Concorde-konvoi Norge rundt

Norge er et meget fint land å oppleve naturen i, spesielt for alle som liker bobillivet. Derfor fikk Club Concorde Norway en henvendelse fra den nederlandske Concorde-klubben om vi kunne arrangere en rundtur for dem i Norge. Det sa jeg selvsagt ja til, og vi begynte å legge planer for en 18 dagers tur, tidlig på våren 2014. 

Vi hentet nederlenderne på havna i Larvik i slutten på august, og satte kursen mot Telemarkskanalen og campingplassen ved Lunde sluser. Her hadde vi vår første sammenkomst under en middag på sluserestauranten, hvor vi også presenterte hele turen for reisefølget. Restauranten er for øvrig drevet av et nederlandsk par, noe som var artig for vårt reisefølge. Vi var sju bobiler i følge på denne turen, og det var en grei størrelse å reise med. 

Ut på tur

Neste stopp var i Nesbyen i Hallingdal hvor vi var på fabrikkbesøk hos nederlandske Mark, daglig leder av EP Hydraulikk Norge. Firmaet har spesialisert seg på montering av hydrauliske støttebein til bobiler. Deretter gikk turen videre til ”toppen”  av Hemsedalsfjellet, hvor vi fricampet på fjellet ved et vann. Her var det langbord og servering av kveldens middag. 

Dagen etter var det en kort stopp inne i Lærdalstunellen, som jo er Europas lengste med sine 25,5 km, før vi ankom campingplassen i Flåm.

Trygt parkert i Flåm dro vi så med buss opp til det spektakulære utsiktspunktet Steigastein, som ligger oppe i lia ovenfor Aurland. Plattformen rager 640 meter over Aurlandsvangen og gir en panoramautsikt over det store fjordscape, hvor verdensarvstedet i Nærøyfjorden også er godt synlig.

Turister

Flåmsbanen fra Flåm og til Myrdal var neste dag på opplevelsesferien vår. Her fikk vi også se et glimt av huldra i fossen. Et flott innslag for oss turister. Vi så også den bratte ”sykkelveien” for de som sykler rallarveien fra Haugastøl til Flåm, der den slynger seg ned fjellsiden fra Myrdal stasjon på Bergensbanen.

Den nederlandske cruisbåten Rotterdam lå også i havn den siste dagen vi lå i Flåm, og vi tok farvel med den da vi satte kursen mot Bergen. Det ble mange og lange tuneller. I Bergen gikk vi tur på Fisketorget, som nå dessverre er uten de velkjente fiskekummene. I tillegg var vi på Fløien og Bryggen. Dagen gikk fort, da det denne weekenden også var en stor Matfestival i byen. 

Vi benyttet den nye praktiske Bybanen og buss til og fra Lone camping hvor vi overnattet. Om kvelden hadde vi langbord i et medbrakt telt med kjempestore reker. 

På veien fra Østlandet til Bergen synes nederlenderne det var mange og lange tuneller, og jeg antar vi kjørte rundt 60 km inne i fjellet. De synes dog det var spennende og skjønte i løpet av disse 18 dagene hvorfor det var blitt slik. Det ble likevel nok flott natur å se på.

Nordover

Turfølget kjørte så nordover til Yndestad Gaard hvor vi inntok en bedre midddag. Her er det også campingplass. Stedet ligger avsides til i Guddal, noen mil sør for Førde. Veien dit er trang, men turen gikk greit for hele følget. Plassen arrangerer fjellturer, fiske i vannet som plassen ligger inntil og mye, mye mer.

Dagen etter dro vi til Sande camping ved Loenvannet. Der skulle vi se Ravnefjellet hvor det raste enorme steinmasser ned i Loenvannet i 1905 og i 1936. Totalt 134 mennesker døde i disse to ulykkene. Den dramatiske historien satt ingen demper på stemningen da vi parkerte ved vannet og koste oss med en bedre selvlaget middag. Etterpå ble det en flott aften rundt bålet under lyset av fullmånen.

Dagen etter var vi innerst i dalen og så på Kjenndalsbreen som vokste opp foran oss. Vi var nå nesten halvveis i denne ferien som gir oss veldig mye av det vi har av severdigheter i denne delen av Norge. Vi satte så kursen mot Geiranger for å se på hva dette stedet har å by på.

Smalt og svingete

Ruten videre gikk forbi den gamle Strynefjellsveien, noe som i ettertid viste seg å være noe tøft for enkelte av nederlenderne. For disse store bilene synes de denne veien var vel smal, men slik har den jo alltid vært, nesten helt siden den ble bygget. Vel overstått, uten uhell, synes de imidlertid dette var et interessant innslag på turen. 

Vi fikk et flott skue utover Geiranger og fjorden i det vi kjørte til campingen. Dalsnibba, som rager over det hele, kjørte vi bare forbi, da toppen var innhyllet i tåke. Vi kom oss til Grande camping, som ligger noen hundre meter utenfor Geiranger sentrum. Det ble også tid til en kort bytur. To av oss prøvde også fiskelykken i en medbrakt båt med elektrisk motor. Her traff vi igjen folk fra det nederlandske cruiseskipet Rotterdam, som vi forlot i Flåm en uke tidligere. 

Neste dag var vi på båttur ut fjorden til den spektakulært plasserte gården Skageflå, fossene Brurasløret, De sju søstre og Friaren. Sagnet sier at Friaren som ligger på motsatt side av De sju søstre, aldri lyktes med sine frierier. Derfor valgte han å ty til flaska.

Panorama

Ved Trollstigen gjorde vi først en stopp på toppen, der vi spaserte ut på de forholdsvis nye plattformene som gav oss en flott utsikt utover de spektakulære svingene, der veien slynger seg nedover fjellsiden. Deretter kjørte vi ned til Trolltindene, hvor vi tok oss en bedre lunsj. 

Vi satte så nesen mot Dyrskuen i Seljord som nederlenderne også ville ha med seg. Et marked som svært mange utlendinger har hørt om, og det ville de ikke gå glipp av. Her var det mye å se på, og mye foregår som i gamle dager med kjøp og salg av mange typer av dyr, maskiner, samt en mengde gårdsprodukter. Noe for enhver smak. 

Slusetur

Neste store utflukt var nok et besøk på campingplassen ved Lunde sluser, der vi neste dag skulle gå på båten Henrik Ibsen som førte oss inn til Dalen Hotell, som ligger innerst i fjorden. Dette var en av de siste turene for båten dette året, og vi var veldig heldige med været. Vindstille og ikke en krusning på vannet, og middagen vi ble servert var utsøkt. En rolig dag som nederlenderne satte stor pris på etter de lange bilturene fra Trolltindene og nedover Gudbrandsdalen.

Dalen Hotel var virkelig flott restaurert, både utvendig og alt innvendig inventar. Verdt et besøk! Vi tok buss ned igjen til campingplassen, hvor vi hadde bilene våre. 

Neste dag kjørte vi mot Gaustadtoppen som ligger ovenfor Rjukan. Er du heldig med været når du kommer på denne gedigne fjelltoppen, kan skue utover store arealer av Østlandet. Jeg må innrømme at vi ikke spaserte opp den fine stien, men tok Gaustadbanen opp. Denne banen var ferdig bygd i 1959 av Norsk  Hydro og Forvaret. Den ble åpnet for publikum først i 2010. Banen består av en horisontal trikketur på 855 meter rett inn i fjellet, deretter en taubane som fører oss oppover til vi ender på 1800 meter over havet. Da er det ikke langt igjen til toppen som ligger enda 83 høydemeter unna. Jeg må si at vi var veldig heldige med været på denne turen, også her på Gaustadtoppen. Dagen etter så vi at hele toppen var innhyllet i tåke. 

Neste dag ble et historisk tilbakeblikk på Vemork Tungtvannsfabrikk i Rjukan, som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. 

Alt har en ende

På veien sørover til Larvik traff vi også på Søsterskipet til Hydro, Ammonia, som nettopp hadde lagt til havnen sør i Tinnsjøen, der den skulle restaureres for å settes i trafikk neste år. Her er reisefølgets siste dag i Larvik og alle takket og var fornøyde med en meget innholdsrik Norgestur. 

Enkelte av nederlenderne var i Norge for første gang, men etter utsagnene  å dømme, ble det helt sikkert ikke den siste. Nå kunne de jo ta med seg sine nederlandske bobilvenner og besøke andre severdige steder som Prekestolen, Atlanterhavsveien, Lofoten, Andøya med hvalutflukter eller Nordkapp. 

Det var ingen tvil om at de likte seg enormt godt, og at de gjerne vil dele vår vakre norske natur med flere, selv om flere av sjåførene hadde store utfordringer med kjøring på veier med noe som for de var uvanlig store høydeforskjeller.