Camping- og trekkspillfantast

Campingfantaster

Sammen med kona Anne-Brit har Arne Eggen vært en av de lengste fastliggerne i Stugudal. De første 24 årene hadde de tilhold borte ved Moheim Camping, men for syv år siden måtte de flytte seg, og da falt valget naturlig på Stugudal camping noen hundre meter unna. – Her koser vi oss, sier ekteparet fra Ranheim i Trondheim, sittende i solveggen utenfor campingvognen mens solstrålene bidrar til å omvandle vinterhuden til friske vårfarger. Overdrivelse er det knapt å hevde at ektepratet Eggen er campingfantaster. Mens vintercampingen er lagt til Stugudal, benytter de vognen også om sommeren. Om noen dager fester Arne vognen på bilens hengerkrok og frakter den rullende hytta ned til Selbu camping, fem mil lenger nord. Der tilbringer de sommermånedene, kun avbrutt av noen hyggelige ferieturer. – Vi drar årlig til verdens største trekkspillfestival i Sverige. Da kjører vi ei gammelvogn, forteller Arne

Vannbåren varme

På campingplassen i Stugudal står en 2007-modell 2,50 meter bred og 5,80 meter lang Knaus-vogn med vannbåren varme. Føttene holdes varme, og trivselen like så, og det er viktig i Stugudal, hvor temperaturen kan krype ned et stykke under 30 minusgrader i den mørke årstiden. Den vakre påskedagen Bobil & Caravan besøkte campingplassen like ved Stuggusjøen i Tydal, viste temperaturmåleren samme natt minus 26 grader. Utenfor vognen har de satt opp et vinterfortelt, som de bruker som bod, gang og til oppbevaring. I tillegg har de oppført en platting og vindskjerm som tar unna for den verste vinden. – Ettersom vi flytter vognen til og fra Selbu har vi valgt å ikke bygge et spikertelt. Vi har god nok plass til to stykker, sier Anne-Brit. Selv om vinteren er lang i Stugudalen, frister det lite med høyere temperaturer lenger syd i Europa. – Jeg har aldri vært i syden. Vi liker dette livet og er tilfredse, smiler Arne, som fylte 70 år for noen uker siden.

Jakt og langrenn

Døgnene på Stugudal camping blir mange i løpet av året, og tiden benyttes til forskjellige aktiviteter. Begge er glade å gå på langrennsski, og tar ofte en tur i de vakre omgivelsene rundt Stugudalen. En jakttur eller to på høsten blir det også tid til, men det hender som ofte at rypa er smartere enn jegerne. Anne-Brit tør ikke invitere gode venner på rypemiddag før husbonden har lagt byttet på bordet. – Selv om utbyttet ikke er all verden, er det et flott terreng å ferdes i. Opplevelsen er likevel stor, humrer Arne. Litt fisking blir det også tid til, og ellers slår de gjerne av en prat med campingnaboer som stikker innom for en kaffekopp. – Vi bruker også å besøke Røros et par ganger i året. Herfra til Bergstaden er det syv mil, og hver høst og vår tar vi en dagstur, sier Anne-Brit.

Trekkspiller

Under praten løper Arne inn i vognen for å hente trekkspillet. Tiden han bruker på å bringe instrumentet ut, forteller at det umulig kunne vært nedpakket. – Jeg liker å spille trekkspill, og i går satt jeg i snøfonna der bak og spilte. – Ingen klager? – Nei, vi lager ikke noe bråk og styr, og dessuten kommer vi i kontakt med folk når vi spiller trekkspill. Vi har et kjempefint miljø her på campingen. Rett etter praten observeres Arne og trekkspillet på Stuggusjøen under isfiskekonkurransen. Sammen med campingnaboen Oddmund Berget fra Mosvik, bidro duoen med kvikke trekkspilltoner mens fisket pågikk.