Rustet for vinterbruk

Men dette er ikke en jålekonkurranse, dette er moderne antirustbehandling. Når den er korrekt utført får du et resultat som ikke lukter, som ikke er klinete og ingen av midlene spiser av eksisterende smøring eller beskyttende midler. Din Fritid har vært på besøk hos Follo Antirustsenter og fulgt tett en tredagers understellsbehandling med Mercasol-produkter på en bobil.

Finérplater

Vi var på forhånd spesielt spente på hvordan en antirustspesialist taklet bobilens underside i vannfast finér. Men det må vi komme tilbake til, la oss begynne med begynnelsen.

En regntung høstdag triller jeg bobilen inn på verkstedet hos Follo Antirustsenter. Ikke lenge etter svever den i luftig arbeidshøyde på løftebukken. De ansatte inspiserer bilen for å vurdere omfanget av jobben. Selv opplever jeg at det er rust både her og der som det er på høy tid å få gjort noe med.

Men daglig leder i selskapet, Tommy Aamodt, beroliger meg med at dette ikke er noe problem. Det meste av rusten er på deler som er montert av bobilprodusenten, for eksempel beslaget til gråvannstanken. Selve chassiset til Fiat har klart seg bra, til tross for flere år med vinterbruk. For det skal sies, at sist Din Fritid var på antirustbehandling, viste det seg at det var stor forskjell på de to bilene vi hadde med. Bobilen som ikke var vinterkjørt fremstod som helt rustfri, mens bobilen med flere års vinterbruk trengte sårt behandling.

Dag én

Første dag er satt av til forberedelser. Dekk og innerskjermer fjernes. Vaskemiddel og skummiddel påføres. Så høytrykkspyles bobilens underside. I etterkant har det vist seg at det er flere fagpersoner i bransjen som er skeptiske til nettopp å høytrykkspyle undersiden. Se egen rammesak. Etter en grundig vask er det ingen som helst tvil om at bobilen er ren under. Nå er det tørking som gjelder. Ventilasjonsanlegget hos Follo Antirustsenter er imponerende godt dimensjonert, og det er ikke tilfeldig at vaskingen skjedde på en fredag. Bilen får tørke skikkelig over helga.

Dag to

Jeg møter opp tidlig mandag morgen. Da har Tommy i løpet av helgen allerede primet enkelte chassisdeler. Og han har dekket til de områdene som ikke skal få på seg noe midler, som bremseskiver, plastikkdeler, gummiforinger og lignende. Maskeringsteip, plastposer og aluminiumsfolie fungerer greit.

– Det er viktig å kunne være fleksibel på arbeidstiden. Om jeg noen ganger jobber litt ekstra da kan jeg sikre god flyt, forteller han smilende.

Det tar ikke lang tid før han er i gang med neste operasjon: All finéren får påført Noxudol 1100 med sprøyte. Det er et vannbasert stoff utviklet for tregulv. Det slipper ikke inn fuktighet, men fuktighet kan komme ut. Middelet blir blått ved påføring. Det gjør det enkelt å sikre et jevnt og godt lag. Fargen forsvinner igjen når stoffet har tørket.

– Det er kjempeviktig at de ulike overflatene og materialene får korrekt behandling. Derfor skal vi benytte hele fem ulike beskyttelsesmidler på denne bobilen. Til den vannfaste trefinéren har jeg nå brukt rundt åtte liter trebehandling.

Tommy er nøye, og går over flere ganger, mens han studerer alle kriker og kroker fra ulike vinkler. Selve sprøyteteknikken er viktig, forteller Tommy. Alt skal dekkes uten at det renner. Han sier seg fornøyd og setter fram et par enorme vifter. Det er tørketid.

Hodelykt er tingen

Det er lite lys i verkstedet, og jeg spør Tommy hvordan det har seg.

– Spesielt når jeg sprøyter er det viktig å se inn i alle kriker og kroker. Jeg kan ikke ha skygger og områder med dårlig lys. Derfor bruker jeg en sterk hodelykt som gir et veldig direkte og konsentrert lys. Da ser jeg langt mer nøyaktig hvor jeg ikke har sprøytet, for eksempel, forklarer han.

Fremskritt

Men tørketid betyr ikke kaffepause. I stedet skal kanaler og alle hulrom behandles. En sprøyte med fleksibel slange dyttes inn i alle hulrom. Disse befinner seg stort sett foran på bilen, mens de nybehandlede treplatene er lenger bak. Det er ikke tilfeldig at det hele går raskt og effektivt. Tommy har lang erfaring med understellsbehandling. Han overtok selskapet fra sin far, Knut Aamodt, som igjen overtok det fra sine svigerforeldre, Magnhild og Oddvar Johannesen. Follo Antirustsenter ble etablert og drevet i mange år på en gård i Ås. Her stod bukken ute, og det var svært begrensede tørkemuligheter. I dag holder bedriften til i Moss, og far og sønn kan fortelle at det har vært en voldsom utvikling de siste årene.

– Tidligere var produktene vi påførte bilene av olje og tjære, nå har produktene blitt langt bedre. Ikke bare er de mer miljøvennlige, de er også lettere å påføre korrekt. I tillegg virker de bedre, forteller far og sønn Aamodt.

Knut Aamodt besøker verkstedet ofte og hjelper gjerne sønnen og de tre andre ansatte i selskapet som han nå har pensjonert seg fra.

– Det er stadig en bil eller to som skal fraktes til og fra behandling, forteller han og legger til at han ofte hjelper til med slike ting.

Flere prosesser

Turen har kommet til sprøyting av resten av metallet på bobilen. Nå skal det sprøytes under motoren og på bjelkene bakover langs bobilen. Etter sprøyting ser de store flatene plutselig ut som nye, med sin nye jevne brunfarge. Igjen etterlater middelet en farge for å lett se hvor man har vært. Ved flere av overgangene mellom metall og treplater bruker Tommy en papplate for å skjerme. Når han er ferdig, blir en kollega tilkalt for å gå over og sjekke at alt som skal behandles er behandlet.

Siste punkt på lista er hjulbuene. Originalt er disse i plast, og på grusvei og ved regn blir det lett en del støy fra disse. Tommy sprøyter en asfaltbasert masse på innsiden av hjulbuene, det vil dempe støyen, forteller han.

Så er det lunsjtid på arbeidsdag nummer to, og bobilen er i praksis ferdig. Et døgn i tørt og varmt lokale er neste post på programmet. Jeg har en god følelse neste dag når jeg henter bobilen som nå er klar for helårsbruk i mange, mange sesonger fremover. På vei ut døren får jeg tips fra daglig leder i Follo Antirustsenter, Tommy Aamodt, om å komme tilbake om tre år. – Da tar vi gjerne en sjekk for å se om det er noen steder som trenger litt stell igjen, smiler han.