Kreativ innredning

– Her er det skoforbud! Skoene må etterlates på siste stigtrinn. Musikk må jeg ha, så det er installert et lydanlegg med åtte høyttalere og subwoofer. Her er også ekstra isolasjon, skinn på gulvet, tv, internett, ekstra kupévarmer, mikro, kjøleskap og en god seng, forteller en fornøyd Gjermund Haugom. 

– Det eneste jeg mangler er do og dusj, men jeg har alt annet jeg trenger for kjøring, søvn og hvile, utdyper sjåføren.

– Jeg har kjørt det meste av store biler. Nå jobber jeg med spesialtransport. Det blir rundt 100 000 kilometer i året.

Lidenskap

En godt kjent aktør i tungtransportbransjen er Graarud Spesialtransport i Fredrikstad. De er viden kjent for sine motivlakkerte og flott oppbygde biler, og har vunnet flere priser. Når Din Fritid kommer på besøk treffer vi sjåfør Gjermund Haugom, som gjerne viser frem og forklarer:

– For oss er ikke dette en jobb, det er en livsstil. Alle kan se på eiernes biler om det er en «vanlig» jobb eller om det slik som hos oss: En lidenskap. Bilene våre blir tatt godt vare på. De er dekorert utvendig, og innvendig har de fått sitt eget design. 

Vi velger selv tema. Jeg har valgt “The Quick and the Dead”, en film fra 1995 med Sharon Stone, forteller en stolt Gjermund til Din Fritid.

– Bilene er lakkert og dekorert i Sverige og innredningen er utført i Danmark. Det koster ganske mye penger. På min bil snakker vi om lakkering til 160 000 og innredning til 110 000. Jeg kan bestemme hvordan arbeidsplassen min skal se ut, og er glad i bilen min. Vil helst aldri gi slipp på den, så den blir passet godt på. Dette er moro!

– Har du et praktisk tips til bobilfolket der ute?

– Jeg tenker vi hadde fått litt bedre flyt om bobilturistene brukte speilene mer, det er viktig å ikke bare nyte utsikten! 

Interiør til inspirasjon?

Din Fritid forflytter seg fra Fredrikstad til Hønefoss, hvor vi møter daglig leder i MP Truckdesign, Henjo Maliepaard. Han har jobbet som sjåfør på langtransport i mange år. For tre år siden flyttet han til Norge. Han har alltid vært opptatt av at arbeidsplassen hans, trekkvogna, skal være et trivelig arbeidsmiljø. Derfor har han innredet sjåførhytta etter personlig smak og behov. Da han så at mange lastebileiere sendte bilene sine utenlands for oppgradering og styling av interiør og eksteriør, hoppet Henjo av sjåførlivet og startet opp eget firma som tilbyr design av førerhuset.

– Vi innreder sjåførdelen og sengeområdet. Da monterer vi gjerne led-lys i alle farger, lydanlegg, videoanlegg, kjøleskap, mikrobølgeovn og en liten fryser. Vi fikser ulike typer trekk og paddinger, i alle farger og materialer. Ønskes det aircondition som fungerer også når motoren ikke er i gang, leverer vi også det, forteller Henjo til Din Fritid.

– Da jeg jobbet som sjåfør kjørte jeg mye mellom Nederland og Russland. Det kunne bli 12 uker sammenhengende i bilen, så trivselen er viktig. Her jobber en, spiser, hviler og sover. Dusj hadde jeg ikke, men en finner alltid muligheter. Enkelte installerer utvending dusj, forteller Henjo.

En investering

En typisk ombygging koster fort en del penger, alt etter hvor omfattende oppdraget er. Startprisen ligger gjerne på 40-50 000 kroner. Noen sjåfører betaler for jobben selv. Men det er også mange firmaer som tar regningen og ser på «oppussingen» som en investering i godt arbeidsmiljø.

– Nå innreder vi én ny lastebil i uken. Det er veldig populært, så vi har for tiden fire måneders ventetid, smiler en travel Henjo mens han demonterer setene i en helt ny Scania.

Kjører både bobil og vogntog

Han har flere overnattingsdøgn i lastebilen enn i bobilen. Gjennom over 40 år som sjåfør på store vogntog, med hele Europa som arbeidsplass, har bobileier Morten Engmann fra Horten fått mye erfaring med livet på hjul - i dobbel forstand.

– Det begynte rundt 1980. Hele slekta mi var i bransjen. Far, bror og fettere jobbet som sjåfører. Jeg behøvde ikke å lære noe på skolen, for det var sjåfør jeg skulle bli. Den gang måtte jeg vente til jeg ble 20 år før jeg fikk lastebillappen, så jeg tok hyre på sjøen da jeg var 16 år. Så snart jeg hadde førerkortet på plass, begynte jeg å kjøre i hele Europa. Kjørte også turer til det tidligere Øst-Europa, Syria og Tyrkia. Mange ganger bodde jeg i lastebilen 5-6 uker av gangen. Jeg jobbet lenge for Sties Thermo Transport, og en tur kunne være fra Alta til Italia og tilbake, flere ganger uten å komme hjemom. Vi visste ikke om noe annet den gang. Jeg har alltid elsket jobben min og gjør det fortsatt, forteller 60-åringen engasjert til Din Fritid.

Nå jobber Morten lokalt i Østlandsområdet med sin spesialkranbil. Det gir fritid i helgene, flere normale dager og mer tid til bobilen og familien.

– Selv med kranbilen må jeg sove mye i bilen. Det er enkle boforhold i lastebilen, men på byggeplasser i dag er det ordnede forhold med dusj og sanitæranlegg.

– Når jeg kommer hjem på fredagen, har samboer Mette gjort klart for tur med bobilen. Jeg rygger inn lastebilen, parkerer og går rett over i bobilen. Og der er det Mette som er sjef. Hun vet alt om bobilen og ordner det som skal til. Jeg vet ikke engang hvordan jeg får opp parabolen. 

Aldri lei

Motor, strøm og drivverk tar jeg meg av, resten er hennes ansvar. Når det gjelder lastebilen har jeg studert alle detaljer og kan det meste om den. Favoritt-bobilturen er den årlige turen til Holland og tulipanblomstringen. Ellers er vi på tur hver helg hele året - så ofte vi kan. 

Utrente bobilsjåfører

– Sett fra sjåførplassen min i lastebilen synes jeg det er mange som ikke burde kjørt bobil. Det er tydelig at kjøretøyet er for stort for dem og at de ikke har nok trening. Det er spesielt lett å se når de har problemer med å parkere. De er vant til sin lille personbil. Min anbefaling er å trene! Finn en stor, åpen plass og jobb med å bli trygg på håndteringen av bobilen. Fra førerhuset i lastebilen ser jeg “ned” på de som kjører bobil, ja, også på personbiler, og ser ofte at passasjeren sitter med bena på dashbordet. Dette er livsfarlig! Gjør noen slik hos meg nekter jeg å kjøre, sier Morten bestemt.

– Mange bobilsjåfører er flinke, de ser i speilet og slipper andre forbi. Som yrkessjåfør må jeg følge kjøre- og hviletid. I Norge er det få rasteplasser, og der oppfordrer jeg bobilfolket til å ta hensyn, slik at det blir plass til alle. 

– Jeg husker godt fra noen år tilbake at jeg kjørte gamleveien langs Hardangerfjorden på turer til og fra Bergen. Flere ganger måtte jeg ut av lastebilen for å hjelpe turister med campingvogn. Noen ganger tok jeg over ryggingen eller hjalp til å hekte av campingvogna og trillet den tilbake slik at jeg kunne passere, minnes Morten Engmann med et smil.