Øst-Europa rundt på 70 dager

Bobil & Caravan treffer den internasjonale familien i deres hjem utenfor Lillestrøm. Franskfødte Nicolas Contat-Thordén, svenske Charlotta Thordén og barna Anouk på seks år og Elza på to år, la i fjor våres ut på den imponerende bobilturen. 

Avreisen

Det første familien gjorde etter å ha hentet bobilen hos utleier i Frankrike, var å kjøpe tre sykler og et sykkelsete til minstemann. Seksåringen fikk et Follow Me-system for å koble sykkelen sammen med farens. Den sporty familien ville ikke la muligheten til nære opplevelser fra sykkelsetet gå fra seg. Deres innleide bobil, en McLouis Tandy 640, hadde utvendig sykkelstativ og grei plass til tre sykler. Familien la så i vei østover. Den ferdig nedtegnede reiseruten var på hele 16 land, hvor Sveits var en første transportetappe. Her opplevde de fint vær og vårlige forhold. I Lichtenstein og Østerrike var det kaldt og det snødde et par dager. To uker ble brukt gjennom Sveits og Østerrike, én uke i området Bratislava og Ungarn og to uker i Romania og Bulgaria. I Romania hadde de fått anbefalt en rute av lokale bekjente.

Full klaff

Underveis var foreldrene Charlotta og Nicolas bevisste på å bruke tid sammen med barna på å gå gjennom reiseruten. En viktig del av reisen var at spesielt Anouk skulle få med seg hvilke land de var i, og hva som var unikt med stedet.

Turen som startet i april viste seg å være godt planlagt. De landene som ikke hadde kystlinje ble besøkt først i vårlig, men kjølig vær. De fem siste ukene var det ikke en dråpe regn, og Adriaterhavet i juni ble en stor suksess hvor sommeren slo til for fullt. Familien satte pris på at det var lite turister, da sesongen ikke var i gang.

– Vi liker best å reise utenom sesongen og til utradisjonelle destinasjoner, da har vi en roligere og mer uforstyrret tur - og vi kan følge våre egne veier, forteller ekteparet samstemt. Tidligere har de (uten bobil) vært i land som Kambodsja, Pakistan, Liberia, Mongolia og Island.

Opplevelser

– Romania var vårt østligste reisemål og et land hvor vi så lite fattigdom, men generelt enkle kår, men vi likte oss veldig godt der. Store deler av samfunnet er basert på landbruk, med mye natur og flotte fjell. For ikke å snakke om de store slettelandskapene. Landets tidligere diktator Nicolae Ceaușescu tillot ikke folk å jakte. Det betyr at landet har rikelig med både ulv og bjørn. Vi følte virkelig vi var på en eksotisk tur da vi fant varselskilt for bjørn ved flere rasteplasser, forteller Nicolas.

Romania bød på mye god husmannskost, og ofte møtte man på hest og vogn langs veiene. Bucuresti derimot falt ikke i smak, verdens nest største bygning - Ceaușescus palass - ble besøkt, men videre valgte familien på fire landsbygda.

Familien traff elven Donau i Salzburg og Wien, og møtte elven flere ganger på dens vei østover. Høydepunktet med disse møtene var å reise til Donaudeltaet ved Svartehavet i mai. Området ligger tett ved grensen til Ukrania og campingplassen bød på båttur hvor de fikk se et rikt fugle- og dyreliv, og Nicolas fikk prøve fridykkerutstyret sitt i Svartehavet.

I Bulgaria var Veliko Tarnovo høydepunktet. Her var det hyggelige folk, lave priser og et flott miljø. Tre dager tilbrakte familien i området, og fikk grundig bekreftet at det er barnevennlig å reise i Øst-Europa. Alle anstrengte seg for at de skulle ha det bra, og spesielt barna ble satt pris på.

Etter nøyaktig fire uker på veien kjørte familien ut av Bulgaria - neste stopp var en uke i Hellas. 

Adriaterhavet

De ønsket bare å kjøre raskeste vei gjennom Hellas, men etter en tur på vakre Khalkidiki-bukta, besøk av Thessaloniki og en tur gjennom Olympus-fjellet, stoppet familien i Meteora, midt i landet, som var et høydepunkt. Her er det sandstein-formasjoner som ser ut som om de har falt ned fra himmelen. På toppen av flere av disse finnes det gamle og godt vedlikeholdte gresk-ortodokse klostre. Nå er det laget trapper, men tidligere måtte mat og mennesker heises opp i kurver. Dette var første stedet på turen hvor familien traff mange andre turister. 

– Neste stopp var Albania som vi opplevde som et u-land, forteller foreldrene. Vårt førsteinntrykk fortalte oss at her må vi passe på både bil og ting. Men det viste seg at i Albania var de mest åpne og trivelige menneskene på hele turen. Albania er et muslimsk land som i mange år har hatt trange kår for befolkningen, men å være turist i landet opplevdes mer som å være gjester. De var der til sammen fem dager på campingplasser med høy standard på sanitæranlegget og svømmebasseng. Prisnivået var veldig lavt og maten var veldig god. Ofte var familien alene på restaurantene, og en typisk middag med drikke for alle fire var på rundt 120 kroner. Albania har en gryende turisme ved kysten hvor det stadig blir bygget hoteller, og hit kommer vi gjerne tilbake, forteller den reisevante familien.

I Montenegro ble de betatt av de gamle fiskerlandsbyene som nå pusses opp i stor stil. Montenegro har korte distanser mellom severdighetene og ble et høydepunkt. 

– Først besøkte vi fantastiske Dubrovnik i Kroatia, inneklemt mellom Montenegro og Bosnia-Herzegovina. Neste stopp var byen Mostar i Bosnia-Hercegovina. Den berømte broen Stari Most fra 1566 ble revet av kroatiske styrker i 1993. Det å se den gjennoppbygde og nyoppussede broen, samt byen, var verdt hele turen. Området var fortsatt preget av kulehull og synlige spor etter krigen.

Kroatia

– Jeg likte godt å se de mange viktorianske husene i Kroatia, forteller Nicolas. Når man kjenner til bakgrunnen for de flotte stedene ved Adriaterhavet, er det lett å se for seg rike familier fra det Østerriksk-Ungarske keiser-riket som brukte området som feriested for mer enn hundre år siden. Kroatia har meget høy standard på sine moderne campingplasser. 

Det har nå blitt full sommer og familien ”øyloffet” med sin bobil. Fire øyer ble besøkt og de tok hele fem ferger for å oppleve Kroatias skjærgård. Fergeprisene lå på rundt fem hundre kroner for en tur. Det gikk fint å kjøre på øyene, selv om det var litt trangt enkelte steder. De har derimot ikke lyst til å kjøre der i høysesongen. Fergekø-fila var nærmere tre kilometer lang, så her er det sannsynligvis mye trafikk sommerstid!

– Vi hadde satt av tid til Kroatia, og det ble mange fine dager på flotte steder. Familien tok det rolig og nøt varmen og det rolige tempoet. Campingplassene var fantastiske, og må i følge Nicolas være blant de beste i Europa. Her er det sanitæranlegg med familierom, og meget høy standard på rengjøringen. Spesielt barna har mange aktivitetstilbud på campingplassene, og de to yngste fikk prøve seg på hesteryggen. Men både stranden og bassenget ble flittig brukt. 

Innbrudd

I Italia i midten av juni møtte familien masseturismen, men de ønsket likevel å oppleve Venezia, og overnattet på en stor campingplass på fastlandet med buss til kanalbyen.

På vei videre i Italia opplevde de innbrudd i bobilen. Familien var bare ute av bilen kort tid på et kjøpesenter for en matbit. De var åpenbart blitt observert og det ble begått et innbrudd i bobilen. Så profesjonelt at de først ikke oppdaget at noen hadde stjålet fotoapparat, PC, mobiltelefoner, håndveske og iPad, mens de var ute av bilen. Noen hadde fått opp dørlåsen på en enkel måte, og tatt med seg lett omsettelige verdisaker. Dette skjedde fredag den 13. og det var kun to dager igjen av turen på 70 dager. 

– Barna ble redde, og alle syntes det var ubehagelig at tyver hadde vært i bilen, men i slike situasjoner er det viktig at vi voksne holder hodet kaldt og tar oss av barna. Det som ble borte var tross alt bare ting som kan erstattes, med unntak av alle de tusener av bilder som var tatt på turen. Disse hadde vi på tre steder: Kameraet, datamaskinen og en liten ekstern harddisk som jeg hadde gjemt under en madrass, forteller Nicolas. 

Denne harddisken hadde ikke tyvene funnet, så bildene var reddet - neste stopp ble likevel hos et italiensk vennepar som hjalp de å politianmelde tyveriet. 

Veien videre til Frankrike og retur av bobilen gikk udramatisk, men familien savnet bobillivet i flere uker etter hjemkomsten til Norge.

Trafikkultur

• Hovedveiene i Romania er relativt gode, men de mindre veiene hadde generelt dårlig standard. Plutselig er det store hull i veien som kan være fatale. Nicolas syntes noen ganger det var en fordel å kjøre om kvelden da billysene lettere avslørte ujevnhetene.
• Et annet eksempel på at man aldri kan være forsiktig nok var i ”draculaland” i Romania, hvor GPSen førte de inn i en gate som bare ble smalere og smalere. Det var umulig å rygge og det ble så bratt at dekkene spant på tørt underlag. Etter halvannen kilometer var det kun 30 cm klaring på hver side. I en sving skrapet bilen borti et utspring på et hus. Det var ikke en hyggelig opplevelse, men man må regne med at slikt kan skje, og vi fikk gjort opp for skaden til eierne på en grei måte, forteller Nicolas, som var sjåfør under hele reisen på til sammen 8500 kilometer.
• Et sted som skilte seg spesielt negativt ut i forhold til trafikkultur var Nord-Hellas, hvor Nicolas opplevde det han kaller forferdelige kjøreforhold: Folk råkjørte, tok lite hensyn og parkerte overalt - til og med i rundkjøringene. Ingen ideel kombinasjon med en alkovebobil på over sju meter.
• I Albania var det som i Romania viktig å se langt fram, det var mye telehiv og hull i veien. Så her var det bare å beregne god tid, senke farten og være veldig forsiktig.