Trangboddhet: Fordeler og ulemper!
Det har sine åpenbare fordeler å ha det meste innen rekkevidde. Jeg mener: Her sitter jeg og skriver på PC-en min i den forreste salongen i campingvogna. Blir jeg nå kaffetørst så er det bare å strekke seg bort til kaffemaskinen og trykke på knappen.
Den aller første turen
Her for litt siden tok jeg en tur med Solifer’n. Riktignok har planen hele tiden vært at vogna skulle stå aldeles i ro, men planer kan jo endres. Det var første tur på egen hånd.
Følelsen av å være caravanist
Det går seg til her innerst i dalen mellom fjelltoppene. Vi har flyttet nok en gang, og nå som sommeren er på hell har også sommerforteltet kommet opp. Temperaturen har sunket til det mer normale. Termometeret på veggen forteller at det i sommer har vært knapt 40 grader inni vogna på det meste/verste. Det må ha vært samme dag som utetemperaturen ble målt til 52 grader. Da var vi gudskjelov ikke her, men ved sjøen.
Litt om Livet og Døden og slikt
Det hender man i løpet av en fredelig campingvogn-formiddagsstund kan komme til å streife innom De Store og Eksistensielle Spørsmålene. De om Livet og Døden og slikt. Som for eksempel: Hvor blir campingvogner av når de dør?
Hvordan vinne - uten å kjøpe lodd!
Jeg satt og leste i et gammelt nummer av Bobil & Caravan om biler som trekker campingvogner. Da slo det meg hvor forskjellig vi mennesker kan være. Vi kan ende opp med totalt forskjellige konklusjoner ut fra de samme objektive realitetene. Tenk at det sitter et antall personer rundt et bord og ser på eksakt den sammen flasken. Noen vil med sorg i røsten hevde at flaska er halvtom, mens andre gledesstrålende vil kunngjøre at flaska fortsatt er halvfull.
På reise gjennom livet - i en 22 år gammel Solifer
Jeg har etter hvert oppfattet at det kan ha sine fordeler å se verden gjennom frontruta på en bobil eller fra panoramavinduet på ei campingvogn. Kanskje kan man nyte utsikten et sted i Dolomittene eller med en islandsk vulkan som nærmeste nabo. Eller på Nedre Sletta Camping, med to stjerner i NAF-boka, men med verdens hviteste korallsand og med Selve Havet utenfor. Som holder +4 grader året rundt.
Et digitalt campingvognliv
Det er makeløst! Nå kan selv en blodfersk caravanist bytte ut hånflir fra erfarne campingnaboer med aksepterende nikk og «tommelen i været». Man kan hoppe bukk over den grusomme rekrutt-tiden, og spasere tørrskodd rett inn i de erfarnes rekker.
Ingen spøk med gasslekkasje
Det finnes de som bruker både belte og bukseseler. Samtidig. Sånn for sikkerhets skyld. Jeg er av den oppfatning at sikkerhetsnivået til enhver tid bør avspeile faregraden. Jeg bruker for eksempel bare belte til hverdags. Men når det gjelder enkelte andre forhold i livet bruker jeg - i overført betydning - både belte, seler og en rull Gaffatape. Som for eksempel når det gjelder gass.
Da uværet "Nina" banket på døren
De gamle er eldst. I noen tilfeller er de gamle også best. Når stormene på Vestlandet eller i Lofoten river taket av moderne ferdighus, så står gjerne gammelhusene fjellstøtt. De var laget av lokale snekkere som hadde vært ute en uværsnatt.
Newton i campingvogna
Det blir påstått at Isaac Newton fikk idéen til tyngdeloven en vakker høstdag. Han satt under et epletre da et eple falt rett ned i hodet på ham. Senere ble han adlet, og kunne pynte på navnet sitt med en Sir.
Drømmen om grønt gress
Det stunder mot vinter her nord i verden. Når jeg skriver dette drysser store gule blader ned på taket på campingvogna og på vinterforteltet. Når du leser dette skulle det ikke forbause meg om trærne står helt nakne, mens det er isskorpe på vannpyttene.
Litt om det enkle - og det beste
Det enkle er ofte det beste, er det en matvarekjede som påstår. I en 92-modell Solifer er det usedvanlig lett å være enig.
Min første campingbil
Tiden går. Jeg sitter i Solifer’n med en kopp morgenkaffe, og som vanlig blar jeg i et nummer av Bobil & Caravan. Vi som lever litt utenfor det ordinære campinglivet, mutters alene, med vogna fast plassert bak en garasje, ved siden av alle hestene, oppe i en liten dal – vi kommer på en måte liksom litt mer inn i «det gode campingvogn-selskap» når vi gjennom bladet får impulser fra den store campingverden. Fra Drammen og Trysil og Østerrike og Grand Canyon.
Vårpuss
Jeg velger meg april, sa en eller annen dikter. Ja, mon det, for alt er relativt her i verden. Det er på denne tiden av året vi virkelig erfarer at vi bor i et ufattelig langt land.
Om å tenke - og ikke tenke
Campingvogna er mitt sted for filosofering. Nei, det handler ikke om De Store Spørsmålene I Livet, men mer sånn hverdagsfilosofi. I campingvogna oppe i dalen går klokka saktere, pusten er roligere og skuldrene senkes. Det er da det begynner å bli filosofisk aktivitet i de små grå der oppe.
En campingvogns tilblivelse
«Nød lærer nøgen kvinne at spinne», sier ordtaket. Sant nok. Jeg ser for eksempel for meg at den som har ligget i telt ei natt og forbannet ei trerot som har boret seg gjennom luftmadrassen og nesten inn i hoftekulen, eller for den del våknet med 25 cm vann i hele teltet – han eller hun vil ganske kreativt se for seg andre måter å tilbringe ei campingnatt på.
