Historiske innovasjoner

Cabby ble grunnlagt av Tore Nilsson fra Värmland som var en entreprenør og industrimann. Det var Nilsson som frøs i sitt telt på ferie tidlig på 60-tallet. Det gjorde at han nærmest ble besatt av tanken på å lage en campingvogn. Prosjekteringen startet han i 1963, og den første arbeidstageren ble ansatt i september 1964, som regnes som firmaets oppstart. På denne tiden er Sverige og resten av den vestlige verden inne i en lang og kraftig høykonjunktur. Fremtidstroen er

Prosjekteringen

Tore Nilsson studerer markedet og finner ut at alle campingvogner er konstruert med reisverk av tre, akkurat som små hus. Han er skeptisk til konstruksjonen da han ikke tror den typen konstruksjon holder i mange år og tåler mange mil med humpete veier. I løpet av bare to uker i 1964, hjemme i Kristinehamn, lager konstruktøren et første forslag til en campingvognmodell for fire personer. Han planlegger produksjonsstart i 1965, en årsproduksjon på 1000 vogner innen fem år og en markedsledende posisjon. Cabbys grunnlegger er en mann som ser de store linjene og ikke ser seg blind på detaljer.

Unik produksjon

Nilsson får i denne prosjektperioden tips om en ny isoleringsmetode fra forsvarsbedriften Bofors i Karlskoga. Deres svenskutviklede - og internasjonalt anerkjente Stridsvagn 103 - har en ukonvensjonell konstruksjon. Den isoleres med ny teknologi, hvor en spesiell blanding av flytende polyuretanskum sprøytes inn mellom ytter- og innerveggen. Resultatet blir en kompakt sandwichkonstruksjon uten reisverk, et sterkt og stabilt selvbærende karosseri. Den nye metoden eliminerer problemet med kuldebroer som slipper ut varme, og den gir høyere isoleringsverdi enn frigolit og mineralull. Tore Nilsson tenner umiddelbart på teknologien. Han ser at denne nye karosseritypen er et stort skritt på veien mot en komfortabel campingvogn som kan brukes hele året, samtidig som isoleringsteknologien reduserer produksjonstiden og forlenger campingvognens levetid. Han kjøper et polyuretananlegg fra Danmark i desember 1964, og det som senere blir kjent som Cabbymetoden er født. Den samme metoden har blitt videreutviklet og har vært brukt siden.

Første produktet

Året etter kom deres første modell. Cabby 400 hadde to senger bak, et lite kjøkken, og en køyeseng foran. Vognen er 390 cm lang, 200 cm bred og 230 cm høy. Vekten stopper på 540 kg, og med tillatt last på 160 kg blir totalvekten 700 kg. Totalt 50 enheter ble produsert det første året, og antall ansatte var nå steget til 12. Blant disse var Roger Larsson, som senere fikk være med på å prege mye av Cabbys utvikling. Fra starten av er vognene utstyrt med gasskamin som man tenner med fyrstikker. Det finnes også gassdrevne vegglamper. Cabby innfører rimelig raskt sentralfyr med Ge-Hå-kjele med vannbårne radiatorer, som sprer en behagelig varme i vognen og forhindrer kulderas fra vinduene. Det lille kjøkkenet er veldig enkelt etter dagens standard, men i 1965 var det luksuriøst med gasskomfyr, vannkran og oppvaskkum, selv med fotpumpe og slange mellom en vannflaske og vannkranen. Kjøleskap finnes ikke, og det gjør naturligvis ikke toalett eller dusj heller.

Også til Norge

I 1966 ble vognene importert til Norge av Tore Benjaminsen, på Fornebu. Prisen for standardmodellen var 14 000 norske kroner. Årsproduksjonen var i 1967 på 680 enheter og omsetningen økte til datidens imponerende fem millioner kroner. Karosseriene bygges i et lokale sentralt i Kristinehamn, hvor de tidligere har produsert tau. Deretter trekkes de rett over gaten, til det som tidligere har vært en misjonskirke, hvor vognene bygges ferdig, tre om gangen. Produksjonsforholdene er primitive. I 1968 startet byggingen av det som da var Skandinavias største og Europas mest moderne caravanfabrikk. Fabrikkarealet var på 3800 kvadratmeter og kostnaden beløp seg til rundt to millioner. I tillegg ble det investert ytterligere en million i nytt produksjonsutstyr. Til tross for dette er produksjonen nærmest håndverksmessig, med campingvognbyggere som er spesialister på de ulike trinnene i prosessen. Ikke bare campingvogner, men tidvis også campingbiler produseres. 1968 etablerte Cabby eget salgskontor i Oslo med Stein Øvstegård som leder.

Eierskifte

I 1969 solgte Tore Nilsson firmaet til det amerikanske storkonsernet Boise Cascade. I 1972 sluttet Cabby med direktesalg fra fabrikk, og gikk over til et organisert forhandlernett. Dette årets produksjon ble utsolgt allerede i mai. Eierfirmaet fortsatte å ekspandere og Cabby var nå innlemmet i et konsern som også omfattet engelske Cavalier, franske Digue og hollandske Kip. Hele konsernet ble imidlertid solgt til et annet amerikansk selskap, Bendix. Man var suverent størst i Europa, med en årlig produksjon på totalt 40 000 enheter, og en europeisk markedsandel på 15 prosent. Ved fabrikken i Kristinehamn ble det dette året laget 2600 enheter der 800 gikk til eksport. Cabby var nå også representert i England. Midt på 1970-tallet var Cabby Norges mest solgte merke. 1976 inngikk Tore Nilsson en avtale med de tidligere eierne og kjøpte tilbake aksjene i Cabby, samt også Cavalier og Kip - og to år etter introduserte de en svenskprodusert utgave av merket Cavalier. 1979 overtok man 75 prosent av aksjene i Digue og Cabby-konsernet ble dermed Europas nest største caravanprodusent, etter Adria.

Totalt hadde Cabby-gruppen nå en årlig produksjon på 26 000 vogner, fordelt på merkene Cabby, Cavalier, Kip og Digue. I 1982 kom Cabby-konsernet i økonomiske vanskeligheter, for en stor del som følge av kjøpet av Digue, og man måtte gå til skifteretten. Resultatet ble at Tore Nilsson, via sitt selskap Cabby Invest, kjøpte tilbake Cabby AB. I 1989 døde fabrikkens grunnlegger Tore Nilsson, og den daglige ledelse ble overtatt av hans sønn, Per Nilsson. Høsten 2000 var det 95 personer som jobbet hos Cabby. Årsproduksjonen var kommet opp i 1000 enheter og man planla en ytterligere økning. Året etter ble man innlemmet i Tirus Group, et stort europeisk caravankonsern med en samlet årlig produksjon på 10 000 enheter.

De hollandske eierne gikk konkurs i 2008 og da kom nordmannen Svein Valheim litt tilfeldig inn i bildet. Valheim som tidligere hadde jobbet ti år i Australia bodde i Sverige og jobbet med deler til bilindustrien i Åmål. Sammen med Anders Edström eide Valheim selskapet Outback Capital som tok over som eiere av tradisjonsrike Cabby. Valheim har siden jobbet som daglig leder av selskapet. 
I dag produseres fortsatt alle Cabbyvogner i Kristinehamn i Värmland. Produksjonen er fortsatt basert på håndverksfilosofi. Nesten alle av Cabbys underleverandører kommer fremdeles fra Sverige og Norden. En god idé etter noen søvnløse netter i telt har blitt til svensk industrihistorie.

Innovasjoner hos Cabby

1964: Selvbærende karosseri og PUR-isolering 1972: Egenutviklet sentralvarme 1987: Gummikappe under telt- og vinkellist 1987: Først med separat toalettrom 1992: Kjøleskapventilasjon i taket 1995: Kassettoalett som standard 1997: Først med oppvarmede avløp 2000: Først på nordiske markedet med AL-Ko chassis 2002: Først med vannbåren gulvvarme 2006: Power Lock - teknologi for å eliminere kuldebroer 2007: ATC blir standard 2012: Soft Close i både skuffer og skap 2013: CabbyLoo, forbrenningstoalett