Spania: På opplevelse i Sarria – (del 5)

Astorga

Har man forlatt Hospital d´Orbigo kommer man allerede etter 15 km til Astorga, som er et berømt valfartssted med bispepalass og en kjempemessig katedral midt i et tørt landskap. Lite pene motorveier dominerer sletten rundt Astorga. En hærskare av pilegrimer trasker ufortrødent ved siden av motorveien N-120 (senere N-VI), som vi foretrekker siden den er gratis å benytte seg av. I utkanten av sentrum, rett nedenfor den veldige bymuren, er det mulig å parkere.

Byen har sitt navn etter de keltisk-iberiske Asturierne, som hadde en mindre by på dette stedet. Kort før år 0 inntok romerne byen og utvant gull i de nærliggende fjellene. Byen ble kristnet under Vestgoterne og år 753 ble bispesetet opprettet. Et par hundre år senere oppsto pilegrimsferdene til Santiago de Compostela og det har byen siden da hatt stor glede av. Palasset hører den dag i dag til Spanias største bispeseter og hever seg høyt over bymuren. Sett fra parkeringsplassen synes den langt mer praktfull og større enn den bakenforliggende katedralen. Det er imidlertid et synsbedrag.

Man skal innfinne seg et godt stykke før kl. 11 om formiddagen, hvis man vil bese katedralen. Deretter er den stengt fram til etter middagsmessen.

Dramatikk på A-6

Fra Astorga til Ponteferrada bør man bruke motorveien (A-6). Det første stykke kan være nokså trøstesløst å kjøre, senere kommer man igjennom noen grønne åser, som er betydelig mer spennende å se på. På høyde med Ponteferrada er det igjen blitt nokså kjedelig. Deretter krysses provinsgrensen til Galicia og her opplevde vi litt av et drama. Motorveien var stengt og det var omkjøring via den gamle hovedveien Madrid-La Coruña. Så langt alt vel. Problemet var bare at man deretter hadde glemt å merke den videre omkjøringen og vi havnet sammen med andre trafikanter på en smal vei med 15 % stigning. Det var helt umulig å snu ekvipasjen.

Vi prøvde så å snu campingvognen for hånd, uten hell! Der var alt for bratt og vi kunne ikke holde den. Vi lot vogntog være vogntog midt i veien, og ingen gadd å hjelpe oss. Nedkjøringen så vi an til fots og det så ut som om vi kunne komme videre. Vi satte oss i bevegelse, men rundt den neste svingen var det feil vei igjen. Denne gang var det en blindvei, og den gikk bare videre til en avsidesliggende fjellandsby.

Utvei fra fadesen

Tilfeldigvis var det en liten, bratt oppkjørsel til en eng med sauer, den rygget vi opp på så langt som vi kunne, men en port sperret veien så vi ikke kunne få bilen bort fra veien. Vi lot nok en gang vogntog være vogntog og bestemte oss for å ta noe mat og en siesta. Det kom bare en enkelt bonde og 10-15 turister forbi i løpet av de neste par timene. Maten ble inntatt i skyggen innendørs, mens vi hadde en fantastisk utsikt til en bro med to adskilte motorveispor, den ene skulle vi ha kjørt på. Senere fant vi veien opp over denne imponerende broen over dalen. Vi fikk snudd campingvognen for hånd uten risiko for å falle ned i dalen. Nei, det er ikke helt sant, marginen var på én meter, og null autovern eller annen avsperring. Det var 150 m nesten loddrett ned fra kanten foran bilen!

Dagens mål: Sarria Camping

Turen videre mot Lugo var veldig, veldig fin. Motorveien snodde seg ut over stup og skar seg gjennom de største bakketoppene. Stigningene var over lange strekninger 7-9 %, men det gjorde bare kjøringen spennende. Ved Lugo svinger man ned langs en splitter ny vei, LU- 633.
Sarria er utenfor pilegrimenes rekker ikke særlig kjent, men er en hyggelig by med bare 18.000 innbyggere, 120 km øst for Santiago de Compostela. Det renner en liten elv igjennom byen og den heter faktisk Rio Sarria.

Campingplassen finner man ved å svinge til venstre inne i byen langs LU- 633, Calle de Calvo Sotelo, og etter en km til venstre på LU-5602. Det er en ganske smal vei ved navn Camino de Santiago a Triacastela. Man er på selve Jabobsveien! Fortsett 100 m til Crtra de Pintin.

Campingplassen ligger bak en innbydende fasade av kommunens restaurant. Det er også kommunen, som driver campingplassen. Det kommer ikke mange campingvogner eller bobiler. Til gjengjeld er det mange telt fra ”Le Pelegrinos”, pilegrimene. Det er en veldig rolig campingplass med grønne plener og bra med skygge under trærne. Det er rikelig med strømpåler og de sanitære forholdene er av det aller beste slaget. Alt er da også ganske nytt.

Les mer på www.campingviladesarria.com/home.html og www.sarriaturismo.com