Suveren øyhopping i Dalmatias Adriaterhav (1/2) – Dubrovnik og Korcula

Utgangspunkt i Dubrovnik

Med campingvogn på kroken eller i bobil skal man beregne min. to til tre dager for å komme til Dalmatia, men det er reisen verdt. Vi har ikke vært mange timer underveis, før det milde klimaets lune vinder, treffer kinnene våre og vi er klar for ferie. Jeg må gang på gang undre meg over, hvor lett det er å komme seg på ferie. Vi har booket den første overnattingen i Dubrovnik – bare til å lande og vi kan se nærmere på den vakre byen.

Dubrovnik står på Unescos Verdensarvliste

Dubrovnik ligger nesten 2.000 km fra den dansk tyske grensen og det er verdt hele turen, fordi byen er så utrolig vakker. Dens beliggenhet er ubeskrivelig og stemningen i byen er også unik. Ifølge Keiser Konstantin ble byen grunnlagt i år 600 og byen har i de mellomværende årene både være under bysantinsk, veneziansk og ungarsk styre. På 1400- og 1500-tallet talte flåten over 500 skip, noe som understreker byens viktige plassering i Adriaterhavet. Dubrovnik har også vært igjennom utrolig mye og det er faktisk litt av et mirakel at byen er så velbevart som den er. I 1667 var det et enormt jordskjelv og under borgerkrigen, og spesielt fra høsten 1991 til mai 1992, var byen mål for hensynsløse bombinger, som beskadiget byens vesentligste bygningsverk. Det ble det rettet opp på i årene etter 1995, da Dubrovnik med god grunn kom på Unescos Verdensarvliste.

En tur på bymuren

Byen oppleves best til fots og det er bare 500 meter mellom bymurene i begge retninger. De fleste starter turen ved Pileporten fra 1537 som leder direkte inn til Stradún gate, som deler byen i to. Den brede og vakre steinbelagte gaten er fra 1468 og bygget oppå en gammel kanal. Her finner man masser av kafeer og gateselgere, men også velbevarte bygninger som Rektorens Palass og St. Blasius Kirke – begge fra 1400 tallet.

Den gamle bydelen

I enden av Stradún gate kommer man ut til Dubrovniks lille havn. Her er det stor aktivitet på både havnepromenaden, som er fylt med små kafeer, men også vannet der både store og små båter finner veien inn til byen. De store cruiseskipene kaster anker litt utenfor byen, mens turbåter og private båter kommer helt inn i havnen. Det er alltid noe å se på, hvis man velger å spise lunsj her. Selv om det ikke er noen avstander i den gamle bydelen, kan man saktens gå mange kilometer, for man bør unne seg selv å gå på oppdagelsesferd i de små smale smugene, som det er mange av. Gjør man det finner man helt andre små perler.

Besøk Buza baren

Buza baren ligger på de bratte klippene på yttersiden av bymuren, så den er absolutt et besøk verdt.

En tur på bymuren må prøves

Etter en liten forfriskning er det igjen blitt tid for å gå seg en tur. Man kan gå hele veien rundt på den intakte bymuren. Det er en tur på ca. to kilometer i ca. 25 meters høyde. De tykke murene er fra 900 tallet og man går på de gamle vektergangene. Her oppe i høyden ser man både det innbydende Adriaterhavet og byens røde tak, og nettopp de røde takene vitner også om, at de ikke er særlig gamle. Det er gjort mye for å få Dubrovnik til å blomstre som turistby igjen og sett med mine øyne har det til de grader lykkes uten at man har ødelagt den autentiske stemningen. Det er med god grunn at byen er verdenskjent for sin skjønnhet. Før du forlatter byen så husk å kjøre ca. to kilometer syd for byen, der det er en fantastisk utsikt over den gamle bydelen.

Videre til Pejlesac

Vi fortsetter vår tur nord for Dubrovnik og kjører langs Adriaterhavskysten ut mot Peljesac halvøya, som strekker seg 65 kilometer ut i Adriaterhavet. Det er en lang smal landtunge, som er bare syv kilometer på det bredeste punktet. Det er en vakker kjøretur med vinmarker så langt øyet rekker: Helt tilbake fra grekernes, romernes og bysantinernes tilstedeværelse på øya er det dyrket vin og i det hele tatt er halvøyas fruktbarhet det som har trukket folk dit. I vannet mellom Peljesac og fastlandet dyrkes det østers i stor stil, så i det hele tatt er det veldig frodige omgivelser. Ved byen Ston kjører man forbi det imponerende forsvarsverket fra 1400-tallet. Det består av 41 tårn, syv bastioner og to festninger. Mer enn fem km murer går i begge retninger fra Ston og de er bygget på de kuperte fjellskråningene. Til tross for bombingen i 1991 og et jordskjelv i 1995 står murene intakte. Fra byen Orebic seiler vi ut til den første øya, Korcula.

Marco Polo Korcula

Fergen ankommer til øya Korcula og byen av samme navn. Det er hovedstaden på øya og her bør man gjøre et stopp på reisen. Det gjør vi også og den gamle byen er en stor opplevelse. Den ligger høyt hevet på en halvøy og er omgitt av tykke bymurer fra 1200 tallet. For de historieinteresserte er det igjen noe å ta fatt på. Det er imponerende bygninger der St. Markus katedralen fra 1200 er den viktigste. Byen er også stolt over å påpeke, at det var her Marco Polo ble født 15. september 1254. På det tidspunktet var byen under veneziansk styre. Mange mener imidlertid også, at Marco Polo ble født i Venezia. Hvor om allting er så holder Korcula på sitt og legger ikke skjul på det.

Vi slår oss ned i Prizba

Så snart man forlater Korcula by og begir seg ut på øya finner man ut at den er umåtelig vakker. Det er 47 kilometer fra øst til vest med uberørt frodig natur med tette skoger av aleppofyr, sypresser og eiketrær alt sammen i et kupert og variert terreng. Man kan rolig kjøre etter nesetippen inntil man skal finne et sted å overnatte. Vi har slått oss ned i Prizba, der vi først og fremst nyter beliggenheten ut mot det azurblå havet. Vannet er ikke bare klart, men rent og friskt. Hvis man ikke vil ligge og slappe av på stranden så er det god mulighet til å være aktiv også på vannet. Utstyr leier man på stedet og hvis det ønskes eller kreves får man kyndig veiledning på engelsk.

Les mer på www.croatia.hr, www.visitdubrovnik.hr, www.korcula.net