakk 300 lanser på den tiden. Det sier vel også noe om den folkevandring, som også på den tiden var underveis langs Jakobsveien, når så mange adelige måtte lide denne skjebnen. Det sies imidlertid, at bare en av dem avgikk ved døden. Den daværende æreskodeksen forbød, at man skulle unngå en slik utfordring.

Hvis man undrer seg over det flate terrenget under broen med plass til mange parkerte biler, så skyldes det at ridderturneringen hvert år gjenopplives i juli måned. Her kan Don Sueros etterkommere slåss med sine lanser mens ridderfrøknene vifter med kulørte tørklær, eller eventuelt kaster dem rundt ridderen etter eget valg.

Campingplass

Hele området har bare en eneste campingplass. Campingplassen i byen har tatt navn etter den omtalte ridderlige herren Don Sueros. Det er en velstelt campingplass med asfalterte veier og plass til ca. 150 enheter. De fleste er fastliggere, som steller sine hager iherdig med masser av vann og fargerike hagedverger. Det er likevel alltid godt med plass til turister. Det er bare plane parseller, riktignok uten gress. Det er mange trær, som gir skygge, men også lar solen passere. De sanitære forholdene er helt up-to-date og det er kommunalt svømmebasseng og tennisbaner rett ved plassen, der det er gratis adgang.

Les mer på www.hospitaldeorbigo.com