"Lyckliga gatan"

Alle vil vi ha det behagelig på tur, og noen av oss er villig til å bruke litt ekstra krefter og penger på kjøreopplevelsen. Derfor har vi gjort en test av AL-KOs nye løsninger for å se om de gir ønsket effekt og om de er verdt pengene. 

Komfortfremmende

AL-KO har en lang historie med såkalt komfortfremmende produkter for bobiler. Delvis deres egne chassis, delvis ulike typer fjæringssystem. Så langt har produktporteføljen vært rettet mot tradisjonelle bobiler, men nå lanseres det produkter kun beregnet på bybobiler, eller bobil-innredede kassebiler. 

Produktet har vært presentert på messer, men responsen i markedet har vært lunken, noe jeg synes er litt merkelig da bybobiler er i skuddet som aldri før. 

AL-KO ACS

Denne løsningen har vært på markedet en tid til vanlige bobiler, og vi har presentert og testet produktet i utgave 6-2015. ACS er et fjærbein for forstillingen som erstatter Fiats originale fjærbein. Støtdemperen har en annen karakter enn originaldemperen og det gjelder også spiralfjæra. Målet med ACS er: Raskere styrerespons, mindre vibrasjoner i rattet, økt kjørekomfort og mer stabil bobil ved nedbremsning (bilen skal ikke neie som med originalfjæringen).

ARS Rear suspension

Dette er et helt nytt produkt i AL-KOs sortiment. Normalt er Fiats bakaksel utstyrt med støtdemper, bladfjærer og gjennomslagsgummi. I ARS-pakken ligger det en ny demper med en annen karakter enn den originale. Et noe kortere og mykere gjennomslagsgummi og en spiralfjær som tres over gjennomslagsgummien.

Målet med ARS er å få bort rykkingen i lengderetning som ofte preger bybobilers kjøreopplevelse. ARS vil også gi mindre risting i bilen på dårlig underlag, og man skal oppleve generelt bedre komfort.

Forberedelser

En fullastet bobil utsettes kontinuerlig for maksimal vekt. Derfor startet vi denne testen på vekten. Originalt veier bilen 3010 kilo, fordelt på forakslingens 1579 kg og bakakselens 1431 kg. Vi lastet inn litt under 300 kilo bak i bilen til vi fikk bakakselvekten 1726 kilo. Med to voksne foran veide da bilen eksakt 3500 kilo, uten at noen av akslingene ble overlastet. 

På forhånd hadde vi plukket ut en egnet vegbit, omtrent fem mil lang, som er blanding av motorvei, svingete småvei, grusvei med “vaskebrett” og “potethull”, pluss en strekning med gammel sprukket asfalt. Også en jernbaneovergang var med på ruten, en kjent utfordring for alle chassis.

Kjøreopplevlsen

Først kjørte jeg bilen original. Uten modifiseringer rister det en hel del på grusvei og sprukket asfalt. Det smeller i hele bilen når jeg havner i hullene på grusveien. I svingene må man kjempe for at bilen skal holde ønsket kurs, men den lar seg håndtere og kjennes ganske så velbalansert. På motorveien oppleves en viss rykking i kjøreretning, og i vindbygene må man kompensere med rattet. Representanten for AL-KO som var med i bilen er merkbart nervøs.

– Bilen går litt for bra, hører jeg han si når han tar en krapp sving i alt for høy fart for min smak.

Med ARS

På neste tur forsvinner en hel del av den ristingen vi tidligere opplevde. På grusvei minker de markant. De er ikke borte, men de oppleves betydelig mer dempet. Den sprukne asfalten merker vi ikke noe på i det hele tatt, den “svelger” det nymonterte ARS-systemet.

På motorveien er rykkingen vesentlig mindre, bakenden har helt klart roet seg betraktelig. Forskjellen er stor. På den svingete veien er forskjellen på veigrep ikke dramatisk, men komforten er bedre. Og reptilhjernen skriker ikke like høyt når vi tar en sving en anelse for fort. Den subjektive opplevelsen er at det går litt tryggere.

Men all ære for den økte komforten kan ikke ARS ta. På vei til testrunde to kjørte vi forbi et profesjonelt dekkfirma og fikk de til å sjekke dekktrykket. Det lå på 4,5 kilo på alle fire dekk. Jeg tok en titt på klistremerket i dørstolpen: Anbefalt dekktrykk 5,5 kilo.

Det er alt for høyt mente de som jobbet med dekk, og justerte trykket til 3,5 kilo bak og 2,8 foran. Det er korrekt trykk for en transportbil som går med full last, fortalte de.

Kjøreopplevelsen med acs

Bobilen oppfører seg betydelig roligere på motorveien, veistøyen er minsket. Vindfølsomheten er nesten borte, og de små vibrasjonene i rattet er såpass redusert at man ikke tenker på det. 

Kjøringen på grusvei er betydelig roligere og ristingen ikke lenger forstyrrende. Dype hull i grusveier svelges uten at det smeller i karosseriet.

På den svingete veien holdt vi godt og vel 20 km/t høyere fart ved inngangen til svingene. Bilen oppleves som mer villig og er lettere å styre i svingene.

Når vi stopper å presse bilen og går over til rolig bobil-lunkekjøring blir det lett å nyte turen. Det er slik man ønsker at alle bobiler oppfører seg på veien, trygt, stille og letthåndterlig.

Jeg synes

At bobilen skulle få høyere komfort var jeg overbevist om, men at det skulle bli så stor forskjell var en overraskelse. Støyreduksjonen var jeg ikke forberedt på i det hele tatt. Lite veistøy handler også om komfort.

Ingen kjører sin bobil slik vi gjorde under testen. Men, skal man finne forskjellene blir det tydeligst om man presser bilen. Med dette sagt så var det under den rolige kjøringen som jeg ble mest imponert av bilens oppførsel. Jeg vil påstå at denne testbilen er Nordens mest behagelige bybobil.

Da jeg leverte tilbake bilen etter testen var jeg alene i bilen, og hadde fjernet de 300 ekstra kiloene som bilen fikk til testen. Tilsammen var bilen 400 kilo lettere, og jeg fikk en enda bedre opplevelse av komfort. Det er først og fremst bakenden på bilen som får lenger fjæringsvei og dermed opptrer som mykere. 

I etterkant tenker jeg man kanskje burde vurdert å kappe gjennomslagsgummien en centimeter for å gi fjæren litt mer spillerom - også med full last. Spørsmålet ble videresendt til AL-KOs ingeniører på hovedkontoret i Tyskland, og de bekreftet at man kan kappe for å få et par centimeters spillerom.

Er det verdt pengene?

Det koster en slant med penger å gjøre denne operasjonen. Noen fast pris finnes ikke, verkstedet må gi et tilbud, men jeg kan gi en indikasjon:

ARS tar maksimalt en time for verkstedet å montere, totalpris med deler bør derfor havne under 10 000 kr. ACS er en større operasjon, regn med to timer for en rutinert mekaniker. Delene er også dyrere, så regn med 20 000 kr.

ARS er absolutt verdt pengene, mener jeg. Alle bybobiler på Fiats lightchassis burde ha det montert som standard. ACS med sin høye prislapp blir trolig for dyr for de fleste, men man kan jo ta det i etapper, først ARS, deretter ACS. For selv om ACS er dyrt, er jeg overbevist om at du aldri vil angre på å ha montert det.