Lyst på en sidersafari?

I Sørfjorden får du kortreist sider produsert på gåder som ligger perfekt til mellom høye fjell og dype fjordarmer i Hardanger!

Hardanger siderprodusentlag ble grunnlagt i 2003, og kun 3 produsenter hadde produksjonstillatelse. I 2009 fikk Hardanger Siderprodusentlag godkjent den geografisk beskyttede benevnelsen «Sider frå Hardanger», og i dag er det hele 21 siderprodusenter med profesjonelt siderløyve i Hardanger.

– Det er den helhetlige satsingen som inkluderer natur, kultur, mat og drikke som gjør oss attraktive og denne tildelingen verdsetter innsatsen vi har gjort i sammen og en premiering av de som evnar og har lyst til å samarbeide, seier Kjetil Widding, en særs overrasket og glad leder for Siderklynga i Hardanger.

Samarbeid

Siderklynga har utviklet og kommersialisert koblinga mellom gårdsopplevelser, transportselskap og lokale hoteller. Hovedattraksjonen er båtsafari med besøk på gårdsbruk med sidersmaking og servering av lokalmat. Reiselivsproduktene har slått godt an, trass i to høysesonger med koronarestriksjoner.

Felles målsetting og gode samarbeidsplattformer har vist seg å være en nøkkelfaktor for framtidig felles suksess og alle de 21 produsentene er med i en eller annen form med leveranse av sider, sidersmaking på båten, hotell og serveringstilbud.

– Ideen har hele tiden vært at utviklingen og verdiskapningen innen sider blir større ved å samarbeide, enn ved at hver enkelt aktør jobber stykkevis og delt. Vi lager kaka større ved å satse i fellesskap, sier Kjetil Widding, leder for Siderklynga i Hardanger.

– Det som gjør meg stolt med satsinga her i Hardanger, er mangfoldet og antall aktører som er med! Det er ikke berre èn stor aktør, men hele 21 produsenter spredd over hele Hardanger, fortsetter Widding.

– Vi er svært takknemmelige for prisen og er glad for at klyngearbeidet og samarbeidsstrukturen bærer frukter, avslutter Widding.

Innovasjon

Historien forteller at epledyrking kom til Hardanger med munker for rundt 800 år siden. Sider har vært produsert på gårdene siden 1800-tallet. Siderbryggingen har altså lange tradisjoner i Hardanger.

Det har kommet opp flere nye konsepter som har forsterket regionen sin satsing på berekraftig reiseliv og vekst på tvers av næringer.

Siderklynga har utløst samarbeid på tvers, forskningsprosjekter, reiselivsprodukter og bidreg til at medlemsmassen hos produsentlaget vokser.

Fremover 

Sidersafarien blir knyttet sammen av den moderne hybridbåten Vision of The Fjords langs Sørfjorden, og det store målet til klynga er å få produsert ein eigen siderbåt som går på hydrogen. Det jobbes for at denne skal være på plass i løpet av de kommende 2-3 åra.

Nytt av året er også restauranten Siderhuset Ola K som ligger i sjøkanten på den vesle plassen Nå.

Framover har klynga planar om å delta i Sider-VM i Bergen neste år og bli tatt opp i klyngenettverket Arena.

Saman med Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) og vinprodusenter på Balkan skal de gjennom et EØS-prosjekt finne fram til de egenskapene ved sider fra Hardanger eller vin fra Balkan, som er typiske for produktene. Klynga jobber med et sensorisk testpanel i Hardanger som skal kunne vurdere og utvikle en e-lærings plattform for produksjonsmiljøet, som NIBIO har ansvaret for.

Siderklyngeprosjektet har vært en fasilitator for vekst og verdiskaping, og viser nytten av en struktur der deling og samarbeid er en sterk pådriver for motivasjon og utvikling. De ser positivt på framtiden og har satt seg som mål å doble omsetningen i 2022, og visjonene stoppar ikke der.

– Målsetningen er at når du hører ordet Hardanger tenkjer du ikke først og fremst på fjord og fjell, men på sider, sier Olav Bleie i Alde Sider AS, som er en av drivkreftene i siderklynga.

Juryens begrunnelse

– Siderklynga i Hardanger dreg saman og famnar mange i det breie arbeidet som gjev store ringverknader for siderprodusentane, reiselivet og mange andre aktørar i regionen. Klynga er i dag eit viktig kompetanse- og utviklingsmiljø, og siderproduksjonen i Hardanger hadde ikkje vore der den er i dag utan det konstruktive og fruktbare samarbeidet gjennom klynga, seier juryleiar og leiar for Innovasjon Norge Vestland Nina Brock Mathisen.

Klynga bidreg òg med å rekruttere folk til fråflytta fruktgardar i Hardanger, som er avgjerande for å oppretthalde folketalet i regionen. Det har ført til ein stor optimisme i fruktmiljøet, samt lokalsamfunna i Hardanger.

Økonomien til dei deltakande bedriftene er god og desse har teke grep og mange har kome styrka ut av pandemien ved å setje i gang innovative samarbeidsprosjekt, som sidersafari og gardsbesøk.

– Siderklynga i Hardanger scorar spesielt høgt når det gjeld nytenking og samarbeid på tvers av ulike næringar. Klynga har bidrege med kompetanse og optimisme for heile regionen i ei særs krevjande tid under koronapandemien, med eit tildels nedstengt samfunn, avsluttar Brock Mathisen.