Full gass!

På slutten av 70-tallet lanserte BP en type 6 kg aluminiumsflaske over hele Europa. Et bra tiltak og undertegnede hoppet på. Men etter hvert ble de mer og mer vanskelig å få fatt i, og i dag er de vel helt borte. 

I Norge er de vanligste tilkoplingene til gassflasken påtrykksventil og industrikopling. Nye biler og vogner kommer til landet stort sett med tysk kopling for tyske gassflasker. Disse byttes deretter ut her. 

I dag monteres vanligvis trykkregulatoren på veggen bak flaskene i gasskassen. Herfra går høytrykksslanger ut til flaskene, med flasketilkoplingen ferdig presset på. 

I Tyskland er det forbudt med løse slanger og slangeklemmer i begge ender. I Tyskland må også trykkregulator byttes hvert tiende år, slanger hvert femte. Her er det pressnipler i metall som gjelder i begge ender. Anlegget testes hvert annet år. I Norge svever alt dette i løse luften. 

Tidligere skulle også gassflasker trykkprøves med visse mellomrom. Det er det ikke mange som bryr seg om i dag. Dette på godt og ondt. 

Deilig å slippe påbud om kontroll av gassanlegget, men mange gamle biler og vogner kjører rundt med farlige gassanlegg. Heldigvis skjer det ikke ofte større ulykker. Da ville myndighetene våkne. 

Sikkerhet

Undertegnede har bygget hundrevis av campingbiler med gassanlegg siden 1981. Denne artikkelen er skrevet i samråd med Jarle Hansen, importør i Norge av Truma og Alde - begge systemer som benytter gass. Vi er begge enige om at uten fagkunnskap, bør man avstå fra fantasifulle nyvinninger på gassfronten. Hold deg til standardkoplinger uten for mange overganger, og uten forgreninger. 

Gasslangen kommer fra regulatoren på veggen i gasskassen, går maks gjennom en overgang og så rett på flasken. Det er vårt råd etter mange år i bransjen. Mange overganger/kuplinger har samme gjenger som tilkoplingen på de tyske flaskene. De kan skrus sammen, men hører ikke sammen. 

Vær oppmerksom på at det skal sitte pakning på den ene delen, og at innenfor pakningen skal metallsylindrene passe i hverandre. Kun pakningene skal tette, ikke metallet innenfor. 

Viktige fakta

Det er greit å vite at propanflasker ikke eksploderer. Dette skulle man kanskje tro, ifølge diverse oppslag i tabloidpressen. Propan er forøvrig ikke giftig. 

Flaskene har en ventil som åpnes ved høyt trykk, og som slipper gassen ut. Dette gir en stor flamme fra flasken, men vi vet om folk som har klart å dreie flasken liggende ved å sparke til den, slik at flammen ikke traff noe brennbart og skaden ble minimal. 

Ved dødsulykker i vogner eller bobiler, er dette på grunn av giftig karbondioksyd som oppstår når åpen flamme brenner med for lite oksygen, for eksempel ved bruk av kokebluss til oppvarming. Ved bruk av påtrykksregulator har vi flere ganger opplevd lekkasjer. Vi anser dette som mindre trygt enn industrikopling. Farlig vil vi imidlertid ikke si det er, så lenge flaskene oppbevares i lukket rom med lufting ned og ut. 

At hytteeiere tør å oppbevare gassflasken i kjøkkenbenken, er en annen sak. Den skal utenfor hytteveggen.   

System      

I Norge har vi i mange år brukt flasker med påtrykksregulator. De har en krave som presses ned og fester regulatoren på flasken. De har også innebygget trykkregulator som reduserer trykket ut til 30 millibar. På denne monteres en 10 mm slange med slangenippel. Meget vanlig system tidligere, men benyttes i dag mest på hytter, til grill og på campingvogner som stort sett står i ro. På moderne bobiler sitter som sagt gjerne regulatoren på veggen, og på denne typen flaske sitter en påtrykksventil som ikke regulerer trykket. På denne påtrykksventilen er det gjenger som på en tysk gassflaske, men tilkoplingen for den tyske flasken passer likevel ikke (se bilder) og må ikke brukes.  

Et godt råd

Selv om bobiler og vogner konverteres til norske systemer i Norge, virker det som de fleste kommer med det tyske systemet komplett levert til norsk forhandler. Om bilen kommer til landet med tysk tilkopling, er det en mulighet å be om å få beholde dette og skaffe overgang til norsk industrikopling og norsk påtrykksventil. Da kan du benytte tre flasketyper: To norske, pluss tysk. Men ikke nok med det, om du skaffer et sett med overganger fra Truma (fire stykk), så har du også tilkobling til flasker fra Campingaz Int. 

Men for å fylle må du inn på de store gassentralene. Caravanforhandlere og bensinstasjoner bytter bare flaskene. Altså, tyske flasker er lettest å fylle og å bytte. Norske flasker med overgang til tysk tilkopling er lettest å få fylt. Fram til 2003 benyttet Tyskland 50 mbar gasstrykk, i dag er 30 mbar benyttet over hele Europa. Med 50 mbar fikk mange en overraskelse ved bruktimport fra Tyskland. Det er ikke farlig å sette 30 mbar på et anlegg beregnet på høyere trykk, men gass og luft skal blandes i et bestemt forhold og dette blir da litt feil ved endret gasstrykk. Forbrenningen blir ikke riktig. 

Nødløsning

De blå flaskene fra Campingaz er på 2,8 kg gass og gassen er butan. Det betyr at gassen er lite samarbeidsvillig i kuldegrader. Men om du drar sørover i Europa, kanskje ikke midt på vinteren, gjør de nytten. Flaskene er rimelige i innkjøp, gassen er billig - og ikke minst, du får byttet dem i annenhver melkebutikk i Sør-Europa (lett overdrevet). Altså ved lengre opphold i Syden er dette et godt alternativ, og du kan bytte mellom disse og dine «vanlige» flasker. Ved å bruke tyske flasker som er de mest utbredte, er disse de som er lettest å få fylt rundt forbi. Med overgang fra påtrykksventil til tysk flasketilkopling vil det være like lett å få fylt en norsk flaske av denne typen. I likhet med Danmark benyttes det her på berget mest flasker med påtrykksventil, i Sverige er industrikoplingen mest utbredt. Siden Campingaz har et så utbredt salgsnett for sine flasker i Europa, henvendte vi oss til firmaet i Frankrike med spørsmål om hvorfor de ikke produserer 11 kg gassflasker. Vi ble lovet et snarlig svar, men har ikke hørt noe siden.

Fyll selv

For oss som bor i Oslo finnes flere LPG (Liquefied petroleum gas) -stasjoner og det finnes i dag mange rundt om i landet. Der kan du fylle gassflasker for selvfylling, eller gasstank selv. Det er rimelig og raskt. Men igjen er overganger kjekt å ha. Den vanligste er den tyske med gjenger, den norske har en bajonettfatning og så finnes en for andre land i Europa. Disse flaskene rommer 11 kg som de andre, har samme utvendige mål, og en flottør som stenger når det er 80% fullt, og en annen flottør som viser mengden gass på et viserinstrument. Skal du på langtur lønner det seg å etterfylle flaskene før avreise, du betaler jo bare for det du fyller. Noen uker på farten sommerstid uten behov for varme, vil 2 x 11 kg gass være tilstrekkelig til hele turen, særlig om 230 V benyttes ved lengre opphold underveis.