Mange muligheter:: Velg riktig gassflaske | Din Fritid
Dette er de fem vanligste gassflaskene i Norge, fra venstre: 11 kg light stålflaske, 10 kg light stålflaske, 10 kg komposittflaske, 10 kg komfortflaske og 11 kg stålflaske.
Mange muligheter:

Velg riktig gassflaske

Det finnes flere ulike typer flasker du kan bruke til å forsyne din bobil eller vogn med gass. Fem bytteflasker er standard på det norske markedet. Men var du klar over at det også er mulig å bruke selvfyller-flaske?

La oss ta det enkleste, som er flasketypene, først. Dette er de fem typene som er kurant å bruke og ikke minst å få byttet i Norge:

  • Stor stålflaske med 11 kg kapasitet og egenvekt 10,2 kg
  • Light stålflaske med 11 kg kapasitet og egenvekt 7,7 kg
  • Light stålflaske med 10 kg kapasitet og egenvekt 7,2 kg
  • Komposittflaske med 10 kg kapasitet og egenvekt 5,3 kg
  • Komfortflaske med 10 kg kapasitet og egenvekt 7,0 kg

Ut fra oversikten forstår du sikkert at den oppgitte kapasiteten er hvor mye flytende gass de ulike gasstypene kan romme. Det er viktig å også legge til flaskenes egenvekt, som står tydelig merket på hver enkelt flaske, for å få den fulle oversikten.

Er lettest best?                               

Når man legger sammen kapasitet og egenvekt kommer de reelle forskjellene tydelig fram. Ytterpunktene på det norske markedet er den store 11 kg-stålflasken, som veier totalt 21,2 kilo, og komposittflasken, hvor totalvekten stopper på 15,3 kilo. For en typisk bobil med to flasker blir vektforskjellen 11,8 kilo. Komposittflaskene er norskproduserte på Raufoss, og er et populært valg blant grillfolket. Men hvorfor velger ikke alle komposittflasker? Din Fritid reiste til Bjørkelangen og stilte spørsmålet til markedssjef Tom Berntsen i LPG Norge AS.

Kulde og kompositt

– En åpenbar ulempe med komposittflasker er at de leder temperatur dårligere enn stålflasker. Det betyr at man i sterk kulde kan få et dårligere gasstrykk. Derfor anbefales ikke denne flasketypen til vinterbruk.

– Hvilke flasker er mest vanlige for bobil- og caravanbruk?

– Mitt inntrykk er at veldig mange benytter det tyngste alternativet. Den store stålflasken har høy kapasitet og er solid, og er sånn sett et greit valg. Spesielt om du er fastligger. Men vi vil gjerne slå et slag for de lettere alternativene. For dem som er på reisefot kan det være verdifull lastevekt å spare på det. Jeg brenner spesielt for den nye komfortflasken, forteller Tom.


– En propanflaske er vår bransjes bærepose. Den har i seg selv liten verdi. Verdien er det propanen som har. Så gjenbruk av «bæreposen» er viktig for oss, sier Tom Berntsen (t.v) og Mikkel Andersen i LPG Norge AS.

Nyhet

Komfortflasken er en nyhet som ikke er så veldig godt kjent enda. Med sine to store plasthåndtak er den like enkel og komfortabel å bære som en komposittflaske. Men dette er egentlig en stålflaske, med samme robuste og kuldebestandige kvaliteter. Egenvekten på flasken er også svært gunstig, forteller Tom. Han jobber nå med å samle og skape gode løsninger for de 40 uavhengige forhandlerne av LPG-gass.

– Hvordan får en typisk bobileier enklest og rimeligst mulig byttet fra en 11 kg stålflaske til for eksempel en komfortflaske?

– Det har vært mye frem og tilbake om hvem som eier flaskene, men det er nå avklart at dette er sluttkunde. Dermed finnes det kun én løsning: Man må kjøpe nye flasker om man for eksempel vil gå fra en tradisjonell, stor stålflaske til en komfortflaske. Jeg vet om tilfeller hvor enkelte forhandlere har tilbudt seg å bytte inn utgåtte flasker, og kanskje dette også gjelder om du ønsker å bytte flasketype. Men dette er unntakstilfeller og ikke noe en forhandler er pålagt.

– Hva gjør man så med de gamle flaskene?

– Det beste tipset jeg har er å selge dem privat på Finn, sier Tom.

En jungel

– Det finnes utallige flasketyper, langt flere enn de fem vi viser frem her, forteller han. Vi har likevel bevisst valgt ut noen flasketyper som har blitt standard i Norge. En outsider er aluminiumsflasker. Disse er svært kostbare, og havner gjerne på to til tre ganger prisen av en stålflaske.

Fra lageret henter han en slik flaske, med kapasitet 11 kilo og egenvekt på 5,62 kilo.


En outsider er aluminiumsflasken som har en kapasitet på 11kg og kun veier 5,62 kilo.

Levetid

Alle gassflasker har ti års levetid, og er datostemplet. Når du bytter flasker kan du risikere at du får igjen en flaske med langt lavere levetid enn den du har levert inn. Det må kunden være forberedt på, og er en kostnad som kunden risikerer å måtte ta, forteller Tom. En komposittflaske koster anslagsvis 1000 kr.

– Kastes flasker som er ti år gamle?

– Heldigvis ikke. Det er mulig - og har heldigvis blitt vanlig - å revidere en flaske. Tidligere ble mange flasker kastet, men jeg håper vi nå er ferdig med det. En revisjon betyr at gassflasken kontrolleres og ventil skiftes, så den blir som ny igjen.

– Hvor og hvordan gjøres dette?

– Dette gjøres på et revisjonsanlegg, og godkjente flasker kan brukes i ti nye år. Vi har et slikt anlegg her på Bjørkelangen. Det første som skjer med alle nyankomne flasker, er at de først blir tømt. Så utføres det en trykktest for å kontrollere at den er helt tett. Deretter foretas det en innvendig inspeksjon. Den er enklest å gjennomføre på komposittflasker. De kan vi gjennomlyse for å se etter fysiske skader. Alle stålflasker inspiseres innvendig med kamera. Om alt er i orden så langt, bytter vi ventil, og flasken trykktestes på nytt. Så merkes flasken med dato for godkjenning og tidspunkt for neste inspeksjon. Som revisjonsanlegg er vi pålagt å oppbevare all informasjon om hver eneste reviderte gassflaske i 10 år.

To ventiltyper

Det finnes to typer ventiler som er mest brukt i Norge:

Den ene er jumboventil, som mange også kaller påtrykksventil (eller husmorventil). Den har fordelen at gassflasken automatisk er stengt når det ikke er koblet til noen regulator. Med den andre typen, som kalles industriventil (POL), må du manuelt skru igjen ventilen.


Det finnes to ulike ventiler i omløp i Norge, og de kan leveres på alle typer flasker: Jumboventil (påtrykksventil/husmorventil) og industriventil (POL).

Pris på gass

Den viktigste faktoren for sluttprisen, er transportlengden. Norge er et langstrakt land, og gassen som benyttes kommer fra Nordsjøen. Den fraktes først til Kårstø, deretter videre til i et stort anlegg i Stenungssund i Sverige, der den behandles og lagres. Gass som skal til Nord-Sverige og Nord-Norge fraktes med jernbane og båt nordover. Transport er dyrt, dermed kan det være relativt stor geografisk variasjon i pris.

Selvfylleflasker

– Det er ikke lov for privatpersoner å fylle vanlige gassflasker. De er heller ikke egnet for det. Flasker som fylles i fylleanlegg har aldri mer gass enn 80 prosent av volumet. Det er helt nødvendig på grunn av trykkutfordringer. Mer gass på en flaske vil gjøre at flasken ukontrollert åpner sikkerhetsventilen, noe som kan skape en farlig situasjon. Vanlige gassflasker er heller ikke egnet for påfylling på for eksempel en LPG-stasjon.

Derimot er det lov å fylle fastmonterte tanker. Og det finnes påfyllbare flasker som passer i en bobil eller en campingvogn. Disse koster rundt 2700 kroner, forteller Tom.

Skal du bruke en slik, må du først fastmontere den. Det kan enkelt gjøres ved å skru den fast til veggen med for eksempel patentbånd. Da er flasken per definisjon en tank og ikke lenger en flaske, og dermed lovlig å bruke. Årsaken til denne regelen er at det er kritisk for kuleventilen, som stopper påfyllingen på rett fyllingsgrad, at flasken står i oppreist stilling. Det er lovlig å ha flere slike flasker montert i serie, med for eksempel Trumas DuoControl. Jeg vet om flere som også har fått montert utvendig påfylling, en meget praktisk løsning, sier Tom.

Fordelen med selvfylleflasker er blant annet at du selv vet hvor gamle flaskene dine er, og ikke risikerer å ende opp med en bytteflaske som snart går ut på dato. Flaskene har ti års holdbarhet, og kan fylles minst 70 steder i Norge, døgnet rundt. Har du med deg tre adaptere kan du i tillegg fylle på de aller fleste LPG-stasjoner i hele Europa.


Adaptere: Med en Italian dish for Norden, en Achem-adapter for Tyskland og en bajonett-adapter for resten av Europa kan du fylle LPG-gass på en egnet tank i hele Europa, forteller ingeniør Mikkel Andersen i LPG Norge.

Penger å spare?

De fleste gassforhandlerne legger ut sine priser på nettet. Din Fritid gjorde en stikkprøve i begynnelsen på februar 2021, og fant literpriser ned i 7,5 kr (Ørje) og opp til 9,5 kr (Mosjøen). Det siste halvåret har propanprisen steget med omtrent tre kroner literen, men selv om prisene i skrivende stund fremdeles stiger, kan de raskt falle igjen.

Hva betyr disse prisene om man sammenligner bytteflasker og selvfylleflasker? Et tenkt eksempel er en bruker som ikke vintercamper, men er en del på fricamping både høst og vår. Da bruker vedkommende kanskje åtte flasker gass à 11 kilo i året. Om vi tar en gjennomsnittlig pris på 250 kr for et 11 kilos flaskebytte, og 100 kroner for tilsvarende gassmengde på en påfyllingsflaske (ni kroner literen), blir differansen 150 kroner. Ganger vi det med åtte blir differansen på 1200 kroner årlig. Det betyr altså at vedkommende har spart inn kostnaden av en påfyllbar gassflaske etter litt mer enn to år.

LPG Norge AS

Er kjedekontoret til over 40 uavhengige gassforhandlere. LPG Norge har ett av tre godkjente revisjonsanlegg for gass i Norge. Anlegget ble etablert i 2016. Det er alltid litt gass igjen i alle beholdere, og selskapet har derfor egne maskiner for tømming av propan. Denne gassen samles i en stor tank, og sendes videre til en lokal båtprodusent (Pioner), som holder til «rett over veien». Her utnyttes restgassen.

Det finnes fremdeles en del personbiler i Norge som går på gass. Stadig flere bobiler kommer med egne faste tanker for påfylling. For disse er LPGs forhandlernettverk en meget aktuell leverandør.


LPG Norge har et godkjent revisjonsanlegg på Bjørkelangen. Her er sikkerheten høy, og det er svært få som slipper inn porten.

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Emneord: 
Finnes i utgave: 

På forsiden