Trygg på isen

På vinteren blir mange vann og tjern omgjort til flotte lekeplasser, fiskeplasser og skøytebaner. Her er det store muligheter for morsomme aktiviteter og flotte naturopplevelser.

Samtidig gjelder det å være forsiktig. Hver vinter får rundt 50 personer store problemer etter å ha gått gjennom isen, ifølge varsom.no.

– Av disse omkommer fem til ti prosent. Utpå våren er dødstallene enda høyere, opp mot 25 prosent, opplyser Ånund Sigurd Kvambekk. Han er isvarsler i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som står bak varsom.no.

Nordmenn trenger mer kunnskap

I naturen er det viktig at sikkerheten er på topp, nesten uansett hvor man er og hva man gjør. Aktiviteter på islagte vann og tjern er ikke et unntak. Likevel har vi nordmenn, med unntak for rutinerte isfiskere og turskøyteløpere, en del å gå på når det gjelder kunnskap om is og sikkerhet, konstaterer NVE-eksperten.

Han fremhever tre faktorer som bidrar til trygge naturopplevelser på is.

1. Skaff deg informasjon om isforholdene på forhånd

2. Lær deg å undersøke og vurdere isen på stedet

3. Bruk sikkerhetsutstyr og vær helst flere sammen

– Hvor mye du legger i hvert punkt vil avhenge av situasjonen. Det er litt forskjell på lek med barna nær land og en langtur fra vann til vann med skøytestål under føttene. Du bør likevel gå gjennom hele sjekklisten før du går ut på isen, sier Kvambekk.

1. Skaff deg informasjon om isforholdene

På nettet finner du flere tjenester som formidler oppdaterte rapporter om isforhold. Nettstedene varsom.no og iskart.no formidler varsler og observasjoner fra appen regobs.no.

– På varsom.no finner du også Isskolen, som gir en innføring i alt du trenger å vite om trygg ferdsel på is. I tillegg finnes det en rekke nettsteder og Facebook-grupper som lokale turskøytelag og andre organisasjoner står bak, sier Kvambekk.

I tillegg må du studere kartet over området, anbefaler daglig leder Henning Hoff Wikborg i DNT Oslo og omegn.

– Legg spesielt merke til inn- og utløp samt innsnevringer. Isen vil alltid være svakere i smale sund og ved bekkeutløp enn på steder der vannet er mer stillestående. Vær oppmerksom på at regulerte vann kan ha svak is på overraskende steder, sier Wikborg.

Han legger til at det kan være smart å forhøre seg med erfarne «isfolk» – lokalkjente eller andre som nettopp har gått ruten du planlegger å følge. De kan gi råd og tips om spesielle forhold du vil møte.

2. Undersøk isen på stedet

Når du skal undersøke isen selv, må du vite litt blant annet om ulike typer is og isens bæreevne.

– Stålis er, som navnet indikerer, den sterkeste istypen. Sørpeis er også vanlig. Den oppstår når tung snø presser stålisen ned, slik at vann pipler opp og forvandler snøen til sørpe som deretter fryser, forteller Ånund Kvambekk.

Du kan vurdere sørpeisens styrke ved å se på fargen. I vintermånedene er regelen at jo mørkere sørpeisen er, dess sterkere er den. Lenger utpå våren endrer dette seg. Da er lysere sørpeis sterkere enn mørk vinteris.

– Sørpeis vil imidlertid aldri være sterkere enn stålis. En annen tommelfingerregel er at flere lag med is samlet ikke har større bæreevne enn hva det sterkeste laget har alene, forteller NVEs mann.

I tillegg er det forskjell på vinteris og våris. På våren kan selv 30 centimeter mørk is være uten bæreevne. Da vil temperaturen også ha mye å si.

– Is som bærer godt på morgenen på grunn av nattefrost, kan brått miste bæreevnen når temperaturen øker utover formiddagen, sier Kvambakk. Han anbefaler isskolen for folk som vil lære mer om istypene og forskjellene på dem.

Hovedregelen er at stålis bør være minst 10–12 centimeter før du våger deg utpå. Sørpeis bør være noe tykkere, opplyser ekspertene.

– Stålis kan vurderes med det blotte øyet. Se etter vertikale sprekker eller luftbobler. Det vil gi deg et bilde av tykkelsen, forklarer Wikborg i DNT. Han anbefaler likevel at isen sjekkes ved hjelp av utstyr. Dette kan være en øks, et bor eller en isskrue.

– Det enkleste og mest praktiske er likevel å bruke en isstav. Slå den ned i isen med god kraft to, tre ganger. Hvis isen ikke sprekker, er det en indikasjon på at den er tykk nok, sier Wikborg.

Han legger til at istykkelsen alltid må sjekkes på nytt ved skillelinjer som tyder på at isen har lagt seg til ulik tid. Tegn på dette er fargeforandring eller en forhøyning på isens overflate.

3. Bruk riktig utstyr

De nevnte isstavene selges i par. Dermed kan de brukes både til å sjekke istykkelsen og som «skistaver» på skøyteturen, hvor ispigger og kasteline også hører til i grunnutrustningen. 

– Ispiggene skal henge tett rundt nakken og foran på kroppen. Da er det lett å få tak i dem hvis uhellet er ute. Uten ispigger vil det ofte være tilnærmet umulig å komme seg opp av en råk uten hjelp av andre, konstaterer Kvambekk.

Isen kan være så dårlig at ispigger ikke er nok. Da er en kasteline eller et annet tau uunnværlig hvis du må redde andre – eller trenger å bli reddet selv.

– Fest kastelinen til siden av sekken. Da er det lett å få tak i den og slenge den mot turkameratene dine, sier Wikborg.

DNTs mann har alltid med seg en ryggsekk når han går på isen. Sekken inneholder blant annet varmt skiftetøy og fyrstikker pakket i vanntette poser.

– Jeg lar det være litt luft i posene når jeg lukker dem. Da vil de gi oppdrift hvis jeg faller i vannet. I tillegg fester jeg sekken med en reim under skrittet. Da unngår jeg at sekken flyter opp, mens jeg blir fanget under den, forklarer han.

Hjelm hører også med på tur, mener Wikborg. Selv bruker han en lett og sterk klatrehjelm. Barn kan gjerne bruke sykkelhjelm, som gir ekstra beskyttelse for bakhodet.

– I tillegg bør knebeskyttere vurderes. Knærne er utsatt når man faller, noe selv erfarne turskøyteløpere må ta høyde for kan skje, sier DNT-lederen.