Hvordan få på plass bobilplasser
Oppstillingsplasser for bobiler er et brennhett tema. I Tyskland er «Stellplätze für Reisemobile» meget utbredt, og det finnes tusenvis av dem. Norge er som et utviklingsland å regne på dette området, men ting begynner heldigvis å skje.
Vi har så langt ikke funnet et felles norsk navn på plassene som alle i Norge bruker. Vegdirektoratet har valgt «bobilplass» så vi benytter dette fra nå av. Oddvar Opstvedt fra Haugesund har på eget initiativ opprettet en slik bobilplass og har fortalt Bobil og Caravan hvordan han gikk fram under prosessen. Det er en lang prosess, ikke minst stilles det krav både fra kommune og Vegdirektoratet. Vi må med en gang si at rik blir du ikke, og en del entusiasme er en stor fordel. Her er Oddvar Opstvedts historie om opprettelsen av ASK Bobilparkering, opprettet i 2009:
Greit utgangspunkt
Plassen ligger 100 meter fra E134 rundt fire mil øst for Haugesund. Ikke jordens navle, men aktuell for dem som vil se Vestlandet. Opstvedt startet med å ta kontakt med Statens Vegvesen for å høre om mulighetene for skilting og avkjørsel. I følge Oddvar ble han «svært godt mottatt», de var meget positive til at det ble etablert godkjente plasser. Slik at bobilparkering kom under «ordna» forhold.
Krav
Vegdirektoratet her et eget skilt for bobilplasser som vi ikke ser så ofte. Det er skilt 621 «Bobilplass». Og for å ta Vegdirektoratets egen definisjon: «Symbol 621 kan brukes for plasser som har minst åtte plasser som er spesielt beregnet for oppstilling av bobiler, og som ikke er beregnet for oppstilling av campingvogner. Dette kan være særskilte plasser i tilknytning til en campingplass, eller plasser reservert for bobilovernatting i eller i nærheten av bystrøk. Plassene skal ha vannforsyning og avfallsmottak, og skal ikke ha lengre avstand fra nærmeste mottaksanlegg for toalettavfall enn 3 km.» I tillegg måtte han bekoste skilt og montering for rundt 20 000 kroner. Visstnok kom kommunen på banen her, og han slapp med en egenandel på 5.000 kroner. Plassen var regulert til landbruksareal, og Oddvar fikk et møte med kommunen der han forklarte at han ville se om det var marked for en bobilplass. Han fikk så en dispensasjon fra kommuneplanen for ett år, som han utvidet to ganger senere. Oddvar hadde søkt om omregulering til turistformål, og da den nye kommuneplanen kom, søkte han om permanent løyve for bobilplassen. Samt fritak for krav om reguleringsplan. Grunnen for fritaket var at plassen ikke lå til sjø, og at det ikke var anmerkninger fra naboer den tiden han allerede hadde drevet. Søknaden ble innvilget, og nå var alt klart.
Bobilplassen
Oddvar Opstvedt og kona har en del år reist med bobil og sett forskjellige bobilplasser. De er derfor mer enn gjennomsnittlig interessert i saken. Først forkastet de egne «lommer» for parkering, de ønsket at grupper kunne komme og lage egne leirer. Terrenget skrånet, og det ble laget fire nivåer med plass for tre til fire biler i sin egen «leir». Er det treff, kan opp til 30 biler plasseres, eller rundt 20 biler når de styrer parkeringen selv. Angående betaling ble mange løsninger vurdert, blant annet betaling via mobiltelefon. Det ble for dyrt, og det enkleste systemet ble valgt. De stolte på bobilfolket, og det endte med «selvbetjening». Erfaringen med dette er udelt positiv, etter fem år har kun en eller to bobiler «glemt» å betale. Da grunnlaget for en slik plass i Vindafjord var usikker, startet de forsiktig. Fram med gravemaskin, vekk med jord og på med grus. Så opp med en strømsøyle på hvert nivå som også har vann. Videre et søppelstativ og en 1000 liter palletønne som WC-kassetten kan tømmes i. De fant snart ut at bobilfolket er avhengig av internett, så dette tilbys nå gratis. Og da plassen er helårsåpen, er en vannkran frostsikret til vinterbruk. Ekteparet Opstvedt vil gjerne få takke den lokale NCC foreningen. For et år siden spanderte de en grillhytte! Så i kaldt og ufyselig vær kan folk samles her. Oddvar forteller videre: – Selv om plassen er selvbetjent, prøver vi å stikke ned på plassen for å «drøse» med gjestene. Vi pleier også å ta en tur til plassen med bobilen for å kvalitetssikre den. Plassen blir benyttet av mange faste gjester fra Haugalandet, som kommer inn i helgene i vintersesongen, men også av norske og utenlandske «vanlige» bobilturister om sommeren. Som rabatt får de hver femte natt gratis. Prisen er 100 kroner pluss 30 kroner for strøm. Vann og internett er gratis. – All den tid vi ligger litt ute i periferien, uten noe bysentrum eller annet enn natur som attraksjon, er vi meget fornøyde med antall overnattinger som øker år for år. I overgangen august - september var antall overnattinger i år kommet opp i over 400. Som dere forstår, er det ingen gullgruve, men hva det gir oss å treffe alle de kjekke bobilturistene er uvurderlig, forteller Oddvar Opstvedt og avslutter med å si at han håper dette er til informasjon og inspirasjon for andre som grubler på om de skal starte en bobilplass. Mer informasjon på www.opstvedt.no og www.facebook.com/askbobilparkering. GPS N59.59936, E5.75695.
Sosial møteplass
Som ivrige bobilister har paret forsøkt å skape noe mer enn bare en bobilplass. I de fem sesongene de har drevet, har de hvert år enten hatt et treff, eller de har arrangert en bobiltur. Våren 2011 fikk de med 30 bobiler og reiste til Flåm for å besøke Ægir bryggeri. De fikk dispensasjon fra kommunen til å bruke parkeringsplassen i sentrum, selv om det til vanlig er forbudt å overnatte der. Kraftlaget ordnet med strøm. I høst var det treff på plassen med 32 biler. Da ble det feiret at NCC avdeling Haugaland og omegn hadde spandert grillhytte på plassen. På treffet var det felles fjelltur til inntaket for det lokale kraftverket der egenbrygget øl lå til kjøling. Så var det bedriftsbesøk på Granberg Garveri, et av landets siste garverier. Senere linedanskurs, gratislotteri, ølsmaking og grilling, og enda senere på kvelden ble det musikk og dans i partyteltet. Det er imponerende hva Oddvar og Marianne har fått til. De har etablert like mye en sosial virksomhet som en forretningsvirksomhet. Vi håper det gir inspirasjon til flere som har en slik mulighet. De fleste forventer at kommunen skal ta et slikt initiativ. Men privat kan man også sette i gang, og om ikke alt ligger til rette, hvorfor ikke starte i tett samarbeid med kommunen?