Brannbilen som ble bobil

Tanker farer rundt i hodet på beboerne på Mjøsas ferie- og fritidssenter ved Brumunddal når det store knallrøde kjøretøyet ruller inn på campingplassen.

Da brannbilen parkerer på en åpen plass mellom hvite bobiler og campingvogner kan man se at bilen mangler både blålys og brannslanger.

Klatrende ned fra denne høyreiste bilen treffer Bobil & Caravan Theo Weik og Erika Kempf fra Erlenbach, ikke langt fra den tyske byen Stuttgart.

Paret forteller at de er på en femukers ferietur til Norge og at brannbilen - eller nå bobilen - vekker oppsikt nesten hvor den enn kommer. 

– Når vi er på campingplasser kommer folk bortom, og vil vite alt om denne tidligere brannbilen, forteller paret.

– Vi er mye mer populære enn de som kommer med de store, og mye dyrere bilene. Det skjer også at profesjonelle brannfolk kommer og kikker, og lurer på historien om denne knallrøde bilen.

Viker unna

– Det hender at andre trafikanter viker unna når vi er på veien. De tar feil, og tror det er en brannbil på utrykning. Dette skjer enda vi kjører forsiktig, og sjelden har høy fart. Vi tar det alltid rolig, maks 80 kilometer i timen, sier Theo.

– Brannbilen er en 1990-modell Iveco, og ble brukt på en brannstasjon i en liten landsby i Tyskland frem til 2013. Den ble ikke kjørt mye, og hadde bare 30 000 kilometer på speedometeret da vi kjøpte den. Nå har den gått ti tusen kilometer mer, men bilen klarer sikkert det tidobbelte, forteller Erika ivrig.

Afrika

– Vi liker å dra der ingen andre vanlige kjøretøy kommer frem, forteller Theo og Erika. 

I årene 2004 til 2009 deltok de i turistklassen i ulike rally i Afrika. Paret kjørte fra camp til camp, og fikk virkelig erfare kjøring utenfor allfarvei. 

– Det var en fantastisk og morsom erfaring, men på grunn av sikkerhetssituasjonen, blir det ikke noe mer kjøring der nå, sier Erika.

– Jeg har ikke bakgrunn for å gjøre all denne ombyggingen, men liker å utfordre meg på dette arbeidet, og jeg har gjort alt selv - i samarbeide med Erika, som er flink til å komme med ideer og forslag til løsninger, sier Theo.

Før de kjøpte denne spesielle bilen, hadde de en Landrover Defender, deretter en Defender med caravan, og til slutt en Defender med hevetak. 

– På vår siste tur med bilen til Albania og Kroatia, var det så mye regn og vanskelige forhold at vi bestemte oss for at vi måtte ha en annen bil, forteller paret Erika og Theo.

Etter lengre tids leting på nettet, fant de frem til denne bilen, som stod i nærheten av München. Det var påbegynt ombygging av bilen. Forrige eier hadde montert vinsj og luftkontroll, slik at den kunne kjøres i vann, men bilen hadde ingen komfort.

Kastet utstyr

– Brannbilen veide over ni tonn da vi overtok den, men vi har redusert vekten med to tonn, ved å demontere alt redningsutstyr. Så nå er bilen registrert på maks 7490 kg, og vi kan begge kjøre bilen. I tillegg har vi en helt grei lastekapasitet, fortelle Theo.

Det viste seg at det ikke var ståhøyde i kapellet, selv etter demontering av alt utstyret. Dermed ble kapellet skjært av, og en halv meter ble skjøtet på. Innredning med salong, kjøkkenløsning, dusj og toalett ble bygget og montert. 

For å få til soveplass, skar de hull i kapellet og førerhuset i bilen, slik at senger og soverom ble plassert i brannbilens gamle baksete.

– Innenfor sjalusiveggene, lagde jeg ny vegg med plater, som egentlig var beregnet til balkonger på hus. Jeg satte også inn vinduer. Brannbilen hadde opprinnelig tvillinghjul, men det har jeg bygd om slik at det er enkle hjul, mer tilpasset offroad-kjøring. Vi har brukt lang tid på ombyggingen, og har måttet prøve oss frem. Det neste nå er å montere solceller, sier Theo engasjert, og forteller at bilen helt greit kjører i opptil 80 centimeter dypt vann, og har konstant trekk på alle fire hjulene.

Mongolia eller Island

I sommer er det Norge og Vestlandet som er brannbilens reise. 

– Vi har kjørt hit via Danmark og Sverige. På Rømø fikk vi kjørt offroad, fantastisk å oppleve og å kjøre på strender, og i vannkanten, forteller Erika. 

– Fra Danmark dro vi til Sverige og Dalarna. Der er det en offroadcamp (weiterweg.de), hvor vi også fikk prøvd bilens kjøreegenskaper og våre sjåførkvaliteter, smiler paret.

Fra Brumunddal reiser paret vestover, over fjellet og til Bergen, derfra østover igjen tilbake til Tyskland.

– Neste år er planen å følge Seidenstrasse, en gammel handelsvei som går fra Middelhavet, via Midt-Asia og helt til Mongolia. Turen er beregnet å ta en tre måneders tid. Blir det ikke Mongolia, tar vi en seks ukers tur til Island, avslutter Erika Kempf ivrig.  •