Kåseri: Harald camper: Statistikk takk | Din Fritid
Kåseri: Harald camper

Statistikk takk

Hva kan skj‌e når en helt uerfaren campingvogneier kjøper en gammel campingvogn? Det er mye å lære, og rom for mange betraktninger på veien for å bli en fullverdig caravanist. Bli med på Haralds campingreise!

Noen liker tall i kolonner. Slik ble det til at jeg satt og koset meg med en artikkel i Bobil & Caravan  nr. 1, 2017. Det handlet om en historisk høy andel nyregistrerte bobiler i 2016. All time high, som det heter. Makeløst.

Med en viss faglig bakgrunn elsker jeg slike saker. Det vil si, ikke tallene i seg selv, men det som skjer når man begynner å grave seg ned i materialet, lage litt «kjøtt og blod» ut av tørre tall - og deretter fabulere litt.

Statistikk er interessant og kan i tillegg være ytterst morsomt. En av de kjente historiene er fremført av tegneren og forfatteren Kjell Aukrust. Han med Flåklypa, altså. Han hadde en bror, i bøkene bare omtalt som «bror min». Det er vel i ettertid uklart om Odd Aukrust er mer kjent som «bror min» enn som mangeårig forskningssjef og forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå. Allerede som liten gutt hadde «bror min» en hang til tall. Han leste i avisen at norske rekrutter år for år hadde blitt stadig litt høyere. Ut fra dette tallmaterialet regnet den unge Odd seg til at gjennomsnittshøyden på bondehæren ved slaget på Stiklestad var om lag 60 centimeter.

Men det var altså nybilsalget som imponerte meg, mer enn knøttsmå vikinger som kavet rundt i gresset i Nord-Trøndelag for 1000 år siden. Tenke seg til: I 2016 ble det nyregistrert 3 052 bobiler i Norge. Økningen i forhold til 2015 var på litt over 10 prosent. Når vi i tillegg vet at det allerede er om lag 41 300 registrerte bobiler og drøyt 114 000 campingvogner i Norge, maner det til ettertanke. Vi snakker tross alt om et land med bare 5,2 millioner innbyggere. Det betyr, sånn grovt regnet, at hver 40. nordmann eier en registrert campingbil eller campingvogn. Da ser vi bort fra en betydelig mengde vogner som står uten skilt her og der. 

Litt lengre ned i tallmaterialet fremgår at den største økningen i antall bobiler er doninger på over 3,5 tonn. Hovedgruppen som handler bobiler er 50+, har trygg og god økonomi og synes ikke å være påvirket av kortsiktige økonomiske svingninger. Den gjennomsnittlige bobileier er 59 år. Nettopp dette er ingen bombe. Vi ser dem hver dag i trafikken: Pensjonistektepar som har byttet ut ungdommens VW-kasse med en strøken og komfortabel bobil i millionklassen.

Campingvogner er i 2016 litt mer på stedet hvil, men volumet er likevel ikke verst: 2 600 nyregistrerte vogner er om lag det samme som året før.  Det er først og fremst de yngre (les: de med litt smalere lommebok) som kjøper campingvogn, og ofte brukte vogner. Totalt skiftet 22 400 campingvogner eiere i 2016. Det er 10 prosent opp i forhold til i fjor. 

 

 

Vi blir stadig flere mennesker i dette landet, og vi blir eldre: Det er nå en forventet gjennomsnittlig levealder på 80,6 år for menn og 84,2 år for kvinner. Befolkningsøkningen er imidlertid prosentvis ikke i nærheten av økningen i bobiler. I et gitt scenario (og dersom vi bruker metodene til den unge Aukrust), så vil vi med 10 prosent årlig økning i antall bobiler se konturene av en fremtid der veiene fylles av en bobilarmada med ungdommelige, spreke pensjonister som reker land og strand rundt med store, tunge (og dyre) vogner. Bare pass på: Den gamle hippie-generasjonen «rir» igjen.

Men så er det alltid noen særinger som ligger i ytterkanten av alle idealtypebeskrivelser og alt som er gjennomsnittlig. Det er for eksempel her vi kommer inn og ødelegger hele statistikken. Vi begge er i kategorien voksne og har romslig økonomi. Likevel hadde vi i 2016 kun en liten campingvogn fra 1992. 

Muligens bringer det litt mer orden i systemet at vi i 2017 solgte den gamle vogna og kjøpte en ny og større, men altså like fullt en campingvogn og ingen dyr campingbil. Det hjelper nok heller ikke på statistikken at vi ikke reker land og strand rundt. Vår campingvogn står fortsatt aldeles i ro, bak en garasje, oppi en dal, ved siden av vrinskende hester på den ene siden og vakre fjell på den andre. Så gjennomsnittlig er vi langt i fra.

Men blås i det. Vi tar en kopp kaffe og bryr oss ikke en døyt om gjennomsnitts-statistikker. For alle vet jo at den som ligger med beina inne i en stekeovn og hodet i en fryseboks, har det gjennomsnittlig svært bra, temperaturmessig.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Emneord: 
Finnes i utgave: 

På forsiden