Aurlandsdalen: Fullstendig bergtatt | Din Fritid
Bolighuset på Almen ligger i skjul bak en svær steinblokk, det er ikke vanskelig å se grunnen til det. At det var skredfare her både sommer og vinter er nok sikkert. Like sikkert er det at for å livberge seg på denne fjellgården måtte man nok ha små krav, og ikke være redd for å ta i et tak. En rast ved den gamle gården var naturlig, ikke for at det var så strevsomt hit, men det gir oss noen refleksjoner over hva livet var her for noen mannsaldre siden. Kontrasten til vårt levesett er enorm.
Aurlandsdalen

Fullstendig bergtatt

Fotturen fra Østerbø og ned til Vassbygdi i Aurland har blitt kåret til landets flotteste fottur. Nå er vel fakta at slike kåringer går på smak og behag. Derfor valgte vi å ta turen for selv å avgjøre kvaliteten, og for å ta konklusjonen først: Vi ble «bergtatt».

Å velge hele turen fra Hol og ned til Vassbygdi er nok uten tvil å foretrekke. Da mellomlander man på flere av landets flotteste turisthytter, og får delvis lettgåtte områder - skal vi tro turguider og håndbøker. Vi valgte den nederste delen av turen, som har ry for å være en spektakulær fottur i særpreget natur.

På veien

Vi tok av fra riksveg 7 ved Hol, og fortsatte riksveg 50 mot Aurland. Husk å ta det med ro over fjellet her, det er et aldeles nydelig stykke Norge. Men husk, slipp forbi de som har dårlig tid, ikke alle kjører her for opplevelsen. Etter 47 km fikk vi se Østerbø på høyre side. Opprinnelig var dette en gård hvor det har vært fast bosetning helt til først på 1900-tallet. I dag er det turistnæringen som råder. Østerbø Turisthytte og Østerbø Fjellstove tar i mot besøkende i sommerhalvåret. Vi tok inn på campingplassen til Østerbø Fjellstove. Dette er et perfekt sted for den som har sans for flott natur, og tidligere tiders levesett. Stedet er veldrevet og spesielt vil vi nevne et flott, moderne sanitærbygg. Å gå en runde til fots ved Østerbø Fjellstove og Østerbø Turisthytte er sterkt å anbefale. Ta også en stille stund ved den gamle gravplassen, hvor de gamle fjellets slitere har funnet sin hvile. En liten praktisk opplysning er at mangler du noe som mat, diesel eller andre «livsnødvendige» ting - husk å handle i Hol.


Hele dalen oppover holder du følge med elva. Den kaster seg utfor bratte fjellet og lager regnbuer.

Til fots

Så til fotturen. Vi parkerte vår Pilote bobil på campingplassen hos Østerbø Fjellstove, og tok natta der før vi tok buss ned til Vassbygdi. Det er fast bussforbindelse ned til Vassbygdi og det som ble vårt startpunkt. Østerbø Fjellstove har full kontroll på busstidene. Grunnen til at vi parkerte der og gikk oppover var at vi da kunne bruke den tiden vi følte for. Bobilen venter som alltid, siden den har døgnåpent! Det betyr at vi slipper å booke returtransport til en fast tid, og det blir mindre kikking på klokka ved å ordne seg slik. På vei ned til Vassbygdi regnet det voldsomt, så vi vurderte en stund å ta bussen tilbake, og se turen an til neste dag, men vel nede klarnet det opp, og vi fikk en skikkelig flott sommerdag.


Over ser du den beryktede Sinjarheimsgalden. Slik den er i dag er den ingen fare for ferdafolket, selv om man under vårflommen må forsere en fjellbekk. Det er lagt ned mye arbeid for å sikre veiene i dag. Det er ingen fare med å ta turen, men vi tenker litt på tidligere tider, når veien var både smalere og brattere og utrygg på alle måter. Flere steder under turen måtte vi beundre folk i gamle dager som passerte disse strekningene med dyr. Og det var før stiene ble sprengt ut i fjellet. Mange rystende historier går om fryktløse menn og kvinner som passerte disse strekningene med dyr, ikke alle berget livet, skal vi tro sagnene.

Aurlandsdalen

Første delen av turen går i kulturland, før vi kommer inn i den trange dalen som er Aurlandsdalen. Etter en snau time ankom vi en av landets mest spesielle gamle boplasser, Almen. Vi slo oss ned ved den gamle gården, og forsøkte å sette oss litt inn i hva for slit det må ha vært å livberge seg her. Vi følte etter hvert at vi mislyktes på det området. Noe av skylden for at vi ikke klarte å samle tankene om fortiden her, la vi på elva, som går stri helt inn til husene, og slett ikke imponerer til stille tanker, den er høyrøstet. Så ble det oppoverbakke, forbi et utrolig veistykke, snaue meteren bred og med loddrette stup både nedover og oppover. Og som om det ikke var nok, kom en stri bekk settende ned fra fjellet. For ikke å trå feil og gå hodestups rett i elva, måtte vi haste gjennom brevatnet fra fjellet. En helt spesiell opplevelse. Dette var den såkalte Sinjarheimsgalden. Denne var en del verre å forsere før veien ble sprengt inn i fjellet. Da måtte man balansere på både vannrette og loddrette stiger som var enkelt festet i fjellet. Vi hadde nok lite å syte for.


…hvor lang tid vi brukte snakker vi ikke om. I vår vane tro er vi ute i naturen for å oppleve og kose oss - ikke for å sette rekorder.

Jettegryte

Godt bløte ankom vi så neste nedlagte fjellgård, Sinjarheim. Der i solveggen tørket vi klær og rastet en god stund. Det fortelles at Sinjarheim har sin historie helt tilbake til vikingetiden. Gården ble fraflyttet i 1922, men ble visstnok brukt som seter etter dette. Videre oppover dalen mot Østerbø ligger flere spektakulære rasteplasser. Vetlahelvete er et sted vi tok en rast ved. Dette er en særdeles flott jettegryte som det er verdt å ta en kikk på. Så tok vi en pust på Bjønnestigvarden, et aldeles flott utkikkspunkt, som Flintoe udødeliggjorde i sitt maleri som henger i Nasjonalgalleriet. Som planlagt tok vi oss god tid. Turen er anslått til å ta rundt seks-sju timer. Hvor lang tid vi brukte snakker vi ikke om. I vår vane tro er vi ute i naturen for å oppleve og kose oss - ikke for å sette rekorder.

Vel fremme

Neste dag ble en rolig dag ved Østerbø. Vi smakte litt på det Fjellstova hadde å by på, og det anbefaler vi også andre å gjøre. Så solte vi oss helt til myggen kom i flokk og ville besøke vår piknik. Og ikke minst tok vi oss god tid ved den gamle kirkegården. Dagen etter dro vi over til Jotunheimen - men det er en annen historie.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

På forsiden