5 måneder rundt i Italia - del 2

Søndag den 10. mars

Kjøretur rundt på det deilige Sicilia. Vi var heldige å komme til Ribera akkurat når de gjorde klart til Byfest. Vi overvar starten på en prosesjon gjennom byen. Det var veteranbiler - de hadde vi sett tidligere i Acireale - selvfølgelig var det et orkester og en pikegarde samt en masse ryttere - vi er jo på landet -. Vi fortsatte langs vei S386 til Burgio og videre langs vei S188 til Corleone, der vi fikk kaffe og kaker, så kjørte vi gjennom enger og fjell til hovedvei S624. Herfra kunne vi raskt returnere til campingplassen. På hjemveien kjøpte vi en kasse appelsiner beregnet til saftpressing. Vi ga bare 7 Euro for 30 kg appelsiner, noe som må sies å være rimelig, og så smaker det godt sammen med polsk vodka, som i Italia kan kjøpes til samme pris som i Polen.

Fredag den 15. mars

Vi reiser på tur til noen av de kjente stedene, blant annet for liksom å ta avskjed for denne gang. Turen gikk først mot Francavilla. Underveis tok vi en pause ved en særpreget foss kalt Gole d. Alcantara. Det er elven Alcantara som i løpet av årene har ”gravd” seg ned i fjellet. Nå er det mulighet til å gå opp gjennom vannet i elven til fossen, som kun kan ses etter turen gjennom vannet. Vi så ikke fossen, for det er først etter 1. Mai at vannet er lavt nok til å kunne passeres til fots. Ved fossen fikk vi kjøpt litt forskjellig, blant annet en flaske appelsinlikør, som har en veldig kraftig smak av appelsiner. Det var for øvrig mulighet for smaksprøver, så man slapp å kjøpe ”katta i sekken”. Appelsinlikør ble for en periode vår foretrukne avec til kaffen eller alene, kald fra kjøleskapet. Vi fortsatte deretter opp til Etnas nordlige område, der vi konstaterte at snøen var forsvunnet. Deretter fortsatte vi til det sydlige området, der det i fjor var utbrudd, så det er frisk lava i området. Jeg gikk opp på den friske lavaen for å fotografere, men kom raskt ned igjen da skoene mine begynte å lukte smeltet gummi. Det viste seg at lavaen fortsatt er veldig varm, ja så varm at man ikke kan ta på den med hendene. Det overrasket meg for det har jo ligget der et års tid. Etter denne siste turen opp på Etna kjørte vi ned langs en veldig smal privat vei, og så ned til kysten, der vi var en tur på det store kjøpesenteret i Riposto. Det var en deilig dag med sol hele dagen og kraftig røk fra Etnas krater. Om kvelden spiste vi hos Pedro på campingplassens restaurant. Vi hadde på forhånd bestilt artisjokker, som var herlige og laget med skinkefyll.

Tirsdag den 19. mars

Vi skal i dag en tur opp til Taormina. Blant annet fordi vi enda ikke har sett det gamle greske teateret. Det ble et interessant besøk. Vi hadde dessverre glemt passene våre, så denne gang måtte vi betale kontant for å komme inn. Det gamle teater - som for øvrig stadig er i bruk - ligger i et fantastisk naturskjønt område. Vi avsluttet dette antagelig siste besøk i Taormina med en middag på en av byens mange restauranter. På vei hjem møtte vi et tysk par som var på vei hjem til fastlandet, som vi også har snakket mye med. De har vært på campingplassen siden november. Nå er vi i ferd med å bli veteranene på campingplassen.

Tirsdag den 26. mars

Det er fortsatt veldig kaldt og blåsende. Vinden kommer fra nord, altså derfra der det er kommet snø. Til tross for været reiser vi på tur. Vi kjører først langs de arkeologiske utgravningene her i Metaponto. Det er et stort utgravingsområde, der de har funnet fundamentene til flere greske templer og et gresk teater, som alt sammen er fra 9 år før vår tidsregning. Utenfor utgravningsområdet står det et gresk Heratempel. Det er 15 søyler som fremdeles står oppreist. Det er imponerende, men ikke så imponerende etter at vi på Sicilia har gått runt i noen veldig velbevarte templer. Men området ved Metaponto er absolutt verdt et besøk.

Deretter kjørte vi til fjellbyene Ginosa og Laterza, der det kun ble bilkjøring rundt i byene. Etter det kjørte vi mot Matera. Før vi kjørte inn i byen var vi oppe ved Chiese Rupestri, fra høydene deromkring var det en fin utsikt inn over den gamle delen av Matera. Det er det området som kalles Sassi. Sassi er fra Steinalderen, når man begynte å bygge huler i fjellskråningene. Opp gjennom årene har hulene blitt bygget ut, til slutt med murte fasader og en ekstra utvendig etasje. Sassi har vært bebodd helt fram til 1952, da bodde det 20.000 mennesker i området. Det var et usunt område, derfor ble det fraflyttet delvis ved bruk av tvang. Nå er det nærmest fredet og man forsøker å endre det slik at det igjen kan brukes, om ikke for annet, så for turistenes skyld. Det var et interessant område å gå igjennom. Området er nå oppført på UNESCO´s liste over verdens kulturarv.

Torsdag den 28. mars - Skjærtorsdag

Vi har lest om en spesiell boligform som brukes mellom Taranto og Bari. Mer nøyagtig i området mellom Putignano, Fasano, Ostium og Matina. Vi kjørte over Massafra mot Alberobello, vi fulgte de mindre veiene og kom således gjennom landbruksområder. Da vi nærmet oss Alberobello la vi merke til at det alle veier var bygget gjerder av den steinen som var samlet opp fra jordene. Senere ble steinene samlet i store steinhauger, som viste seg å være landbrukseiendommer og altså også boliger. Et sted var en slik eiendom til salgs. Vi var inne for å se hva det var for noe. Den kunne ganske enkelt innredes til en særpreget feriebolig, men den lå nok for langt borte fra Frederiksberg.

Disse særpregede husene kalles Trullo eller i flertall Trulli. Det er sirkelformede steinhus bygget opp i kjeilefasong. Man bygde til nye trullo etterhvert som behovet for større bolig oppsto, derfor finnes de som regel i klynger på 5 - 9 hus, som er bygget helt sammen slik at det er åpning fra den ene trullo til de andre. Vi kjørte inn til Alberobello der en hel bydel består av trullier. De brukes fortsatt som boliger, men de fleste er omgjort til butikker med lokale spesialiteter og souvenirer samt mangfoldige restauranter og barer. Også dette området er kommet med på UNESCO´s liste over verdens kulturarv. Er man i dette området av Italia bør man helt avgjort avlegge et besøk i Alberobello. Vi hadde en interessant opplevelse og spiste for øvrig middag i en trulli restaurant.

Søndag den 31. mars. 1. Påskedag

Nå er det blitt ordentlig deilig vær igen. Det har italienerne også funnet ut av. Byen Metaponto Lido har våknet opp. Det kryr av mennesker på gatene og på stranden, det er i ferd med å bli sommerstemning. Vi nyter solen og går en liten tur langs stranden. På campingplassen er det i ferd med å bli en ”militærleir”. Bak oss står en bobil med en eldre, enslig tysker, Herr. Beck. Han var, rett etter 2. verdenskrig, tysk kontakt for de amerikanske soldatene i Tyskland. Ved siden av kom også en bobil med en nå pensjonert tysk sersjant, og foran oss kom en helt ny bobil, som så ut til å være italiensk, men var registrert med et NATO nummerskilt. Det var en hollandsk major som tjenestegjorde ved NATO i Napoli.

Turen fortsetter…

5 måneder rundt i Italia - del 3