I H.C. Andersens fotspor til danske herregårder – del 2
Den vakre utsikten blir imidlertid raskt ødelagt av et regnvær, som dekker det vakre landskapet i en fuktig dis. Sjip-sjap hører man fra en løpende camper. Vannet står som små fontener rundt et par små røde hollandske gummistøvler.
Søvnig blir man ved å sitte her bak tastaturet av regnet som trommer på Adriaens tak. Avisen er for lengst bladd igjennom fra A-Å. Skal det aldri slutte å regne?
Topcamping Møns Klint
Bare vagt aner man de svake sporene av en gammel grusgrav i landskapet. Campingplassen har eksistert i uminnelige tider. Den eksisterte i hvert fall, da vi besøkte stedet for første gang i 1964.
Vindmøllen på bakken ved siden av resepsjonen eksisterte også den gang. Men, den var da omkranset av en rad med gule, brune og grønne telt i bomull. Den gang kom camperne også i stort antall, men på sykkel. Bare enkelte dristet seg til å troppe opp i en Morris Mini eller en VW Boble. I dag kneiser møllen over en samling campingvogner, alle med et fortelt, som er 4-5 ganger større en teltet vårt fra ungdommen. Den gang skinte solen, i dag er det motsatte tilfelle. Regn. Og ikke noe vind i luften, så det er lite håp om at det snart skal lette.
Den gang vasket vi oss ved lange kummer med rennende vann. I dag er campingplassen utstyrt med to toppmoderne sanitærbygninger, som kan dekke alle en moderne campers behov. Det mangler ikke noe. Det varme vannet styres av et magnetkort. Det er baby-stellerom, internett, telefon og mulighet for å tømme det kjemiske toalettet. Tennisbane, bocciaspill og hele to hoppeputer mangler heller ikke. Hvem hadde drømt om det i 1964? I tillegg kommer luksus som solarium og svømmebasseng. Men, det koster til gjengjeld litt mer enn 1,50 kroner pr. døgn for overnatting.
Det er imidlertid noe som er blitt ved det gamle. Det er først og fremst omgivelsenes sjarmerende preg, der det ligger telt og campingvogner på terrasser, i gryter og sprett ut over grønne bakker. Heller ikke utvalget i kiosken er blitt større – her er alt ved det gamle. Det selges fortsatt plugger til teltene. Hurra for det. Det skal brukes mye hestekrefter for å komme opp fra plassens lavt plasserte plasser.
Hurra også for naturen i området rundt. Vi befinner oss jo ved Danmarks naturseverdighet nr. 1. Riktignok er det ikke det øvrige Nordens kneisende fjell, men høye krittklinter har vi imidlertid for oss selv. Med lange turstier direkte ut fra campingplassen, som leder opp til Aborrebjerget, hvorfra man skuer ned over plassen.
Eller videre til Jylelejet og Dronningestolen, der kritthvite klinter hever seg 130 m rett opp fra Østersjøens irrgrønne vann. Eller inn i den store dype skogen. Klinteskoven, som gjennomborres av et finmasket nett av veier som bare venter på å bli oppdaget – det er helt perfekt for å få seg god mosjon. Skogens bøketrær har en lysere farge enn andre steder i landet. Det skyldes den kalkholdige jorden og det sees ganske tydelig på de trær som balanserer på klintens rand, med den dypblå himmelen som bakgrunn. I skogbunnen kribler og kravler det, og der står de så, de danske orkideene. Nok en raritet på Høje Møn.
H.C. Andersen og Klinten
Alt dette visste ikke HCA da han besøkte stedet så tidlig som 1829, men hans livlige fantasi fikk anledning til å utfolde seg. Han ble raskt veldig betatt av stedet. Han holdt den gang til på Liselund Slott fra 1795. Det er forgjengeren til det nåværende Gl. Liselund, som til gjengjeld ikke må forveksles med det romantiske dukkehuset Liselund lenger nede i parken. Dette har eller ikke eksistert mens H.C. Andersen besøkte stedet i 1829, men det er ikke tvil om at HCA har besøkt lystslottet ved senere anledning(er).
Lystslottet var nemlig enkebolig for fru Martha de la Calmette, hvis mann bygget det hele, før han solgte slott og park til vennen F. Raben. Liselund park var allerede den gang et vakkert sted med Schweizerhuset, Norskehuset og den kinesiske Paviljong. Naturligvis også med de bakkede lysegrønne plenene, med sjøer og dammer, nøyaktig som vi kjenner det i dag. Den eneste forskjellen er at Schweizerhuset ikke var restaurant, men bebodd av bla. den vordende dikterspiren, som nettopp hadde fylt 24 år.
Utenfor vinduene hans var et gammelt hult tre, som han lenge satt og grublet over. Han kunne ikke unngå å skrive: ”Det kom en soldat marsjerende, ett-to, ett-to…” – og således fødtes det store eventyret om fyrtøyet, soldaten, heksen og det halve kongeriket. Parken var dobbelt så stor på H.C. Andersens tid. Store klintskred i 1902, 1905 og 1920 har feid halvparten ut i havet. I dag troner Norskehuset på klintens kant, og den blå Østersjøen sees mellom trærne.
Elmelunde Kirke
Man vet også at HCA tilbrakte en tid i Elmelunds kirke, bare halvannen mil fra Liselund. Han bodde nemlig hos presten i Hjertebjerg. Kirken var ikke fullt så vakker den gang, fordi de nå så berømte kalkmaleriene ikke var oppdaget ennå. Hadde han sett Elmelundmesterens fantasifulle tegninger skulle det ikke forundre meg, om enda et eventyr hadde sett dagens lys her på øya.
Del 3: Klikk her
Denne artikkel, i likhet med de etterfølgende skal ikke ses som en komplett fortegnelse over de stedene som H.C. Andersen har besøkt. Noen, for eksempel Fuglsang, har bare hatt han som gjest noen timer, andre herregårder har han besøkt utallige ganger. Kanskje i flere uker hver gang. Artikkelserien er spesielt tilrettelagt som en reiseinspirasjon for campere. Herregårdene er derfor valgt ut etter et kriterium, som lot dem bidra med en naturlig rekkefølge til en rundreise – og oppleve historiens vingesus, nåtidens danske landskap, der det er vakrest og beundre en rekke bygningsverks arkitektur gjennom opptil 500 år.
Kilder
H.C.Andersen: Mit Livs Eventyr Bind 1-2, 1996
H.C. Andersen: notater fra dagbøker, kalendere og brev.
Stig Fjord Nielsen: H.C. Andersen og Vestsjælland 2003.
Henning Dehn Nielsen: Danske slotte og herregårde, 1987.
Per Eilstrup, Kay Nielsen og Holger Rasmussen: Vores gamle herregårde 1967.
Mette Winge: På besøk – med H.C. Andersen på danske herregårde, 2004.
Turistbrosjyrer fra Møns Turistbyrå: H.C. Andersen på Sydsjælland og Møn 2005.
Grafoline I/S: Turistguide for Lolland, Falster, Møn og Sydsjælland 2005.