Webasto: Praktisk test av varmer: Webasto dieselvarmer i bybobil | Din Fritid
Annonse
Når snøen ligger og kuldegradene tar tak, hvordan oppfører da en dieseldrevet varmer seg? Vi har gjort en praktisk test av Webastos dieseldrevne varmer i en bybobil.
Webasto: Praktisk test av varmer

Webasto dieselvarmer i bybobil

Det finnes en rekke løsninger for å holde bobilen og vogna varm. Alle har sine fordeler og ulemper.  Derfor tok vi en bybobil på langtur vinterstid for å teste en Webasto dieselvarmer. 

Hvordan en varmer fungerer, avhenger i stor grad av hvordan systemet er bygget. Selve varmeapparatet er bare én del av regnestykket. En annen viktig faktor er hvordan de som bor i bobilen bruker systemet. Derfor synes jeg det er interessant å beskrive hvordan jeg har brukt varmesystemet. 

Luksus

Jeg liker å ha det litt ekstra varmt i bobilen om vinteren. Det er noe spesielt med å kunne gå barbent i joggeshorts inne i en bobil mens det er minusgrader ute. Jeg har ofte lurt på hvorfor jeg om sommeren kjører i shorts og ber om 18 grader i bilen, mens jeg om vinteren sitter i dunjakke og vil ha flere-og-tjue grader. Jeg har kommet fram til at det gir en luksuriøs følelse å kunne kontrollere klimaet på denne måten. 

Når jeg bor i bobilen, pleier jeg å stille varmeren på 21 grader. Spesielt i en bybobil er det som regel tilstrekkelig, siden varmen sprer seg godt i den kompakte bodelen. I større bobiler må jeg ofte øke varmen til 23-24 grader for å unngå kalde områder i bilen. 

Om natten senker jeg som regel temperaturen til 18 grader. Å regulere varmen i et luftbårent system er raskt gjort. Jeg pleier ikke å stille inn noen automatiske temperaturendringer. 

Ingen større modifikasjoner 

Bilen jeg brukte var en Adria Twin 640 SGX Supreme. Den eneste modifikasjonen jeg gjorde var å bruke et innvendig isoleringsteppe fra Kama Fritid på bakdørene. Det festes med magneter og monteres på under ett minutt. 

Jeg hadde også med meg et utvendig teppe til førerhuset, men trengte aldri bruke det. Bilen har doble papirplissé-gardiner på siderutene og en heldekkende rullegardin på frontruten. Alle taklukene hadde også gardinene trukket for. Det er utrolig hvor godt et luftlag isolerer. 

Været 

Temperaturen under turen min varierte kraftig, fra +10°C ned til -12°C. De fleste dagene lå temperaturen på rundt 0 grader. I tre dager var det kraftig vind, uten at bilen stod i le. 

En natt var det -8 grader og sterk vind. Da måtte jeg øke varmen til 24° for å kompensere for den ekstra kuldepåvirkningen. Bobiler er godt ventilert, og når vinden tar tak, merkes det. 

Mindre diesel enn forventet

I løpet av de 13 dagene jeg var på tur, beregnet jeg dieselforbruket til 1,5 dl/t. Ifølge brosjyren er forbruket oppgitt til å være fra 1,8 dl/t opp til 4,9 dl/t når varmeren går på maks. 

Min beregning er ikke helt eksakt. Jeg trakk fra 1 liter per mil for kjøringen, og resten av forbruket tilskrev jeg varmeren. Det er selvsagt fullt mulig at bilen brukte mer eller mindre diesel på enkelte strekninger. 

Anslaget på bobilens forbruk er basert på målinger under kjøring hvor den ikke var på. Fra Stockholm til Sundsvall er det 375 km, og da brukte bybobilen 1,03 liter per mil. Selvsagt er det feilmarginer også her, men et helt greit anslag tenker jeg det er.

Strømforbruk

Jeg hadde ikke utstyr for å måle strømforbruket nøyaktig. Og det at bilen hadde et kompressorkjøleskap som også bruker strøm, gjorde beregningen vanskelig. Ikke minst fordi kjøleskapet i denne modellen er stort, hele 140 liter! Vi holdt det heller ikke fylt opp, noe som øker strømforbruket. 

Webasto-varmens strømforbruk er oppgitt til 15-40 W, og i boost-modus 55 W. Omregnet til ampere tilsvarer det 1,25-3,3 A, og 4,6 A i boost-modus. 

Jeg anslår at bilens totale forbruk var 3-4 A per time slik jeg brukte den, mer når det blåste kaldt. Hvor mye av dette som skyldtes varmeren, og hvor mye andre enheter som kjøleskapet trakk, kan jeg bare spekulere i. Men jeg liker å spekulere, derfor kommer jeg med følgende anslag: Kjøleskapet trekker ifølge spesifikasjonene ca. 1,5-2 A per time. Det betyr at en kvalifisert gjetning er at varmeren brukte i snitt 2 A. 

Komfort

Stort sett hadde jeg varmeren på halv fart. Den har tre effekttrinn:

  • Trinn 1 klarte ikke helt å holde kulden unna.
  • Trinn 3 gjorde varmeren ganske støyende, og den startet og stoppet litt for ofte. 
  • Trinn 2 var ideelt, verken brenneren eller luftstrømmen fra uttakene var hørbare. 

Den karakteristiske tikkingen fra solenoid-pumpen, som mange forbinder med dieselvarmere, hørte jeg aldri. Så lydkomforten var utmerket. Jeg kjente heller aldri diesellukt inne i bilen. 

Varmere er montert under bilen, slik at den kan plasseres optimalt midt under kjøretøyet. Dette gir kortest mulig slangelengder og maksimal effektivitet. I praksis merkes det ved at varmen fordeler seg jevnt i hele bodelen, noe jeg merket godt i test-bybobilen fra Adria. 

Et godt råd 

Jeg liker å fricampe. Hvis du har dieselvarmer og kompressorkjøleskap og vil fricampe, krever det et kraftig batteri og god lading fra motoren under kjøring. Liker du å stå parkert på samme plass et par dager eller lenger er også solcellepaneler anbefalt.

For å lade mobiltelefoner, nettbrett, kanskje en TV, lys og annet elektrisk utstyr, går det fort med 50 Ah per døgn. Ikke la deg lure til å tro at det blir mindre om sommeren, om vinteren bruker varmeren mye strøm, men om sommeren trekker kompressorkjøleskapet mer. 

Hadde dette vært min bil, ville jeg installert et 150–200 Ah litiumbatteri og en ladebooster. Da kunne jeg fricampet i 2-3 dager uten problemer og raskt få fylt på batteriet.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Emneord: 
Finnes i utgave: 

På forsiden