El-sykkelen gjør Per aktiv
Uten el-sykkelen kunne ikke kols- rammede Per Johansen fra Stjørdal vært med kona på sykkelturer.
Livskvalitet
– Jeg har 40 til 50 prosent lungekapasitet sammenlignet med friske mennesker, forteller han. Da Johansen og kona Wenche for noen år siden valgte å tilbringe vinterhalvåret i Spania med bobil, var det klart at en el-sykkel kunne oppfylle Pers drøm om å være med kona på sykkelturer i nærområdet. Uten den ville hans bevegelsesfrihet reduseres betraktelig. – Wenche er glad i å sykle, og i Spania farter vi rundt på markeder og besøker venner. Dessuten bruker jeg sykkelen til å handle mat. Jeg sykler sikkert over fem mil i uken, sier han og medgir at livskvaliteten øker betraktelig ved at han er mobil med el-sykkelen.
Fikk tilbake sykkelgleden
De syv siste vintrene har Johansen tilbrakt i Spania, og i oktober setter de igjen kursen for det 8. oppholdet. Kolsproblemene reduseres til et minimum når man oppholder seg i varmegrader, og det er én av grunnene til at stjørdalingene benytter vinterhalvåret i syden. Frem til og med påsketider holder de seg stort sett på den iberiske halvøyen og flytter litt på seg fra campingplass til campingplass. Albirs to campingplasser har de besøkt flere ganger, det samme gjelder Mazarron like sør-vest for Cartagena og i Torrevieja hvor de har flere venner som de treffer gjennom vinterhalvåret. – El-sykkelen har gitt meg sykkelgleden tilbake. I år kjøpte Johansen seg en ny el-sykkel, som har kortere ladetid og er mye lettere enn den gamle han hadde brukt de siste fem-seks årene. – Batteriet er avtagbart, og jeg kan klattlade det så mye jeg vil. Hvis batteriet er helt tomt, tar det tre til fire timer å lade det.
– Deler opplevelser
Rekkevidden på batteriet varierer etter hvor mye man selv bidrar med pedaltråkk, men fire-fem mil kan lett unnagjøres med litt egeninnsats. Skulle batteriet gå tomt, er det bare å bruke sykkelen som en vanlig tohjuling. – El-sykkelen er på grunn av motoren og batteriet noe tyngre enn en normal hybridsykkel. Tar man av batteriet, kan man fint sykle en tur med den som en vanlig sykkel. Johansen henger sykkelen på eget sykkelstativ bak på bobilen når han ferdes rundt i Spania. – Jeg byttet sykkelstativet med et nytt senkbart et. Selv om sykkelen er tyngre enn en vanlig, byr det derfor ikke på problemer med å henge den bakpå bobilen. For Johansen betyr tohjulingen mye, og bevegelsesfrihet og samkvem med andre er mye enklere når redskapet er klart for avbenyttelse. – Når campingvenner tar en sykkeltur kan jeg nå være med selv om det er motbakker og vind. På grunn av pusten er det motbakkene som er de største hindringene for meg. Med el-sykkelen byr det ikke på problemer å forsere dem. El-sykkelen betyr at jeg kan være med og dele opplevelser sammen med Wenche på en helt annen måte enn hvis jeg ikke hadde anskaffet en.
Går ikke av seg selv
El-sykkelen er bygd slik at man må trå for at den skal fungere. På de fleste doninger kan man stille inn hvor mye man vil ha av hjelp fra motoren som vanligvis sitter i for- eller bakhjul. Er man noenlunde godt trent, kan man sette på det laveste nivået og dermed spare batteriet. I nedoverbakker slås batteriet automatisk av når hastigheten passerer 25 kilometer i timen. – Selv om jeg får hjelp av el-motoren, må jeg selv tråkke. Det betyr at jeg holder meg i aktivitet, og den gir meg en verdifull helsegevinst. Derfor er ikke moped eller scooter noe alternativ for meg, sier Johansen. Stjørdalingen er langt i fra den eneste bobilturisten som har anskaffet seg en el-sykkel. – På campingplassen La Colina i Albir var vi rundt 12-15 norske bobiler som overvintret. Jeg tipper at rundt fire-fem av dem hadde en el-sykkel. For bobilfolk i høy alder og, eller med helseproblemer er el-sykkelen et kjempefint fremkomstmiddel. Jeg vil anbefale folk å prøve.