Friuli Venezia Giulia - en glemt region i nordøst

Sentrum for store begivenheter i historien

Friuli, som ligger i det nordøstlige hjørnet av Italia, grenser mot nord til Østerrike og mot øst til Slovenia og mot vest til en annen av Italias selvstendige regioner - Veneto. Mot syd åpner Adriaterhavet seg. Regionens strategiske beliggenhet har vært sentrum for store begivenheter i historien, men også konflikter.

Aquileia - engang en av romerrikets prektige byer

Ca. 10 km. fra kysten av Adriaterhavet ligger byen Aquileia - eller rettere sagt restene av den - som er opptatt på UNESCOs liste over bevaringsverdige kulturskatter. Byen ble grunnlagt av det antikke romerriket i år 181 før Kristus og skulle beskytte riket mot nordøst med sin strategiske beliggenhet. Byen vokste seg stor og betydningsfull, slik at den ble en av verdensrikets prektigste byer med mer enn 100.000 innbyggere. Skip kunne seile helt fram til byen langs den den gang mye bredere elven og laste og losse handelsvarer ved kaien. Den gang lå havet mye tettere på byen, som også var hjemsted for en større flåtebase, som bl.a. var med på å besette Illyriens kyster - det nåværende Kroatia. I Aquileia fantes det flere skipsverft, varelagre, paleer og plasser med templer, marmorvillaer, amfiteater etc. og naturligvis et forum, møtestedet hvor forretningsfolk møttes og det ble diskutert politikk. Byen hadde også en hær som raskt kunne flyttes rundt på de romerske hærveiene, der to var veldig store - en til Ljubljana (hovedstad i Slovenia) og en til Den Istriske Halvøy i Kroatia.

Hunerkongen Attila la Aquileia i ruiner

Den romerske keiseren Konstantin den Store (285-337) er kjent som den, som i år 313 endret kristendommens status fra forfulgt mindretallsreligion til fullt ut anerkjent religion. Kort tid etter ble Basilikaen St. Maria Assunta i Aquileia bygd med et praktfullt mosaikkgulv, med forskjellige mønstre og tegninger, som symboliserer den tidlige kristendommen. Men freden varte ikke evig. Hunerne, som opprinnelig kom fra Mongolia og hadde bosatt seg i Ungarn, hadde underlagt seg det meste av Sentral-Europa. Og i år 452 kjempet de seg ned gjennom Nord-Italia, og anført av hunerkongen Attila la de Aquileia i ruiner. Befolkningen flyktet skremte og redde til øyene i lagunen ved Adriaterhavets kyst og skapte seg der nye samfunn bl.a. Venezia i Veneto og Grado i Friuli.

Enestående mosaikkgulv

I Aquileia ses i dag ruinene av den gamle romerske havnen langs elven, som nå bare er en liten bekk. Bak havnen i byens sentrum står en søylerekke, der det tidligere Forum lå. Her rekonstruerte man i 1936 deler av det 115 meter lange og 57 meter brede Forum. Landeveien - Aquileias hovedgate - går rett forbi stedet. Basilikaen ble gjenoppbygget og utvidet flere ganger, så det vi ser i dag er fra 1031. Men det verdensberømte mosaikkgulvet fra 300-tallet ble først gjenoppdaget i 1909 av noen arkeologer fra Østerrike, som under gulvet i Basilikaen oppdaget disse prektige mosaikkene. I dag ses det tydelig ved alle søylene, hvorledes det originale gulvet ligger dypere enn det senere gateplanet.

Antikke søyler og skulpturer

På torget foran det 73 meter høye klokketårnet ved siden av Basilikaen ses en søyle med hunulven, som iflg. legenden oppfostret brødrene Romulus og Remus - Romerrikets grunnleggere. På den andre siden av landeveien finnes Det Arkeologiske Museum med en av Italias fineste samlinger fra det antikke romerriket. Her finnes søyler, skulpturer, mosaikk, glass, mynter og andre funn fra området.

Grado

Vi har vært på utflukt til ruinene ved Aquileia, men bor i Grado på Hotel Laguna Palace, med en vidunderlig utsikt til den gamle bydelen og Adriaterhavet mot syd og vest, slik at vi fra vår suites store altan kan nyte kveldsolen. Grado er bygget på en øy i lagunen, dit man kan komme via en tynn stripe land langs lagunen eller over en 5 km lang demning. Det meste av byen er omgitt av vann, og her er skip overalt - lystbåter, fiskekuttere og ferger. Fra lagunen leder en kanal inn til den maleriske havnen midt i sentrum. Det hele er veldig maritimt med vuggende skipsmaster og måkeskrik.

Grados gamle bydel

Det er ikke lengre til den veneziansk pregede gamle historiske bydelen, enn at vi kan spasere dit på 10 - 15 minutter. Forbi en av badestrendene, der feriegjestene bader i det grunne - og derfor veldig barnevennlige - Adriaterhavet. Det finnes en enda større strand på den andre siden av byen. Den gamle bydelens smale gater og hyggelige små torg er et sted, der det er moro ”å gå seg vill” i. Her er alltid en kafé som er åpen, et galleri eller en butikk, som bugner av kvalitetsmatvarer. Midt i byen ligger Domkirken di Sant Eufemia med et flott mosaikkgulv fra 500-tallet. Det tilbygde klokketårnet er fra det 15. århundre og har på toppen av spiret byens skytshelgen ”l’ Anzolo”.

På utflukt i Grado Lagunen

Fra det indre havnebassenget i sentrum går taxibåter eller ferge til øyene ute i lagunen. Vi går på Dave Tours Taxi-båt Nuova Crisitna og seiler ut i lagunen som er under 2 meter dyp utenfor skipsleia, som er markert med store rød-hvite stolper. Ute i lagunen ses masser av hvite hegrer og andre vadefugler gå rundt på de siv- og gresskledde sandbankene, som stikker opp av vannet overalt. Men det mest interessante på denne turen er de små spredte øyene, der fiskerne har bygget hyttene sine. Vi seiler forbi den ene mer malerisk enn den andre. Fiskehyttene blir for de flestes vedkommende i dag benyttet som sommerhus. Noe ensomt skulle man tro!

Gastronomi

Vi går i land på øya Ravaiarina, der vi igjen får en overdådig maritim frokost: Antipasta: Panerte og frityrstekte kamskjell Primo: Pasta med muslinger og blekksprut Secondo: Stekt fisk med smørstekt polenta Dolce: Fruktkake med is Som det framgår, er historie, kultur, mat og vin viktige deler av Friuli Venezia Giulia, så derfor vil vi dra til området rundt Collios vinmarker i morgen…..