Lakse-eldorado

13,5 kg

Det åpnet godt for Kalle Berggren. Allerede morgenen etter den offisielle åpningen av laksesesongen i Stjørdalselva var foretatt, landet han en rugg på 12,5 kilo. – Kampen for å få den på land kommer jeg til å huske lenge. Det var en av de tøffeste fightene jeg har vært borti, en høydare, sier 55-åringen, som tidligere har fanget en laks på 13,5 kilo. Natt til første juni åpnet fiskesesongen i de aller fleste lakseelvene her til lands. For mange har hobbyen gått over til en lidenskap som nesten tar overhånd. De siste dagene før åpningen er mange i ren spenning, knapt i stand til å fungere normalt. Kalle Berggren og kona Ann Sofie, har sammen med venneparet Laila og Per Ola Melin, tatt den 40 mil lange turen tvers over Sverige og inn i Norge og Flora, et par mil øst for Stjørdal sentrum. Nok en gang for å tilbringe en sommer langs Stjørdalselvas bredder. – Stjørdalselva er en av de beste fluefiskeelvene. Her er det enkelt å fiske, det er rimelig og vi kan fiske mange steder med det samme fiskekortet, sier Berggren. Stjørdal Jeger- og Fiskeforening råder over 30 kilometer med elveleie, som interesserte fiskere kan benytte så mye som de vil. Et sesongkort koster 3700 kroner, og er billig sammenlignet med hva det koster i de mer kommersielle områdene i elven, eller i andre sammenlignbare vassdrag. – De stusser på jobben når jeg sier at jeg ønsker det skal regne i ferien, smiler Ann Sofie. Hun er like ivrig med fluestanga som ektemaken Kalle, og det er ingen hemmelighet at fisken biter lettere når elven vokser eller synker. – Det er selvsagt triveligere å være på campingplassen når det er sol, men for fisket sin del liker vi at det regner, sier hun.

Fritt for minigolf

Flora Camping må kalles et nøysomt fristed. Her finnes ingen minigolfbane, kiosk eller basseng. Hit kommer de som elsker å fiske laks, og har nok med det. – Vi ble anbefalt plassen av en felles bekjent. Siden har vi vært her i 27 år, sier Per Ola Melin. – Vi tilbringer mellom 50 og 55 døgn her i løpet av de tre månedene sesongen varer, supplerer kona Laila. – Jeg tror det er ti år siden sist vi var i Trondheim, ler Per Ola. Det er lakselidenskapen som får de to svenske familiene til å komme tilbake hvert eneste år. Trondheim ligger en knapp times kjøretur unna, men den slags fritidssyssel prioriteres ikke. – Vi synes det skal være enklere på ferie, og har ikke så store krav til plassen. Vi trives svært godt på campingplassen, og har alt vi trenger. Her er dusj, toalett, kjøkken og vaskemaskin. Elven ligger bare et steinkast fra campingvognen, og vi lever et enkelt og greit liv, sier Ann Sofie. Selv om husbonden Kalle var den som dro opp årets første fangst, er det hun som innehar familierekorden. – Jeg fikk en storlaks som var 118 centimeter lang, men jeg slapp den ut igjen. – Den var nok 18 kilo, men den største har Per Ola tatt. Den var over 19 kilo, sier Kalle.

Det sosiale er viktig

Rundt campingbordet står noen små, tomme glass som forteller at vennegjengen har feiret sesongåpningen med en liten nubbe. Latteren sitter løst, og de synes det er morsomt at Bobil & Caravan ønsker å fortelle om deres lidenskap. Inne på plassen, de har stått på samme sted i alle de 27 årene, har en tysker forvillet seg. “Svenskehølet” som denne lille sletta inne på campingplassen kalles av de fastboende, har i stor grad vært preget av ulegalisert hevd. – Tyskeren får stå her. Han har hytte i Sverige, og har satt opp et svensk flagg på campingvogna. Da går det bra, forteller Kalle, mens de andre rundt bordet brekker seg i lattersalvene. – Fiske er viktig, men det sosiale betyr også mye. Vi har det fint sammen, og er blitt kjent med mange andre laksefiskere fra Norge, Sverige, Danmark, Tsjekkia og Tyskland, som også tilbringer store deler av sommerhalvåret her. Det er de samme folkene her hvert eneste år, sier Laila Melin. – Dessuten er det trygt. Her låser vi ingenting, og alle passer på hverandre. Vi blir kompiser, sier Ann Sofie.

Hele juli

Svenskene sørger alltid for å være til stede når sesongen åpner. Denne gangen tilbrakte de en drøy uke ved elva, før de satte kursen østover til den botniske viken. I juli blir de boende i fire uker, før de igjen ankommer Flora camping den siste uken i august for å fiske så mye som mulig de siste dagene før elven stenger. – Dessuten kan det hende det blir en langhelg i mellom, smiler Per Ola. Vognene står på plassen hele sommeren, men Laila og Per Ola Melin hadde sist vinter campingvognen på plassen også hele vinteren. Det er knapt noen ide å trekke den de førti milene tilbake, ettersom den kun blir benyttet til laksefiske i Stjørdalselva om somrene. – Jeg kaller ikke gjestene mine for kunder. De hører til her, og er en del av familien. Geir Roar Lilleflor styrer Flora camping sammen med kona, Siv Karin. Sammen har de to smårollinger. Campingen utgjør en tredjedel av omsetningen ved gården som ligger like ved. Langs elveleiet østover fra Stjørdal sentrum ligger det fem små campingplasser. Flere av dem har laksefiskere som hovednæringskilde. – Uten laksefiske, kunne vi like godt ha stengt campingplassen. Vi er helt avhengig av fiskerne for å kunne drive. Selvsagt har vi drop-in gjester som kommer for å bo en natt, men de utgjør en liten del av omsetningen, sier Lilleflor.

Langtidsgjester

De fleste gjestene bor lenge når de kommer. – Vi har en tsjekker som skal være her i seks uker og en tysker i ti. Vi satser på å ha folk lengst mulig på campingplassen, og de gjestene som kommer igjen år etter år og bor lenge får selvsagt en god døgnpris. De siste årene har Flora Camping hatt en god økning i antall overnattingsdøgn. I fjor noterte de seg for 1276 overnattingsdøgn, riktignok en nedgang på 90 i forhold til 2012. Årene før økte det med rundt hundre i året. Totalt tilbyr campingen 12 hytter og tre utleieleiligheter, i tillegg til i overkant av 20 plasser for campingvogn med strøm. – Standarden er enkel, men vi er i ferd med å fornye oss. Neste år får den første hytta lagt inn dusj, toalett og varmt og kaldt vann. Forholdet mellom gjestene og driverne er godt. Gjennom hele vinterhalvåret holdes kontakten via mail, telefon og kort. Rekker ikke Lilleflor å klippe plenen helt ferdig før han må inn og skifte bleier på de to småbarna, tar gjerne gjestene en tørn med klipperen. – Da vi dro på en ferietur til Sundsvall, fikk vi ikke lov til å ta inn på hotell. Vi måtte bo privat hos Berggren og Melin. Det forteller mye om hvor nære vi blir hverandre, sier Lilleflor.