I H.C. Andersens fotspor til danske herregårder – del 3

Ruten Møns Klint – Præstø

Å kjøre ned fra Høje Møn er nesten som en lang rutsjebane, spesielt hvis man følger den smale veien over Liselund. Man skal være oppmerksom på motkommende trafikk og holde seg godt ut på høyre side av veien. Opp og ned – opp og ned. Vi har solen i ryggen denne deilige morgenen og ser denne uendelige rekken av bakketopper foran oss. Helt ned til Borre by – så må også vi følge den slagne landevei mot vest. I Keldby stopper vi for å se enda en kirke med praktfulle kalkmalerier. Før vi går inn i kirken blir vi møtt av et forunderlig syn: et tre, som ryker som en skorstein.

Vi spør graveren ut, for vi har aldri sett noe lignende. Det viser seg at treet er hult og en turist har kastet en sigarettsneip inn i et hull ved treets rot. Maken til tankeløshet skal man lete lenge etter, for naturligvis er treet tørt innvendig og en haug med tørre blader i bunn av treet får ilden til å blusse opp. Brannvesenet kommer raskt til stede, da graverens pulverapparat ikke er stort nok til å slukke flammen, så de fyller hele treet med skum via ”skorsteinen”. Så må tiden vise om det gamle treet kan tåle den blandingen.

Den vestlige delen av Møn er mer udramatisk, men vi nyter et fantastisk syn over Bøgestrømmen, der hvite seil snor seg gjennom gjennom seiltrasseen som perler på en snor. Snart krysser vi den vakre Dronning Alexandrines Bro ved Kalvehave og er igjen landfast med Sjelland. Det blir nok HCA-turens korteste etappe, for vi svinger snart inn på campingplassen i Præstø. Kjøreturen forbi halvøya Jungshoved er imidlertid langt fra usjarmerende og kan gi anledning til en hel del avstikkere. Det er historisk land, for det var her at Svend Gønge og hans tapre venner holdt stand ganske lenge mot svenskene.

Præstø Camping

Campingplassen kan ikke skryte av stor natur på plassen. Jeg vil derimot betegne den som en fredfull have nesten i sentrum av en av landets vakreste byer, som har bevart sitt gamle kjøpstadspreg. Bare det nye butikksenteret og de omkringliggende rekkehusfeltene gjør at man ikke føler oss hensatt til et miljø for 150 år siden, altså på H.C. Andersens tid.

Jeg vil ikke påstå at campingplassen virker like gammel, men de sanitære anleggene i den gamle bygningen kunne nok trenge en liten oppgradering. Dette blir imidlertid kompensert med oppføringen av en ny bygning med moderne familierom. Heller ikke det altfor lite og gammeldagse kjøkkenet kan imidlertid frata plassen det trivelige inntrykket av en have langs en vakker elv. Vi er heller ikke de eneste turistene på plassen, både hollendere, franskmenn og italienere har funnet fram til den, til tross for en beliggenhet, som må sies å være litt utenfor alfarvei. Men plassen er et glimrende utgangspunkt for utflukter til noen av H.C. Andersens mest produktive steder.

Nysø Herregård

Nysø Herregård
Den ligger vis a vis Præstø by og det var hit Andersen søkte. Som ved andre tilfeller ville han gjerne bli sett i selskap med andre kunstnere og her på Nysø kunne han finne den største stjernen, som etter sin hjemkomst fra Roma strålte over alle andre: Berthel Thorvaldsen. Stampeslekten regjerte på Nysø på det tidspunktet og fruen i huset var en ganske gesjeftig dame. Hun styrte huset med hard hånd, for det var ikke noe som hennes mann interesserte seg noe særlig for. Han vil heller drive sport, spesielt vannet i fjorden synes han var velegnet til å svømme i. Det holdt for øvrig H.C. Andersen med han i. Så den fornøyelsen dyrket de sammen. Husets frue hadde i 1838 nærmest kidnappet Thorvaldsen til Nysø og også bygget et atelier til han. H.C. Andersen besøkte han ofte her, men man vet jo fra andre tilfeller at HCA ikke var noen enkel gjest, selv om hans talent for å underholde var ganske velsett.

Fru Stampe var heller ikke enkel, så man kan levende tenke seg, at det har slått litt gnister når de to tørnet sammen – og det skjedde visst ganske ofte. Andersen har selv fortalt om disse hendelsene i brevene til familien Collin i København. Når han likevel fortsatte å komme tilbake til stedet, også etter Thorvaldsens død, tyder det på at samværet de to imellom også hadde mange lyse sider. Man vet i hvert fall også at hans forhold til Stampefamiliens barn var ganske bra.

Nå var det også slik, at andre – både diktere og malere – hadde samme behov som H.C. Andersen, nemlig å omgås i hverandres selskap. Det har helt sikkert betydd at de på en eller annen måte også har inspirert hverandre. Likeledes har nok samværet med barn vært inspirerende for Andersens fortellerkunst. Nysø ble på de ca. 8 årene hvor HCA ferdes der, et produktivt sted. Ingen vet vel nøyaktig hvilke historier som så dagens lys her ved Præstø Fjord. Men, ”Nattergalen” ble gjort ferdig her i 1844. Dessuten det store eventyret om ”Ole Lukkøye”, kanskje ikke så underlig med baronessens 5 barn rundt seg i mange år.

Christinelund

Det er mer gård enn herregård, men det knytter seg i HCA-sammenheng en ganske spesiell historie til stedet, som bare ligger 4 km fra Nysø. Stampenes eldste sønn, Henrik, hadde nemlig forelsket seg i Jonna Drewsen, som også Andersen var kjent med.
Henrik ville ha HCA til å binde trådene sammen, fordi baronessen absolutt ikke hadde til hensikt å la sønnen sin gifte seg med Jonna.

Hvorvidt HCA’s innflytelse ble gjort gjeldende i denne saken er tvilsomt. Sikkert er imidlertid at de 2 likevel ble gift og fikk 3 barn sammen.
H.C. Andersen vendte gjerne tilbake til Christinelund. Jonna Drewsens far var også ganske kreativ og Drewsen senior og HCA fungerte som faddere for en lang rekke verk, som ble skapt her på det beskjedne Christinelund: barnebøker med papirklipp, allslags fortellinger og en lang rekke mindre dikt, alt sammen til de elskede smårollingene. Alt dette vitner om det gode forhold til Stampe-familien, barn og barnebarn, og ikke minst til Drewsen senior.

Så sent som i 1865 var Andersen å finne på Christinelund, der han skrev verket ”Stormen flytter Skilt”

Del 4: Klikk her

Denne artikkel, i likhet med de etterfølgende skal ikke ses som en komplett fortegnelse over de stedene som H.C. Andersen har besøkt. Noen, for eksempel Fuglsang, har bare hatt han som gjest noen timer, andre herregårder har han besøkt utallige ganger. Kanskje i flere uker hver gang. Artikkelserien er spesielt tilrettelagt som en reiseinspirasjon for campere. Herregårdene er derfor valgt ut etter et kriterium, som lot dem bidra med en naturlig rekkefølge til en rundreise – og oppleve historiens vingesus, nåtidens danske landskap, der det er vakrest og beundre en rekke bygningsverks arkitektur gjennom opptil 500 år.

Faktaboks

Præstø Camping:
www.praestocamping.dk

Præstø by:
www.praesto.dk

Nysø herregård: www.soedring.plus.com/nysoedk.htm

Christinelund: www.christinelund.dk/ejendommen.htm
Keldby Kirke, Møn: www.stam.dk/get/25733980.html

Kilder

H.C.Andersen: Mitt Livs Eventyr Bind 1-2, 1996
H.C. Andersen: notater fra dagbøker, kalendere og brev.
Stig Fjord Nielsen: H.C. Andersen og Vestsjælland 2003.
Henning Dehn Nielsen: Danske slott og herregårder, 1987.
Per Eilstrup, Kay Nielsen og Holger Rasmussen: Våre gamle herregårder 1967.
Mette Winge: På besøk – med H.C. Andersen på danske herregårder, 2004.
Turistbrosjyrer fra Møns Turistbyrå: H.C. Andersen på Sydsjælland og Møn 2005.
Grafoline I/S: Turistguide for Lolland, Falster, Møn og Sydsjælland 2005.