Svensk ambssadør

Dorotea

I samarbeid med Håkan Wallin bygde Bertil Holmqvist en prototype som var ferdig i august 1964. Denne campingvognen var den første i sitt slag med isolering i celleplast, doble vinduer og varmesystem som standard. Prototypen ble så godt mottatt, at man av bare farten bygde ti til. Det første modellåret (1965) ble denne ene modellen, kalt Polarvagnen, solgt for 8963 svenske kroner. Vognen målte 3,95 meter. Sesongen etter hadde fabrikken vokst til hele 35 ansatte, med en omsetning på to millioner svenske kroner. Polar var nå Sveriges sjette mestselgende produsent med 285 vogner. Samme år brant fabrikken ned, men noen måneder senere var produksjonen i gang igjen i et leid lokale, i et nedlagt kraftverk. Samtidig var Polar på jakt etter mer permanente lokaler, og fikk etterhvert støtte til etablering i Dorotea, som siden har vært hjembyen til Polar.

Ambassadør

I 1968 utvidet Polar modellspekteret med en virkelig toppmodell med betegnelsen Ambassadör. Etter datidens forhold en kjempevogn på 6 meter, utstyrt med boggi. På høstparten 1968 kunne man ta i bruk nye produksjonslokaler i Dorotea, slik at samlet fabrikkareale kom opp i 4200 kvadratmeter. Den totale produksjonskapasiteten var fire ganger større enn produksjonen, men man regnet med at etterspørselen ville stige i årene som kom, og det var en spådom som gikk i oppfyllelse. Selve produksjonen foregikk etter samlebåndsprinsippet. I 1970 var fem-meters vognen Diplomat den største nyheten, den hadde standardutstyr som bla. omfattet brannslukningsapparat. Samtlige vogner fra Polar ble nå levert med sentralvarme fra Primus. Totalt produserte de 42 ansatte 300 vogner dette året, og omsetningen endte på 4,8 millioner kroner. Modellåret 1972 medførte introduksjon av en modell med betegnelsen Attache, på 4.7 meter. Rent utseendemessig skilte den seg fra tidligere vogner ved at det typiske «båttaket» var skiftet ut med et mer konvensjonelt flatt tak. Totalt ble det produsert rundt 600 vogner. Året etter var den totale årsproduksjon oppe i 1230 enheter, og de 85 ansatte kunne notere en omsetning på 17,2 millioner svenske kroner. I 1974 endte Polar på førsteplass på den svenske salgsstatistikken, en plassering de skulle beholde i mange år fremover. Samme år presenterte de en vogn spesielt tilpasset rullestolbrukere, basert på 470, med tilleggsbokstaven H.

1975 og 1976

Fabrikklokalet var i 1975 utvidet til rundt 10 000 kvm og antall ansatte var nå 150 personer. Modellspekteret ble utøket ved at alle versjonene 420, 470 og 530 nå også kunne leveres i en PB-utgave. Som helt ny toppmodell introduserte man 600, med en lengde på 6.15 meter og bredde på 2.32 meter. Man produserte dette året 2725 vogner og omsetningen passerte hårfint 50 millioner. For sesongen 1976 fikk vognene utstyr som spillvannsekk, gasslekkasjetester og automatsikringer som standard. Man innførte samtidig tre års garanti. Samme året leverte Polar ikke mindre enn 34 vogner til bruk i Saudi-Arabia.

Ambassadør II

Det var stor aktivitet på slutten av 70-tallet hos Polar, og de inngikk en lang rekke sponsoravtaler. De mest kjente er Formel 1-VM i Anderstorp, det svenske ishockeylandslaget, verdenscupen i alpint i Åre og matchen mellom Bjørn Borg og Rod Laver i Gøteborg. Det var særlig Formel-1 kjøreren Ronnie Peterson og de svenske ishockey-spillerne som var mest delaktige i å gjøre Polars emblem, isbjørnen, kjent langt utenfor Sveriges grenser.

Glansperioden

Siste halvdel av 70-tallet må sies å være Polars beste periode. Polar var på tredjeplass på den norske salgsstatistikken i 1979 (483 vogner) og på førstplass i Sverige. Nye spennende modeller ble lansert og kreativiteten var stor. Blant annet ble Polar 300 lansert i 1978 i et frekt design, med dør i enden og pilkehull i gulvet. Vognen kunne også tjene som garasje for en snøscooter. Etter mye urolighet, økonomiske problemer, omstrukturering og nye eiere endret Polar strategi på begynnelsen av 80-tallet og satset på kvalitet fremfor kvantitet. Et av resultatene var at Kabe kom foran på salgsstatistikken, og at det ble langt færre Polar-modeller å velge blant. Toppmodellen 650 GLE ble lansert i 1984 og kostet omtrent det dobbelte av de rimeligste Polar-campingvognene. Året etter kom helt nytt utvendig design med blå dekor, en farge som siden da har vært kjennetegnet for Polar. Modellprogrammet var også delvis nytt, der 430, 445 og 500 var erstattet av modellene 460 og 520 GL. 1986 foretok man betydelige investeringer i datterselskapet Nilsson & Söner i Åsela, som lagde innredningsdetaljer til Polar. Man installerte to datastyrte overfreser av samme type som ble benyttet ved konstruksjon av sandwichelementene ved fabrikken i Dorotea. Dette ga langt flere avanserte muligheter i møbelproduksjonen.

Fra 250 til 50

Høsten 1987 gikk Polar sammen med Sävsjö og dannet Sveriges største caravankonsern. Dette fikk til sammen 250 ansatte. Året etter ble man innlemmet i Lohja, som også produserte Solifer. Produktutviklingen gikk videre og i 1991 innførte Polar seks års garanti mot fukt, og investerte i et helt nytt kuldekammer ved fabrikken i Dorotea. På grunn av økonomiske problemer ble arbeidsstokken redusert fra 100 til 50 i 1992, og det ble innført produksjonsstopp halve året. Da man gikk tilbake til ordinær produksjon i februar 1993, så var det etter helt andre prinsipper. Man sluttet å produsere for lager, og i stedet ble det kun laget modeller når kjøper hadde signert kontrakten. Man gjorde også litt om på produksjonen ved at man gikk bort fra samlebåndsprinsippet, og i stedet lot et arbeidslag få ansvar for ferdigstillelsen av hele vognen.

Milleniumsmodell

Årsproduksjonen i 1998 ved Lohjas fabrikker i Finland og Sverige lå nå på cirka 1800 enheter. I 2002 innviet Polar Sveriges første caravanmuseum, og det var igjen gode tider. Produksjonen for 2002/03 var utsolgt allerede i mars/april, noe som fremskyndet en utvidelse av produksjonslokalene med rundt 1000 kvadratmeter. Høsten 2003 ble det besluttet å overføre produksjonen av Solifer campingvogner til Polar-fabrikken i Dorotea. Etter 20 års produksjon hadde Polar og Solifer samlet bygd nesten 125 000 campingvogner, og dette var utgangspunktet for at man annonserte at den som kjøpte produksjonsnummer 125 000, samtidig skulle få dette tallet i rabatt. De lykkelige eierne ble ekteparet Alvar og Margaretha Andersson i Piteå, som kjøpte sin første vogn i 1975.