Skreddersydd

Det ble etter hvert åpenbart for Ellefsen at han ble nødt til å ta saken i egne hender, bokstavelig talt. Med hans omfattende innsikt i hydraulikk, pneumatikk og elektronikk er mulighetene mange. Når du i tillegg kan håndtere stålplater på opp til 20-30 mm tykkelse, er forutsetningene gode. Tom satte i gang å planlegge sin «hjemmebygde» bobil, men på et helt annet plan enn andre hjemmebygde bobiler.

Starten

Uten helt å vite hvordan prosjektet skulle avsluttes, startet Tom med å kontakte MAN Vare Last på Lørenskog, like ved der han bor. Her fikk han et bra tilbud på et MAN busschassis med luftfjæring. Tom tro til, og dette ble starten på et utrolig hobbyprosjekt som i dag er så å si ferdig. Det vil si, campingbussen som vi nå må kalle den, ble registrert mot slutten av nittitallet og har så blitt bearbeidet videre fram til i dag. Nå gjenstår forbedringer og suppleringer. Etter å ha mottatt chassiset kom Tom frem til at det måtte gjøres forbedringer. Det var wireoverføring fra girspak til motoren bak. Dette ble ombygget til EPS-styring (Elektro Pneumatik Schaltung), konstruert og bygget helt etter Toms hode. Denne mekanismen har fungert i over femten år, uten problemer. Selve girmekanismen under girspaken består av mange kraftige metalldeler laget av Tom og drives av trykkluft, som navnet tilsier. En langt større utfordring var støttebena, som selvsagt ble laget mens understellet var fritt. Her gikk Tom mye lengre enn det vi ellers finner på markedet. På hver side foran er det hengslede løftearmer som senkes med hydrauliske sylindre som hver løfter 17 tonn (bussens totalvekt er 12 tonn). Hele systemet er meget solid og kan løfte hele bussen klar av bakken i skrånende terreng.

Understell uten like

Bak er det laget en bom (bjelke) på tvers i hele bussens bredde. Denne senkes med to hydrauliske sylindre som er leddet. Bommen er stabilisert av et V-stag som er festet helt bakerst på bussen. På undersiden av bommen er det en ny stålprofil som presses mot bakken. Denne er glidelagret i teflon mot bommen over og kan kjøres frem og tilbake hydraulisk, maks 40 centimeter. Dermed kan bakenden av bussen løftes klar av bakken og flyttes nesten en halv meter sideveis. Det betyr igjen at ved lukeparkering kjøres nesa på bussen inn i luken, deretter svinges bakparten inn sideveis. Systemet brukes, i følge Tom, mest på trange campingplasser der det blir lettere å få den ti meter lange bussen på plass. Systemet drives av en kraftig 24 volt hydraulikkpumpe på 4,5 kW og fire 180 Ah GEL-batterier. Trykkluftpumpen betjener giringen, luftfjæringen og setene, som justeres med trykkluft, og videre den luftstyrte kløtsjen. Vi må også nevne at luftfjæringen kan både senke og heve akslingene slik at hjulene kan trekkes godt opp i hjulkassene.

Karosseri

Vi kan forsikre at å konstruere og lage disse innretningene tar sin tid, men etter en del arbeid var prosjektet klart for å bygges inn. Men også her ønsket Tom utradisjonelle løsninger. I stedet for en typisk bobil, ønsket han en bobil forkledd som buss. Det gir adgang til bussparkering i byer og andre fordeler gitt turisttrafikk. Valget falt på hollandske Berkhof, en produsent av luksus turistbusser. Dette var byggenummer 3685 på fabrikken og første bussbygg spesiallaget for campingbruk. Utvendig ser bussen akkurat ut som en annen buss, men innvendig ble det gjort en del endringer. Blant annet var gulvet plant, uten forsenkning i midtgangen. Videre fikk Tom montert inn kraftige veltebøyler som tåler at bussen ruller. Dette utgjorde en ekstra vekt på over 300 kilo. Frontruten på over fem kvadratmeter er også en sak for seg, heldigvis har den ”bare” røket en gang, så langt. De store sotete sidevinduene er doble og gir det typiske busspreget. I 1998 ble chassiset sendt med båt til Holland, og etter fire måneder var bussen ferdig utvendig. Tom kjørte den så hjem, snekret en provisorisk innredning og fikk den registrert for fire personer. Foran ble det montert tre seter med plass til det fjerde. Dette var seter fra Isringhausen med luftfjæring og med justering opp/ned, korsryggstøtte og sidestøtte - alt med trykkluft. Så kommer salongen, to sofaer fra Ekornes med høydejusterbare nakkestøtter som er boltet ned i gulvet. Bakenfor finner vi kjøkkenet på den ene siden og spisegruppen for to på den andre. Både benkeplaten og bordplaten ble laget i spesialmaterialet Corian, ved en norsk fabrikk. Videre kommer sanitæravdelingen og bakerst soveværelset.

Boteknikk

Sjekkpanelet er noe mer omfattende enn vanlig. Det kostet over 40 000 kroner og kommer fra Mastervolt. Summen det har kostet å bygge bobilbussen tilsvarer en bobil i superklassen. Men hadde Tom kjøpt seg ferdig bobil hadde han jo gått glipp av all moroa med å lage teknikken som ligger på et meget høyt nivå. Sjekkpanelet kontrollerer og betjener mange funksjoner, blant annet er ladesystemet datastyrt. Ladingen fra 230 volt må reguleres etter sikringsstørrelsen på de forskjellige campingplassene. Laderen på 2,1 kW sammen med vannvarmeren krever en 16 A kurs, og i tillegg kommer eventuelt klimaanlegg. Panelet viser hvor mange ganger batteripakken er blitt utladet ned til en viss prosent, videre hvor mange amperetimer og tid som gjenstår av strømforsyningen. Angitt tid endres selvsagt etter hvordan strømforbrukere skrus av og på. Motoren leverer 120 A ved 24 V (nesten 3 kW). Gass er droppet, Tom har kompressor kjøleskap, diesel kokebluss fra Wallas som for øvrig går på lampeolje, videre Webasto dieselvarmer på 30 kW fra Berkhof. En ulempe med denne er at eksosrøret vender ned mot bakken og svir av et område på plenen under drift. Ellers er den meget effektiv, og kan varme bodelen i egen krets, eller også ta med motoren. Det er til sammen 15 meter konvektorer innvendig og de avgir 850 watt per meter. Da er det nok varme igjen til motoren. Vannvarmeren på 17 liter er tilknyttet sentralvarmen og varmes derved av både motoren og Webastoen, i tillegg kan den varmes på 230 V.

Annen teknikk

Tom har opp gjennom årene bygget inn mye ekstra teknikk. Han finner av og til ting han hadde glemt eksisterte, men mye kommer til nytte. Bilen har alarmen NX4 med IR detektorer utenfor. Ved bevegelse tennes lyset i førerhuset hvor bussens eneste dør befinner seg. Registreres bevegelse over 30 sekunder går alarmen, og to kameraer viser bevegelse rundt fronten på bilen på en monitor i soveværelset. Greit å ha da man ofte overnatter på rasteplasser langs motorveier, der det erfaringsmessig kan skje ting.