En bobilførers største mareritt

Dette er ikke en tenkt situasjon. Dette skjedde meg i sommer, og jeg kan love deg at høy puls var inkludert.

Jeg lå som sagt i god fart på firefelts motorvei, da det som ikke skal skje, skjedde. I løpet av et brøkdels sekund falt frontsjalusien ned, og hele frontruta var dekket. Det skjedde uten forvarsel i 110 km/t, og jeg så rett og slett ingen ting fremover, skimtet kun autovernet i sidevinduene.

Rød sone

Dette var en transportetappe som jeg gjorde alene i bobilen. Den helintegrerte bobilen har frontruten så langt unna førerplassen at det var umulig å få tak i gardina, mens jeg holdt i rattet. Gode råd var dyre. Instinktivt trykket jeg på nødblinken. Så bremser jeg sakte ned, samtidig som jeg brukte all min oppmerksomhet på å holde meg i kjørebanen.

Pulsen gikk i rød sone, og svetten kommer umiddelbart. Det tok ikke mange sekunder før den første traileren koster forbi meg i venstre felt, samtidig som jeg forsøker å ikke komme borti autovernet på høyre side eller over i venstre kjørefelt.

Autovernet var så lavt at jeg ikke kunne se det i sidevinduet fra plassen i førersetet. Jeg krysset fingrene for at jeg ikke skulle komme for nær. Det føles som at pulsen øker enda et hakk, og jeg kjenner kroppen forberede seg på at noen skal kjøre på meg bakfra.

Mareritt

Flere biler passerer på venstre side og jeg befinner meg midt i et mareritt. Heldigvis var det lite svinger på veien der uhellet skjedde, og jeg fikk omsider sakket farten helt ned og stoppet bobilen helt opp i motorveiens høyre felt. Alle biler som kom bak meg, var dermed tvunget over i venstre fil. Jeg måtte bare håpe og satse på at alle så at jeg stod midt i høyre kjørebane. Fartsgrensen på strekningen var som sagt 130 km/t.

Raskt var det av med bilbeltet så jeg kunne strekke meg frem til frontruta og få blendingsgardinen opp på plass igjen, før jeg kunne fortsette videre. Disse sekundene med bobilen helt i ro føltes som en evighet… På første mulige avkjøring svingte jeg inn og fikk ned pulsen. Samtidig ble blendinggardinens opphengsbrakett nøye gjennomgått. For sikkerhets skyld sikret jeg den ved å binde den opp med en ledningsbit.

Hvordan?

Noe skjelven, og med ny t-skjorte kunne jeg fortsette turen nordover og prise meg lykkelig over at det ikke var min tur akkurat den dagen. For så alvorlig opplevde jeg situasjonen. Sjansen for en alvorlig ulykke ved en slik hendelse vil jeg antyde til å ligge på godt over 95%. Se for deg at det samme hadde skjedd mens du kjører ned en svingete fjellvei eller i tett bytrafikk! Man kan ikke forvente å være så heldig som jeg var denne junidagen sist sommer.

Dette var en testbil og jeg konfronterte naturligvis produsenten av bobilen da jeg kom tilbake til fabrikken. De tok øyeblikkelig bobilen inn til kontroll for å se nærmere på problemet. Det ble tydelig at en slik feil kan oppstå, og gardina ikke blir plassert helt riktig i låsen. Det er ingen ekstra sikring, som forhindrer at gardina kan skli helt ned og dekke til hele frontruta. Frontgardinen var montert i en helintegrert Itineo, men også andre produsenter benytter den samme gardinen som lages av en underleverandør.

Forbedret?

Under årets første messe i Stuttgart var det derfor naturlig at vi gikk innom produsenten for å sjekke om det var blitt gjort utbedringer. Skuffet kunne vi konstatere at det ikke var tilfelle. På noen utstilte modeller var det satt på et klistremerke, som er langt fra godt nok etter vår mening.