Öland i vårhumør

Lyse vårkvelder

Det er i ferd med å bli sent på kvelden, men lyset er utrolig fint. Vi fornemmer helt klart at det er blitt vår. Vi har kjørt i strålende vær hele dagen fra Danmark. På forhånd har vi booket plass til bobilen på Sonjas Camping ved Löttorp, som ligger på den nordlige delen av øya. Her skal vi være i første del av ferien. Det virker som plassjefen er på jobb døgnet rundt. Det er utenom sesongen, så Sonja har sagt at hun nok ikke vil være der, men at vi bare kunne kjøre inn å finne en plass, som passer oss.

Flytter inn på under to sekunder

Vi kjører opp i en rekke, der det på forhånd står et par vogner. Folk sitter og hygger seg i forteltene, 3 par spiller petanque og noen har nettopp kommet tilbake fra en kveldstur i det gode været. Jo, folk hygger seg. I det vi drar til håndbrekket er vi på plass. Alt er pakket hjemmefra - en oppgave som etterhvert ligger i ryggraden. Men denne gang har det fått en litt ekstra dimensjon…

Mathias sin første campingtur

For to uker siden ble Rasmus og jeg foreldre til vårt første barn. Vi fikk en superskjønn sønn. Det betyr for det første at vi skal inn i en helt ny rutine. Det er nye ting, det skal finnes plass til. Det går lettere enn vi hadde trodd. Mange er kommet med formaninger og setninger, som starter med “bare vent… dere blir klokere”. Foreløpig er vi ikke “blitt klokere”, men lykkeligere. Det hele tar bare litt lengere tid. Men, tid har vi nok av - vi er jo på tur.

Vi starter med den nordlige delen av øya

Sonjas Camping er et godt utgangspunkt for turer på den nordre delen av øya. Vi kjører en tur opp langs kysten, der utsikten over bl.a. gule rapsåkre og det mørkeblå havet star i sterk kontrast til de små røde gårdene, det grønne saftige gresset og den blå himmelen. Bildet ligner noe fra en brosjyre. Vi stopper først ved Raukerne, som er store stykker kalksten, som har vært motstandsdyktige mot havets nedbryting. Nå står det ca. 120 3-4 meter høye klippepartier igjen, og gir kysten et særpreget utseende.

På stranden

Lengre mot nord parkerer vi bobilen på en liten parkering for å gå en svipp ned på stranden. På denne kyststrekningen fornemmer man veldig tydelig det kalkstenslag (Alvaret) som danner det meste av Øland. Inne på øya kan det være vanskelig å se, da det er dekket av et tynt lang beplanting. Her på stranden kan man se hvordan steinene ligger lag på lag. Et vakkert stykke natur. Har du med barn er det et godt sted å lete etter fossiler.

Ölands Norra Udde

Vi fortsetter mot nord til veien slutter rett under foten av Lange Erik. Det ranke fyrtårnet, som markerer øyas nordligste punkt. Vi spiser frokost i solen foran bobilen, før Mathias legges i barnevognen og vi går en lang tur langs bukten og på skift løper opp i det 34 meter høye fyrtårnet for å få med utsikten.

Sesongen er i full gang

Generelt rapporteres det om flere caravanister på plassene enn på samme tidspunkt i fjor, og det er særdeles positivt. Jeg snakker med flere på campingplassen, som allerede har rigget opp vogn og fortelt for sesongen. Sonjas Camping er etter min mening en liten perle, da det er en campingplass som setter familienes velvære i høysetet.

Vi vender nesen mot syd

Etter et par dager i området kjører vi ned mot Borgholm og stopper ved den vel bevarte ruinen. Fram til 1806 var det et slott - et vakkert renesanseslott bygget av Johan 3. i 1569. I dag benyttes slottet også til en rekke vår- og sommerkonserter. Vi setter campingmøblene opp og nyter utsikten med en kopp kaffe - midt i solen. Vi kjører også rett forbi Solliden, som er kongefamiliens sommerresidens. Pent.

Syd for Borgholm

Syd for Borgholm svinger vi av mot øyas østkyst. Vi kjører gjennom flere små idylliske landsbyer med typiske svenske hus og gårder. Noen av dem er meget gamle og helt fra den tid da man bygde trehus med brede treplanker på langs. En byggestil, som vitner om, at det har vært mer skog på øya enn det er i dag. Folk sitter i solen og slikker sol eller spiser en god lunch i sine haver fylt med farvesprakende tulipaner. Man riktig hygger seg.

Mathias på setet

Når vi kjører står bærebagen med Mathias på setet ved spisebordet, der det også er sikkerhetsseler. Der står han trygt og godt. Sover det meste av tiden, og er vel egentlig likeglad med å være på Øland og på camping, men vi synes selvfølgelig, at det er deilig å ha han med.

Sveriges høyeste fyr

Det blir nok en gang litt mosjon, når vi kommer til Ølands sydligste odde. Her troner fyrtårnet Långa Jan med sine 42 meter og er dermed Sveriges høyeste fyrtårn bygget i 1785. Det er 230 trinn opp til toppen noe som får pulsen til å stige, men jeg kunne jo også bare gå stille og rolig. Utsikten er fantastisk, men det blåser friskt og vinden er kald. Helt tydelig at det er vår.

Fugler

Vi monterer igjen barnevognen og går en lang tur i området, der det er fullt av både fugler og fugleinteresserte. Vi kommer i snakk med Rolf, som kommer helt fra Sundsvalls-området og han forteller om sin interesse. Jeg har aldri vært noe særlig interessert i fugler, men når Rolf begynner å fortelle om sin hobby blir jeg likevel fanget og ender med å stå på hodet i hans kikkert for å se de fuglene han beskriver.

Vårtegn

Lenge betrakter vi knoppsvanen. Et par er i full sving med å bygge et stort rede til årets kull med unger. Enda et vårtegn. Vi har allerede sett masser av lam, kalver og føll på jordene. Et annet vårtegn, og her må man si, at Mathias passer godt inn i vårbildene. Og nå har han vært på sin første campingtur.

Mer vind til møllene

Vi tar igjen en pause. Denne gang ved Lerkaka, der noen av Ølands best bevarte møller står. På midten av 1800-tallet var det ca. 3000 av dem. Stort sett alle gårdene hadde sin egen. I dag er det ca. 300 igjen, men det er fremdeles den største samling av gamle møller nord for Holland. Det spesielle ved møllene er at hele stammen eller huset om man vil, kan dreies, i motsetning til møllene i Holland, der det kun er møllehatten, som kan dreies. I gresset under møllene finner jeg noen blå orkideer. Den vakre blomsten, som vokser i tusentall ute på Alvaret, men bare litt senere på året.