Soliferismer på samlebånd

Industriselskap

Bak produksjonen sto firmaet Bensow OY, som ble grunnlagt i 1889, og etterhvert vokste til et mangslungent industriselskap. Blant annet ble det produsert store mengder sykkellys. Solifer er latin og betyr: Lysets bærer. Modellspekteret til Solifer besto i 1965 av to versjoner, 3000 og 3500 LB. To år senere kom en tredje modell, og i 1969 ble modellene Consul, Attache, Ambassadør og President lansert.

Norge på kartet

I 1970 startet man eksport til Norge, og fabrikken brukte store ressurser på produktutvikling og å utvikle vogner for helårsbruk. Lav vekt ble viktig for å tilpasse seg bilparken. En kjøresimulator, for å teste vognenes kjøreegenskaper under vekslende forhold, ble tatt i bruk. To år senere ble det produsert 760 enheter på den finske fabrikken. Den norske importøren, Funnemark i Porsgrunn, slet med å skaffe nok vogner til å dekke etterspørselen. I 1975 ble produksjonen overtatt av Oy Lohja AB, et annet finsk industriselskap, etablert i 1897. I anledning Solifers 10-årsjubileum ble det laget en helt spesiell jubileumsmodell. Denne var designet av Kaj Salo, der den utvendige fargen var sølvgrå, noe som i ettertid har gitt den betegnelsen “panservognen”. Modellåret 1978 tok man markedet med storm med introduksjonen av Artic-serien. For første gang gikk man i 1979 inn på 10-på-topplisten over Norges mest kjøpte campingvogner. Produksjonen fortsatte å øke og i 1980 endte den på rundt 1400 enheter. I 1983 ble det i Norge dannet en egen klubb for Solifer-eiere, som ganske snart fikk 180 medlemmer. Året etter innviet Solifer sin nye fabrikk i Vanda. Denne var på drøye 10.000 kvadratmeter og hadde en kapasitet på rundt 3300 vogner på årsbasis. På 80-tallet hadde Solifer-vognene markedets laveste luftmotstand for å matche de mindre bilene, som ble utviklet på grunn av energikrisen. Isolasjonen i vognene var unik og blant annet et resultat av tester gjort i deres nybygde kuldekammer på fabrikken.

Bobil

Til 1987-sesongen viste Solifer for første gang frem en bobil. I denne perioden var eierne svært aktive på oppkjøpssiden, og sommeren 1989 ble det klart at også Polar og Sävsjö ble innlemmet i Lohja-konsernet. Fra tidligere omfattet dette også Kafi. Dette året produserte Lohja-konsernet 7600 enheter. I løpet av 1990 ble produksjonen av Sävsjö flyttet til Dorotea. Det gikk også rykter om en ytterligere ekspansjon i form av oppkjøp av en kontinental produsent, med mål om å stå for 10 prosent av den totale europeiske produksjon, styrt fra Finland. Men i stedet kom det en generell nedgang i campingvogn-salget, noe som satte en effektiv stopper for videre ekspansjon. Utviklingen på campingvognene fortsatte dog, og i 1992 innførte Solifer en fem-årig garanti mot fuktskader. Denne ble gitt tilbakevirkende kraft, slik at den skulle gjelde alle vogner solgt fra 1991, under forutsetning av at vognene gjennomgikk en årlig kontroll hos autorisert forhandler. I 1994 ble det kundestyrt produksjon, slik at vognene ikke ble påbegynt før kontrakt var signert, noe som innebar en leveringstid på fire til fem uker. Vinteren 1996 ble Solifer-fabrikken i Bjørkby, den første nordiske caravanprodusent, ISO-godkjent etter å ha bygd opp nødvendige kvalitetssikringssystemer. Sju år senere blir det besluttet å flytte Solifer-produksjonen til Polar i Dorotea, hvor den har vært siden.