Spania: Gjennom Galicia - nordspansk eventyr (6)
Portomarin
Beveger man seg ut fra Sarria langs den nokså stille landeveien LU-633 i retning mot Portomarin, som for de fleste er et ukjent sted, er det ikke de store opphisselsene, som preger ruten. Man får imidlertid noen fantastiske utsikter i retning mot de nordlige fjellene, et enkelt sted får man så vidt et glimt av havet mot nord. En liten søvnig landsby ved navn Pacios passeres. Navnet tyder på uendelig fred, noe som også er tilfellet. Elven Rio Loio skjærer seg dypt gjennom landskapet, med til dels avskårne bredder, men mest med en lav vannstand. Skrentene tyder på, at det på forsommeren er langt mer vann i elven. Om høsten ligner det et misligholdt landskap, som står i en grell kontrast til skiltet ved broen, som forteller at området er et refugium for faunaen. Hoderystende kan man så kjøre videre og til gjengjeld beundre utsikten fra broen over den neste elven, Rio Miño. Det er faktisk en stor oppdemmet sjø, som skal forsyne hele området med vann og strøm.
Portomarin er en stor mellomstasjon for pilegrimene langs Jakobsveien, som herfra kan følges til Santiago – også i bil.
Santiago de Compostela
Campingplassen er jo det første sted man skal oppsøke, når man som camper ankommer til Santiago. Den heter ”As Cancelas”.
Man kan ta bussen fra en holdeplass, 400 m fra campingplassen, reisetiden er bare 5 min. til Plaza Galizia, hvorfra man kan gå rett inn i Santiagos gamle kvarterer. Uansett årstid vil en strøm av pilegrimer gå igjennom gatene og man kan bare følge dem for å komme til katedralen. En stor plass foran denne er et fargerikt skue. Det er best å komme en tidlig formiddag og helst en søndag, da det velter inn med pilegrimer til fots, på sykkel eller på hesteryggen, kledd i tøy i alle regnbuens farger. Alle er glade og omfavner hverandre etter strabasene på den lange turen, noen har gått 875 km på apostlenes hester. Man kan tydelig se, at turstøvlene er skikkelig slitte og kirkens klokker kimer for hver gang pilegrimer nærmer seg katedralen.
Middagsmessen på søndagen er det store samlingspunktet, den store katedralen er fylt til randen av innbyggere og pilegrimer; også skandinaviske røster høres jevnlig. Et stort røkelseskar svinges av 5 munker inntil det når svimlende høyder, da man nesten er redd for at de vakre vinduene skal knuses. Denne prosedyren er imidlertid blitt gjennomført i mange hundre år, uten at noen eller noe er kommet til skade.
Kap Finisterre
Man har ikke vært i Galicia, hvis man ikke har besøkt Kap Finisterre, Verdens ende. Stedet er døpt slik, fordi det er Spanias vestligste punkt. Det var også her, at apostelen Jacob drev i land etter sin flukt fra Jerusalem. Stedet er derfor også det ultimative endepunkt for alle pilegrimene. Noen vandrer de siste 135 km fra Santiago ut hit, men mange tar også bussen. Helt ute ved fyret står kilometersteinen med tallet 0, som tilkjennegir at pilegrimene har nådd målet. Av dette framgår også, at det ikke er Santiago, som er sluttmålet for pilegrimsvandringen. Ute på klippene er det forskjellige plasser, der de glade vandrerne ofrer de slitte støvlene eller en svett skjorte ved å brenne dem.
Som alminnelig turist kan man oppleve dette skuespillet, men også beundre utsikten fra den forrevne kysten ut over Atlanterhavet. Et bilde av korset ute på kappet med et fyr i bakgrunnen gjør reisen fullendt for de fleste.
Camping As Cancelas
Resepsjonen ligger halvveis opp i innkjørselen, som har en stigningsprosent på ca. 18 % og det er ingen mulighet til å parkere ekvipasjen på siden eller før innkjøringen. Det er således ikke mulighet for å få litt fart når man skal opp bakken til tomten sin.
Bobiler har det mindre vanskelig enn caravanekvipasjer. ”As Cancelas” er en byplass og reklamerer ikke med annet. I tillegg til svømmebassenget finnes det ingen tilbud til barn, og det er ingen lekeplass for små barn. Det er til gjengjeld flotte sanitære forhold, men tøyvask må gjøres for hånd. Her kunne nok vaskemaskiner være en god ide, for mange turister har en lang tur bak seg og tøyvask er uunngåelig og påkrevd for mange.
Det er god bussforbindelse, kiosken på plassen er imidlertid bare åpen i høysesongen, det samme gjelder svømmebassenget. Det er også noen hyggelige små forretninger i nærheten, der man kan forsyne seg.