I H.C. Andersens fotspor til danske herregårder – del 4

Det er derfor veldig avslappet å kjøre her med campingvogn. Fra Præstø følger vi veien langs fjorden. Først ved Gl. Tappernøje svinger vi mot vest inntil vi treffer på den gamle hovedveien, som vi følger gjennom det vakkert kuperte landskapet til Rønnede. Et lite stykke kjører vi i retning mot Næstved, men bare ca. 3 km. Så peker veiskiltet mot Gisselfeldt. Det blir til tross for regn et omfattende besøk i parken før vi kjører videre. Først mot Haslev og siden til Bregentved, før vi vender tilbake til den gamle hovedveien for å følge den et stykke nordover.

Vi har sett oss ut Corona Camping ved Borup som nattens hvilested.

Corona Camping

Denne campingplassen har gjennom en hel årrekke ført en neglisjert tilværelse etter at naturistforeningen Corona solgte den. Først i 2005 har Michael Farnø med familie overtatt plassen. Mange års neglisjering gir arbeid i mange år, men Michael & Co. går på med krum nakke. Meterhøyt ugress og busker måtte fjernes før gressplenen kom til syne igjen.

Michael har sine egen ideer om hvordan plassen skal bli og har søkt råd i campingklubben Back To Nature for å finne inspirasjon for de førstkommende årene. Allerede nå kan man se konturene av en campingplass der naturen skal staves med stor N.

Den forhenværende torvmosens stier er blitt gjenskapt med nye gangbroer over de dypeste myrhullene. Det er laget flytebrygger som man kan bade fra. Rådyrene løper lystig omkring på de nyslåtte stiene i ”jungelen”. Et fantastisk syn, som kan iakttas mens jeg skriver disse ord.
Det er ikke meningen at Corona Camping skal bli en campingplass med en masse støyende underholdning. Men et sted, der folk med trang til naturen kan finne et fristed. Det skal nok bli en suksess – neste punkt på renoveringen blir nye sanitære anlegg og videre opprydding i omgivelsene. Men, besøk stedet engang. Forvent ikke den store luksus, men bare stor natur.

En liten slange er det imidlertid i dette paradiset: motorveien, som ligger et par km. borte, kan høres. Ikke høyt, men som et fjernt brus. Også jernbanen høres av og til. Begge deler kan imidlertid ikke legge skår i gleden hos naturelskeren, man overhører det gjerne med så mye skjønnhet rundt seg. For øvrig er det godt med ly på plassen. Da den på tre sider er omgitt av skråninger med høye trær.

Gisselfeldt

Det siste stykke av veien gjennom det bakkede Sjælland leder oss via noen skarpe svinger ned mot herregården. Ganske uventet dukker den opp bak høye bøkehekker. En enorm bygning av røde murstein ble opprinnelig bygget av Peder Oxe i 1597. Det var urolige tider den gang, bondeopprøret lå på lur og omveltningene etter reformasjonen var ennå ikke overstått. Det er årsaken til det festningsaktige utseende med skyteskår, vindelbro og den dype vollgraven. For ikke å snakke om beliggenheten mer eller mindre ute i sjøen.

Fortsatt den dag i dag er det ikke adgang til selve herregården, men den veldig store parken kan man besøke mot å betale 25 DKK. Så kan man gå fredelig omkring på de mange stiene, kikke på blomster og kunstige fontener med fosser. Og ikke minst et såkalt paradehus som H.C. Andersen imidlertid ikke har kjent til. Paradehuset er et stort drivhus, fylt med eksotiske planter og frukter og deilig musikk.

I nærheten kan man også se H.C. Andersens yndlingsplass på en liten pynt, hvorfra man har utsikt mot øya med slottet. Her finnes fortsatt et stenbord og noen benker mellom høye tujaer.
Andersen var en velsett gjest her på Gisselfeldt. Det var mange av de adelige også, så det var et glimrende sted å bli underholdt og å underholde. Det siste var jo HCA’s felt.

Under et av de lange middagsselskapene erfarte Andersen at et av hans skuespill hadde hatt premiere på det Kgl. Teater. Jo, beroliget man han, det var blitt applaudert. For man kjente sikkert hans følsomme sinn, når det kom til kritikk. Senere kom det imidlertid fram at det også var blitt pepet og så skjedde det uunngåelige: H.C. Andersen ble sur og trakk seg raskt ut i parken. Han kikket så på noen andunger og syntes egentlig at de var stygge.

Den ene tanken tok den andre og straks ble det skrevet ned noen setninger med tittelen ”Historien om en And”. Senere foreteller han, at han har arbeidet videre på historien om svaneungen. Hvordan alt dette gikk vet nå hele verden. Det ble jo hans mest berømte eventyr.

Bregentved

Som gjest var H.C. Andersen så omsvermet at Fredrik Moltke fra Bregentved en dag kom til Gisselfeld utelukkende i den hensikt å overtale dikteren til også å besøke hans residens. Man skulle nå tro, at vertskapet på Gisselfeldt ville bli furtent. Men nei, man var øyensynlig av den mening at det var den mest naturlige sak i verden å dele gjesten på denne måten. I hvert fall endte det med at Andersen i løpet av sine mange besøk i området valfartet fram og tilbake mellom Gisselfeldt og Bregentved.

Bregentved er i bunn og grunn et slott med tårn og kirke. I tillegg en enorm park. Større enn Gisselfeldts, men også helt annerledes. Her er det de åpne viddene som preger parken. Avbrutt av store trær og statuer. Tiden og byggestilen for oppførelsen er også en helt annen. Den heter rokokko og slottet ble oppført midt på 1700-tallet. For øvrig gitt som gave til Moltke, som nærmest var den som styrte landet. Men som også var den, som hadde fått skikkelig pryl av kongen, noe den sistnevnte angret veldig og derfor ga han slottet i gave.

Bregentved var den siste herregården, som H.C. Andersen, besøkte. En hel måned var han her i 1874, altså året før han døde.
I dag kan alle se på parken helt gratis, men bare på onsdager samt søn- og helligdager.

Det er gode parkeringsforhold, også hvis man kommer med campingvogn, både ved Gisselfeldt og Bregentved.

Del 5:
Klikk her

Faktaboks

Corona Camping: www.corona-camping.dk/
Gisselfeldt: www.gisselfeldt-kloster.dk
Bregentved: www.bregetved.dk

Denne artikkel, i likhet med de etterfølgende skal ikke ses som en komplett fortegnelse over de stedene som H.C. Andersen har besøkt. Noen, for eksempel Fuglsang, har bare hatt han som gjest noen timer, andre herregårder har han besøkt utallige ganger. Kanskje i flere uker hver gang. Artikkelserien er spesielt tilrettelagt som en reiseinspirasjon for campere. Herregårdene er derfor valgt ut etter et kriterium, som lot dem bidra med en naturlig rekkefølge til en rundreise – og oppleve historiens vingesus, nåtidens danske landskap, der det er vakrest og beundre en rekke bygningsverks arkitektur gjennom opptil 500 år.

Kilder

H.C.Andersen: Mitt Livs Eventyr Bind 1-2, 1996
H.C. Andersen: notater fra dagbøker, kalendere og brev.
Stig Fjord Nielsen: H.C. Andersen og Vestsjælland 2003.
Henning Dehn Nielsen: Danske slott og herregårder, 1987.
Per Eilstrup, Kay Nielsen og Holger Rasmussen: Våre gamle herregårder 1967.
Mette Winge: På besøk – med H.C. Andersen på danske herregårder, 2004.
Turistbrosjyrer fra Møns Turistbyrå: H.C. Andersen på Sydsjælland og Møn 2005.
Grafoline I/S: Turistguide for Lolland, Falster, Møn og Sydsjælland 2005.