Sesong for å møtes

Som «hvite kyr» sto 55 bobiler på plassen på Dyrsku’n i Seljord. De strålte mot fjellmassene i bakgrunnen, mens tunge regnskyer kranset fjellene. Hva skjer? Jo, Carthago Club Norway (CCN) hadde årsmøtetreff. Klubben er kanskje Norges største merkeklubb med nesten 700 medlemmer. CCN er den største Carthago-klubben i Norden.

Under dette treffet var det også årsmøte i klubben og nåværende leder Inge O. Rønning fikk ny tillit og han varslet at han allerede nå skulle starte med planleggingen av klubbens 10-års feiring i 2023.

– Det skal merkes at klubben feirer 10 år, sa han med lurt smil om munnen. Håper vi får mange nye medlemmer så vi kan få til en stor markering, sa Inge O. Rønning i åpningstalen sin.

Klubben har medlemmer i hele landet, men hovedtyngden finnes på Østlandet – ca. 45 prosent. Resten er fordelt på region sør, vest, midt og nord. Medlemmer arrangerer ofte lokale treff i sin region. Initiativtakeren blir da støttet av styret. Klubben har både en aktiv hjemmeside og en facebook-side som er meget flittig i bruk. Her finnes det også en teknisk bit som helt og holdent styres av medlemmene. Stiller du et teknisk spørsmål her, får du som regel en jungel av svar, og kan lett bli forvirret. For de som liker å finne ut av problemer som dukker opp, er en slik teknisk side gull verdt. Både nettsiden og facebook er lukket, det vil si kun åpen for medlemmer. Mange har sagt at de har fått nyttige tips der, og dermed har de klart å ordne feilen selv.

De Din Fritid snakket med, sa det enkelt «En gang Carthago – alltid Carthago». Men slike sier vel alle bobileiere om sitt bobilmerke når de er fornøyde med doningen sin. Men på Seljord var det jo kanskje den «innerste klanen» av foreningen som var til stede. Carthago er kjent for god kvalitet, og kanskje i klassen for de dyre bobilene. Her på Dyrsku’nplassen var det hvite «glis» for rundt 100 millioner kroner.

CCN har veldig godt samarbeide med sine forhandlere og ikke minst representanter fra fabrikken i Tyskland. Dette merket vi på treffet. Ferda kom med tre demobiler, mens Caravan Sør kom med en demobil. Ferda hadde med seg en tekniker også, som kunne hjelp til med småreparasjoner som hadde oppstått. Du kunne få kjøpt merkeklær, og selvfølgelig serverte de pølser under markisa på demobilene. Dette smakte fortreffelig og praten gikk løst og fast om bilen og dens fasiliteter. Ferda sponset også litt ekstra for damene – «Afternoon tea» på Seljord hotell.

Stigespill og lapskaus

Allerede en time før første innslipp på torsdagen hadde et titall av disse «hvite kyra» stilt seg opp på en lang rekke på utsiden av grinda. De ventet på godsakene og ønsket å stå der gresset var grønnest. Arrangementskomiteen gjorde sine siste forberedelser og endelig var klokka blitt 11 og da smøg bil etter bil seg sakte mot innsjekk. De fikk sin plass og ikke mange minutter senere var både strømkabler koblet til og markisa tjoret fast i marka. Her var ingen «kyr» som skulle stikke av. I løpet av bli-kjent-kvelden var over 40 medlemmer på plass.

Litt guffent vær og noe småregn gjorde at mange satt under sin markise eller andre samlet seg i forteltene sine. Noen tok også plass i skuret som skulle være samlingsplass under treffet.

Dag to ble mer aktiv. Mange samlet seg til en felles frokost, mens andre hadde grillen mellom bena for å steke egg og bacon. Utover dagen var det trening til morgendagens klubbmesterskap i hesteskokast og stigespill. Stigespill var en ny geskjeft for mange og det måtte trening til. Nysgjerrigheten var stor når demobilene rullet inn på plassen. Det var nok mange ønskedrømmer som gikk gjennom hodene til medlemmene.

På kvelden ble det servert Dyrsku’ns berømte lapskaus og man kunne spise så mye man orket. Likevel ble det ble ikke tomt. Mange traff nye Carthago-venner denne kvelden og det blandet seg både nye og gamle medlemmer under markisene.

Lørdag morgen ble alle medlemmene vekket med rundstykker på døra. Det var noen trøtte ansikter som tittet ut da rundstykkegjengen dunket på dørene. Noen var faktisk ikke i stand til å lukke opp – søvnen hadde tatt makta.

Arrangementskomiteen hadde flere overraskelser til medlemmene denne dagen. Vaffelpressa ble satt i gang og en produksjon på vaffelplater gikk unna. Flere bøtter med vaffelrøre ble til vafler med rømme og syltetøy. Dette var et populært tiltak som tok litt lurven av pølseserveringen på Ferda-standen. Nå skal det vel sies at noen fikk med seg begge steder. Andre fortsatte med øvinga på konkurransebanen selv om regnet plasket ned.

Under selve konkurransen tittet det et gult fjes opp på himmelen – i hvert fall for en liten stund. Både iveren hos deltakeren og heiaropene fra publikum gjorde at stemningen var på topp og at ingen merket regnet som senere kom. Premiene til beste dame og beste mann i begge klasser ble delt ut på medlemsmøtet på lørdag ettermiddag.

Under treffet pågikk det et loddsalg og på medlemsmøtet før årsmøte ble det en loddtrekning. Det var mange gevinster fra Stamsaas Fritid, Ferda, Sør Caravan og fra mange av medlemmene.

Et styremedlem, Thor-Arne Bakken, takket for seg etter 6 år i styret og Rolf E. Meum tok hans plass. Både Thor-Arne og hans kone Torhild ble behørig takket av med blomster og god drikke. De har begge vært viktige for i styret i mange år.

På årsmøtemiddagen lørdag kveld servertes Dyrsku’ns koldtbord og med levende musikk av E76. Maten smakte fortreffelig og mange svinget av noen av kaloriene etterpå på et dansegulv av asfalt.

Søndagen kom og som vanlig kalles den «kake-dagen». Mange kvinnelige medlemmer hadde vært tidlig oppe denne dagen og hadde tatt miksmasteren og stekeovnen i bilen i bruk. Det ble bakt masse kaker og pyntet med bær før de ble plassert på kakebordet. Lederen hadde gjort det litt enklere. Han hadde kjøpekake og delte ut en marsipankakebit til hver. Alt gikk ned før «de hvite kyra» ble løsnet fra sine fortøyninger og kjørte mette og fornøyde hjem.

Stiftere på plass.

For ni år siden ble Carthago-klubben stiftet. Det var Arne og Mette Eier som var initiativtakere og de kontaktet Reidar og Turid Karlsen og Svein Rune og Bjørg Isene for å få til et samarbeid. Og dermed så Carthago Club Norway sitt lys.

På treffet denne gang var det kun Svein Rune og Bjørg som var tilstede. De har vært medlemmer siden starten og de kunne skryte av at de fortsatt hadde samme bil. Bjørg er i dag sekretær i klubben i sin andre periode. Hun kan fortelle at klubben vokste fort og hadde ca. 200 medlemmer året etter.

På spørsmålet om de brukte bilen mye fikk Din Fritid svar:

–  Altfor lite, men de er flittige helårskjørere, selv om bilen fikk hvile denne vinteren. Familie med barnebarn tar også tid. Den siste tiden har de stort sett kjørt i Norge, noe pandemien kunne ta skylden for, men i tidligere år har de bl.a. feiret jul i Tyskland med familien, og da har de kjørt bobilen ned.

I tiden før de kjøpte bobil og ble med i klubben, var de ivrige båtmennesker og da lot Bjørg storbilsertifikatet gå ut. Svein var litt motvillig til å kjøre rundt på landeveien, men ble etterhvert mer og mer bitt av basillen. Da måtte Bjørg igjen kjøre opp til C1-førerkort for å kunne kjøre tung bobil.

De trives veldig godt i klubben og de roser miljøet som fantastisk.

– Her er vi alle venner og alle snakker med alle. Klikkmentaliteten hører ikke hjemme her, sier Bjørg.

Bilen de har er de kjempefornøyd med og har ikke planer om å bytte på lenge ennå. Ni år er ingen ting for en god bobil.

Reidar og Turid Karlsen har også vært med fra starten, men var ikke til stede på treffet, mens Arne og Mette Eier har vært ute noen år på grunn av bobilbytte, men er nå tilbake igjen.

Første treff og nytt medlem

Din Fritid fikk nyss om at det var flere som var på sitt første treff denne gang. Flere av dem hadde også handlet bil dette året.

Vi satte oss ned med et av parene, Mona og Andres Skinnarland fra Rauland. De har kjørt bobil siden 2018, men kjøpte sin første Carthago i fjor. Men det er første gang de er på treff med bobil. De kan fortelle at de under disse dagene har truffet mange nye venner, og de skryter også av miljøet. Helt topp. De har fått masse fine tips om bruken også.

– At det ble akkurat denne bilen var litt tilfeldig, sier Mona og Andres.

De bestemte seg på en bobiltur at de skulle ta seg en tur på bobilmessa på Lillestrøm får å kjøpe bil der. Drømmen var en Morelo. På vei til messa var de innom Stamsaas Fritid i Sarpsborg og dermed var handelen allerede gjort. De reiste likevel til messa for å se, men fant ut at de var fornøyd med det de hadde gjort. Mona var i første omgang ikke helt fornøyd, for hun ville også ha senkeseng, men det har nå gått seg til. De får med barnebarn likevel, noe som var årsaken til at hun ønsket senkeseng. De er fortsatt i arbeidslivet, så det blir nok ikke så veldig mye langturer ennå – men de lover å komme sterkere tilbake til bobillivet når pensjonistalderen treffer dem.