Gangbar kulturskatt

Som du kanskje har gjettet er ikke fløterrenna opprinnelig bygget for turbruk, men til å fløte tømmer langs elva Otra. Nå har trekonstruksjonen blitt en høyt verdsatt tursti. Den er riktignok smal, men med bare en svak helling vil den kunne gi flotte naturopplevelser langs den lett tilgjengelige «stien» som baner vei i et delvis ulendt landskap.

Tømmerdrift møter vannkraft

Opprinnelig ble renna bygget i perioden 1954 til 1957 tvers gjennom det vakre naturområdet. Midt på femtitallet ble Steinsfoss Kraftverk etablert, noe som medførte at vannstanden ble for lav til å kunne frakte tømmer. Da ble den fire kilometer lange tømmerrenna løsningen. Utallige tømmerstokker senere ble renna lagt ned i 1981, da transporten ble overført til veien.

Det ble den gang beregnet at det ville koste 800 000 kroner å rive renna. Det skjedde heldigvis aldri. I stedet fikk stiftelsen Steinsfossen Tømmerrenne pengene til å etablere og vedlikeholde renna som tursti og turistmål. Og det har de flittig gjort siden. Nå har plassen fått stadig mer oppmerksomhet, og tiltrekker seg turister langveis fra.

Ut på tur

Vår tur var en opplevelse for både liten og stor. I følget var det barn i barnevogn. Det gikk det også, men dette er ikke en løype som er særlig tilpasset verken rullestoler eller barnevogner, på grunn av den smale bredden. Det er kun plass til én barnevogn i bredden.

Underveis er det flere steder med små stiger eller åpninger i sidene på renna, som man kan benytte om man heller vil gå i terrenget.

Det er gøy å tenke på at den renna man går i har vært brukt til fløting, og flere steder ser man at treverket er slitt. Renna er neppe vanntett nå, og et sted var det også et hull. Da benyttet vi anledningen til å sende en melding og varsle om dette, slik flere oppslag kunne fortelle at vi skulle gjøre. Vi fikk tommel opp til svar, og det er tydelig at plassen blir tatt vare på. Vel fremme ved Kringsjådammen er det gode muligheter for å ta en rast i flotte omgivelser. Her er det en stor hengebru, foss og dramatiske fjellskrenter. Og er man sliten, er det greit å vite at tilbaketuren går i svak nedoverbakke hele veien!