Har forlatt røttene

Sola stråler fra en klarblå himmel. Det blåser en kraftig vind, som i byene tar skikkelig tak i testbobilen. Det er med andre ord perfekte testforhold. Sidevinden lykkes ikke i å få bilen ut av kurs: Jeg kjenner hvordan vinden tar tak, men aldri at jeg må kompensere med rattet.

Testbilens motor er på 140 HK og utstyrt med en seks-trinns manuell girkasse. Det går godt unna. På svingete småveier ligger jeg gjerne på femtegiret og kjører mellom 50 og 70 km/t - uten at motoren klager det minste. Avslappet, komfortabelt og lettkjørt.

Når jeg akselererer for å komme ut på motorveien brummer motoren ganske høylytt, mer enn forventet. Fra bodelen kommer det ikke et eneste knirk. Kanskje det er slik at mangelen på resonanslyd og annen støy, som man er vant til fra bobiler, gjør at motorlyden merkes mer tydelig?

Jeg har ingen problemer med å følge rytmen i trafikken på motorveien, selv om det er tydelig at dette ikke er hastigheter som bobilen trives veldig godt i. Til det er det litt for mye motorstøy. Ved 90 km/t er ferden derimot langt roligere og mer harmonisk. Det er mulig å få modellen med 120 HK motor, men spør du meg er ikke det rett motorvalg, siden dette er en relativt stor og tung bobil.

I XV-utgave er det godt med standardutstyr, både for høyere komfort og for å forbedre sikkerheten. ESP, ABS, antispinn, doble airbagger, fartsholder, AC, GPS, ryggekamera og stereo. Testbilen var en tidlig demobil og manglet derfor ESP.

Stor garasje

Bilen står på et Fiat Camper-chassis i light-utgave. 3500 kilo totalvekt er standard. I normalutgave veier en kjøreklar T68 2860 kilo, ifølge registreringspapirene. I jubileumsutgave har den velutstyrte modellen en vekt på 3012 kg. Vi fikk ikke anledning til å verifisere vekten, noe vi oppfordrer alle potensielle kjøpere til å gjøre.

En lastevekt på nesten 500 kilo gir deg normalt det du trenger av kapasitet. Likevel det er alltid et godt tips å begrense seg, for garasjen er stor. Her er det plass til både sykler, bord og stoler. Noen hyller holder orden på småtingene.

Inne i bobilen er det bra med overskap, hyller og under sengene (på enkeltsengmodellen, som var testbilen) er det to garderober. Er man to på tur bør det ikke være noe problem å få med seg alt man trenger.

Vinterbruk

Ingen forventer at dette skal være en super vinterbil. Helt håpløs er den likevel ikke. Sunlight har sørget for at den takler kuldegrader. Bilen er isolert og har oppvarmet gråvannstank - inkludert tømmeventilen! 230 volts gulvvarme og 6 kW luftbåren varme med elkassett.

Varmeren er plassert under venstre seng. Plasseringen er ganske vanlig, men ikke ideell for jevn spredning av varmen om bord. Varmeslangene fram til sittegruppen er lange, og luften mister fart og varme på veien frem. Ingen kommer til å fryse om bord, men det blir varmere i soverommet enn i sittegruppen - og det er jo motsatt av hva man normalt ønsker.

I soverommet er det luftspalter langsmed sengene. Varm luft fra varmeren og garasjen stiger og jager bort kulderas, men det er ikke like effektivt som å trekke en luftslange med hull langs veggene. Om du skaffer et utvendig dekke til førerhytta av den typen som dekker hele fronten, så er mye gjort. Å reise på en ukes vinterferie med denne bilen er intet problem, såfremt du har tilgang til strøm.