Gjenbruksprosjektet | Din Fritid
Pusset opp Adria

Gjenbruksprosjektet

Da Harold Hesten solgte sin bobil, kom savnet etter friheten langs landeveien. Løsningen ble et restaureringsprosjekt av en campingvogn: Adria 305 SLB Delux, 1981-modell.


Det er en skikkelig god følelse å se på at denne vognen, som nok i manges øyne helst burde ha havnet i pressa for lenge siden, nå står i tipp topp stand.

Etter at vi solgte vår siste bobil kom tanken snikende: Hva nå? Er vi ferdige med det frie livet langs landeveien, ved sjøen og over fjell og vidde? 

Tankene streifet tilbake til 80-tallet, hvor vi som en liten familie for første gang prøvde livet med rullende camping. Det skjedde i en knøtt liten Adria 1986-modell. Jeg klarer ikke la være å smile når jeg tenker på det, det var flotte turer som har gitt fantastiske minner. Vi opplevde det som at vi ikke manglet noen ting i denne, for oss, rullende «suiten». 

Vann på mølla

Senere ble det stadig større, dyrere og mer velutstyrte doninger. Først vogner, og deretter bobiler. Helt til vi overtok fruens barndomshjem på vakre Tranøy, for tre-fire år siden. Det var da vi bestemte oss for å slå oss til ro, og selge bobilen. 

Jeg var allerede oppmerksom på den nye trenden med de små, minimalistiske og tøffe «kjørevogner». Jeg hadde lagt spesielt merke til T@b og Adria Action. Det var noe her som traff både meg og tiden. Ut med de stadig større, dyrere, flottere og lengre statussymbolene. Inn med de små, minimalistiske, nøkterne og ikoniske vognene som peker i en helt annen retning. 

Jakten

De siste to årene sjekket jeg derfor Finn jevnlig, på jakt etter en godbit. Jeg kviet meg imidlertid litt for å slå til. Skulle jeg betale 150 - 200.000 for en knøttliten vogn, som jeg slett ikke visste om vi kom til å bruke? 

Det var under disse søkene at den dukket opp: En 1981 Adria 305 SLB DELUX (intet mindre!). Jeg ble umiddelbart ”solgt”, og det samme var vognen etter en kort telefonsamtale. 

Handelen var i boks. Men hva nå, må jeg innrømme at jeg tenkte. Her stod jeg som eier av en 34 år gammel campingvogn med feil, mangler og små og store sår etter et langt liv. Jeg forberedte meg på oppussing, utbedring og litt pusling med vognen gjennom vinteren. 

En dag i august kom vognen fra Bodø. Jeg fikk trillet den inn i garasjen hjemme på Lødingen, noe jeg bokstavelig talt kunne gjøre med én hånd. 

For en vogn! Utvendig er den blant de minste vognene som er laget. Innvendig synes jeg det er et hav av plass, med både kjøkken, stue og soverom! 


Utfordringer, ikke problemer! Det er viktig å være positiv, se for seg det ferdige resultatet, og å kose seg med fremdriften.

Jobben

Det skal sies at det ble en del arbeid, men du store verden for et hyggelig arbeid. Etter at en del grunnleggende problemer i hjørner og gulv var ordnet - var resten utelukkende hygge. Med en så liten vogn blir det meste overkommelig. Jeg jobbet litt hver ettermiddag i to-tre måneder, fant på løsninger og materialvalg underveis. Handlet litt aluminium, et kjøleskap, takluke, puter og gardinstoff, samt en god del andre saker på nett. 


Skade over vinduet utbedres med en 2 mm aluminiumsplate som limes på. Sparkling og lakkering utjevner overgangen.


Over døren er de fleste gamle Adriavognene sprukket! Selve døren var også helt ødelagt og det viste seg nesten umulig å få tak i noe brukt. Dør og dørkarm ble fjernet og ny aluminiumsplate ble limt rundt øvre del av døråpningen.


Strukturen fra datidensvognside gjenskapes ved hjelp av maskering og bilsparkel.


Hjulbuer og oppheng børstes skikkelig ned før det gis et tykt lag med asfaltmasse.

Jeg lagde ny dør, tapetserte, og malte veggene innvendig. Så ble det skiftet gasslanger, og jeg gikk over alle tekniske innretninger. Etter hvert ble vanntank, pumpe og avløp krysset av på lista mi som godkjent. De gamle lampene fikk montert moderne LED-lys. 


Ny dør mått jeg lage selv, her ligger ferdigmalte dørfronter til tørk, klar for montering.

For meg var det ikke noe poeng at vognen innvendig skulle være original, i forhold til farger, materialer og så videre. Det var likevel viktig å ta vare på noen elementer fra 1981, og sette det sammen med litt mer moderne farger og tekstiler. Derfor kjøpte jeg meg symaskin (!), og lærte meg sågar å sy både puter og gardiner underveis.

Salongen bak ble omarbeidet, slik at jeg fikk en fast seng og en 1+1-seter, som enkelt kunne gjøres om til seng. Dette er en vogn for to personer med dobbeltseng bak, og frokostsalong fremme. Dermed kan to bruke vognen, uten å snu opp ned på puter og bord når det blir kveld.  Får vi besøk, kan den ene delen av dobbeltsengen gjøres om til to sitteplasser, og vips kan vi ta imot kaffegjester. En ekstra seng er også mulig å få til fremme dersom det skulle dukke opp uventet overnattingsbesøk. 


Nytt batteri og fullstendig gjennomgang av det elektriske anlegget er viktig. Nye luker i benkene ble også laget.


2-seter foran i vogna, nye puter, ny respatexplate og selvsydde gardiner.


Bak i vogna lagde jeg fast seng o gny 2-seter med selvkonstruert bord (her under dyner), som også blir sengebunn.


Den åpne hyllen i front ble gjort om til en lukket toaletthylle og tidsriktig radio med kassettspiller ble montert. Dessverre må den nok snart vike plassen for nymotens DAB+.

 


Alt er på plass, og vogna er klar for sin første tur!

Utvendig har vognen beholdt sitt originale Adria 1981-modell-utseende.

Gjenbruk

Bad og toalett mangler, men det gjør det da sannelig i en splitter ny T@B 320 også. Jeg tenker som så, at vognen blir brukt på campingplasser, og da er det både toalett og dusj på stedet. Det andre bruksområdet blir nærmere naturen, på fisketur, skitur og som utgangspunkt for fjelltur. Da er det som regel langt fra folk - og man finner løsninger.

Det er en skikkelig god følelse å se på denne vognen, som nok i manges øyne helst burde ha havnet i pressa for lenge siden, nå står i tipp topp stand - og er klar for mange nye turer i årene som kommer. Attpåtil for en total kostnad på ca. 25 000 kroner. Jeg har hatt det jeg opplever som en masse hyggelige arbeidstimer underveis. Vognen fremstår mer personlig og koselig enn de glatte masseproduserte produktene som ruller ut fra fabrikkene i dag, synes jeg. Det er også spennende å tenke på at gleden, nytten og friheten jeg har i denne rullende campingløsningen, er minst like stor som den jeg opplevde i stadig større og dyrere doninger. Som en ekstra bonus slipper jeg alle bekymringer om verditap, vannskader, serviceutgifter, registerreimbytte, småbulker og riper i lakken. Rett og slett artig, og til å bli i strålende godt humør av! 


Undertegnede inntar sitt første måltid i salongen foran. Fornøyd med at alt funker som det skal.

 

Emneord: 
Finnes i utgave: 

På forsiden