Alle turer starter med god planlegging

Har man vært av gårde noen ganger, eller i området før, blir planleggingen lettere.
En weekend-tur et sted i Danmark, krever heller ikke den samme forberedelse, som en lengre tur i f.eks. Nordsverige.

Planleggingen til en flere dagers tur kan deles opp i følgende faser:
Deltagere
Hvor skal turen gå?
Fram til startstedet
Turens vanskelighetsgrad

Deltagere

Normalt er man noen stykker, som blir enige om å dra av gårde sammen. Har man ikke vært sammen på tur før, er det utrolig viktig, at man på forhånd får snakket om, hvilke forventninger og ønsker den enkelte har.
Noen vil gjerne fiske, andre foretrekker å bestige en topp og andre igjen vil gjerne bruke ekstra tid på maten.

Ute i villmarken er man avhengige av hverandre og den innstilling folk har til andre. Man skal derfor ikke undervurdere betydningen av, at man kjenner hverandre godt før turen og at det også krever, at man selv skal gå på kompromiss med sine ønsker.

Deltagerne kan også ha forskjellige fysiske forutsetninger, som også er viktig å ta hensyn til.
Det er slitsomt for den, som befinner seg langt bak de andre hele tiden. Omvendt kan det også være irriterende, å skulle vente på de bakerste hele tiden. En uke med regn, mygg og daglige strabaser kan forvandle selv den mest omgjengelige til noe, som bare venter på å eksplodere.

En annen mulighet er, å dra alene på tur. Dette krever imidlertid erfaring fra tidligere turer, men fordelen er at man selv bestemmer, hvordan turen skal gjennomføres. Ulempen er, at man selv må bære alt som normalt er fellesutstyr og man ikke har noen å dele opplevelsene med underveis og etterpå.

Når gruppen er etablert, kan det være en god ide, å utpeke en turleder. Hvis deltagerne har erfaring fra tidligere, er det kanskje ikke så nødvendig, men det er alltid lurt å ha klargjort, hvem som sørger for:
Fremskaffing av informasjoner om området
Transport
Mat og forpleining
Pakkelister og fremskaffelse av fellesutstyr

Dersom man ikke umiddelbart finner noen, å dra på tur med er det flere muligheter. Man kan finne reisekamerater via internett/annonser i blader. Det er en god måte å finne andre på, som har samme interesse som en selv. Hvis man drar avsted med andre, som man ikke kjenner godt, krever det at man før turen har brukt tid på å diskutere ønsker og krav. På den måten unngår man, å stå på et øde og vilt fremmed sted for å diskutere, hvorfor man i det hele tatt er der.

Melde seg inn i en forening/klubb. Det finnes flere klubber, som arrangerer fellesturer. Under links, er det en kategori som heter foreninger/klubber. Fordelen ved dette er, at klubben som regel har litt utstyr som de låner ut og arrangerer mindre turer, der man kan lære eventuelt fremtidig reisefølge å kjenne, foran en lengere tur.

Ta kontakt med et reisebyrå. Se de flotte bildene i katalogen, betal, møt opp og nesten alt er arrangert. Ulempen er, at man havner i en stor gruppe og at man dermed nesten garantert kommer til å tråkke i andres fotspor. Jeg bryr meg ikke om store grupper i villmarken. En gruppe på mellom 2 og 6 personer er etter min mening passende.

Hvor skal turen gå hen?

Hvor skal turen gå?
Dersom man savner inspirasjon til turen, finnes det et nesten uoverskuelig mangfold av kilder, der man kan få ideer.

Linker fra denne og andre gode hjemmesider.
Ved å bruke de store søkemotorer, som f.eks Google eller Yahoo.
Reisebyråer
Bøker, blader og reiseskildringer. Du kan finne tilgjengelig materiale på biblioteket

Når man har valgt det området man vil besøke, kan man kontakte landets eller den nærmeste byens turistbyrå og be om flere opplysninger.

Etterhvert som man får samlet mer informasjon og oversiktskart over det området man vil besøke, kan man også begynne å vudere om området oppfyller de ønsker, man har for turen og om den passer til deltagernes fysikk og turerfaring.

Fram til startstedet

Man kommer til villmarken med bil, buss eller tog. Dersom man er flere er det som regel billigst å kjøre egen bil. Dette gir dessuten en frihet til å forlenge eller forkorte turen etter behov.

Vær oppmerksom på at i f.eks. Sverige kan man, hos de Svenske Statsbanene, kjøpe billetter, som går direkte til startstedene i en av de nordlige nasjonalparkene. Prisen kan konkurrere med å kjøre bil og på toget kan man lese en bok eller spille et spill underveis. Dessuten vil man treffe andre, som er på vei i samme retning, slik at man kan utveksle erfaringer.

Turens vanskelighetsgrad

Det er ikke lett å avgjøre, om en tur er lett eller vanskelig, da dette avhenger av den enkeltes styrke og erfaring.
Hvis alle kommer hjem i god behold og synes at det har vært litt hardt, men moro, har vanskelighetsgraden vært passende!

Vanskelighetsgraden avhenger også av flere andre forhold.
Hvor langt man skal gå hver dag og turens samlede lengde?
Kan man overnatte i hytter eller skal man ha med telt?
Kan man proviantere underveis eller skal mat til hele turen bæres fra første dag?
Er der lett adgang til vann eller må man bære det over store avstander?
Er der store terrengforskjeller?
Skal man passere mange elver, der vannstanden kanskje er høy?
Kan man lage alternative ruter og eventuelt forkorte turen, dersom man ikke rekker så langt, som man hadde planlagt?
Er der lagt inn ekstra hviledager?
Hvor mye komfortutstyr skal tas med? Fiske- og fotoutstyr gjør oppakningen tyngre, men forkorter etappene, da man bruker tiden på noe annet.

Få flere gode råd og inspirasjon til din ferie på www.RejseAvisen.dk