Bobilen endret livet

– Vi vil jo alle ha det bra med de vi er glade i, og jeg vet nå at bobilen kan være et nyttig verktøy for å få til det, forteller Stine Mari Velsvik.

Jeg treffer 38-åringen i Sarpsborg. Stine Mari bor i Bergen, men er i Østfold på besøk da hun dagen før har holdt foredrag om sitt bobilliv og sin nye bok.

– Hvordan gikk det å møte bobilfolket ansikt til ansikt? spør jeg. Litt fordi jeg er nysgjerrig, men også for å få i gang samtalen. Vi sitter med hver vår kaffe på restaurant Egon, og svaret tar et kvarter. Stine Mari er journalist, og gir meg et omfattende og reflektert svar rundt det å skulle formidle sin egen bobilglede til en målgruppe som kanskje ikke er på samme sted i livet. Men, som man likevel har ganske mye til felles med. Det gir fine møter, basert på ønsket om å oppleve frihet og turglede.

Småbarnsmor

Stine Mari er mor til to aktive gutter. I likhet med sin mann liker hun et aktivt liv med surfing, klatring, sykling og dykking. I en slik ramme er bobilen perfekt, mener hun.

– Fortell litt om hvordan det fungerer med bobil for dere som barnefamilie.

– Vel, vi begynte med bobil uten barn i 2014. Og så har det kommet til to aktive gutter de siste årene. Jeg tenker at bobil er Guds gave til barnefamilien. Det var en venninne av meg som først sa det, og jeg er helt enig. Vi kan være sammen i en ramme hvor vi er langt mer tilgjengelige og til stede enn i hverdagen. Og jeg tenker at den tette og nære rammen ved å ha et lite felles hus på hjul, gir en god trygghet for barna. Men for all del, alt er ikke bare idyll, det kommer også godt fram i boka.

– Ja, du har nylig gitt ut en bok om det å ha bobil, hvorfor det?

– Jeg har laget boken jeg selv savnet. Det hadde vært enkelt å overbevise meg om bobil dersom jeg hadde forstått hva det kunne innebære. Jeg vil gjerne hjelpe folk til å få mest mulig ut av bobilopplevelsen. Derfor har jeg tatt utgangspunkt i våre egne opplevelser og erfaringer. Etter åtte aktive år er det mye å ta av. Derfor er det temaer i boken som handler om praktiske ting som gass, strøm og toalettbruk. Men det viktigste er ikke selve bobilen. Det er opplevelsen. Derfor har jeg delt erfaringer og profesjonelle råd om det sosiale aspektet ved å reise sammen så tett.

– For du intervjuer flere eksperter på ulike fagfelt?

– Ja, jeg tenker det er nyttig informasjon å ha med i en bok med ambisjoner. Hvordan det fungerer for oss som familie å være så tett sammen på tur, er vel det spørsmålet jeg oftest får. Jeg håper at boka mi kan bidra til å bygge opp leserne, innholdet kommer i hvert fall fra mitt hjerte, smiler Stine.

– Kan man si at boka har kommet til som en følge av et levd liv?

– Ja, det kan du godt si. Her er det fullt av oppturer, og flere nedturer. Men jeg håper at jeg med det jeg formidler kan spare enkelte for noen av problemene.

– Det er en omfattende bok, og du berører mange temaer og emner. Er det mye som kreves for å kunne kjøre bobil?

– Nei, jeg vil ikke si det. En av grunnene til at boken er såpass omfattende, er min bakgrunn som journalist. Jeg liker å gjøre ting grundig. Og så vil jeg at ferskingene skal få oversikt. Det er ikke alt forhandlerne forteller når man skal hente sin første bobil.

Pustepauser

– Jeg tror det handler mye om at vi i hverdagen lever et så hektisk liv. Det er litt for mye som skjer på litt for lite tid. Da er det deilig at hele familien kan gå ut i bobilen på fredag kveld og reise av gårde fra alt stress. Det å våkne opp ved en strand en lørdag morgen, er mer enn befriende. Da kan vi bruke en hel lørdag på å gå tur i området, og bare være ute og oppleve de små tingene som dukker opp rett foran nesen vår. Alle forventningene er senket, og vi får hvilepuls. Det har vi alle godt av, sier Stine ettertenksomt.

– En trenger ikke å dra på en lang eller dyr tur for å få en god opplevelse. Vi tok med barna til Dyreparken i Kristiansand, og vi ble egentlig bare stresset alle sammen av alt vi skulle oppleve. Mens ungene fremdeles snakker om da vi fant 20 marihøner på én dag.

Nordlys

– Kan du fortelle om en opplevelse med bobil som du husker spesielt godt?

– Jeg har mange! For eksempel vil jeg aldri glemme 6. mars i 2016. Da var vi på Herdla. Vi hadde vært ute hele dagen og hatt det kjekt med noen venner. Kvelden kom, og vi vurderte om vi skulle reise videre. Det gjorde vi ikke, heldigvis. For på kvelden oppdaget vi et fantastisk nordlys. Himmelen eksploderte i rødt, grønt og gult. Det var sikkert mange andre som også fikk det med seg, men vi var midt oppe i det. Uten bobilen ville vi sannsynligvis gått glipp av naturfenomenet, fastslår Stine.

– En annen gang var vi på tur nyttårsaften, vi svingte nedom kaia på Sæbøvik. Tenkte vi skulle fiske litt krabbe med barna. En fiskebåt kom inn og vi spurte om de hadde litt agn til oss. Det viste seg at de hadde mer enn som så. Vi fikk med oss en pose fersk sjøkreps. Butikken var fremdeles åpen, så det var bare å kjøpe inn tilbehør, og festmiddagen var i boks. Den dagen husker jeg startet med regn, og endte med en så fantastisk overraskelse. En uforglemmelig opplevelse!

Forutinntatt

– Jeg har vokst opp med campingvogn, men som ung voksen var jeg glad for at det livet var over. Så jeg ble svært overrasket da min mann en dag plutselig hadde kjøpt bobil. Mot min vilje ble jeg med på tur. Etter hvert oppdaget jeg gledene og fordelene, og forstod at dette var det beste som kunne skjedd meg, avslører Stine Mari.

– På en måte kan du si at idet jeg oppdaget bobillivets gleder, følte jeg at jeg hadde snytt meg selv for opplevelser, takket være min egen forutinntatthet. Jeg hadde, som mange andre, fordommer mot bobil.

Bobilinnkjøpet skjedde i en periode i livet da Stine ikke hadde det bra.

– Du kan trygt si at jeg var i en livskrise, og jeg orket for eksempel ikke å gå ut. Da viste det seg at bobilen og min mann ble nøkkelen til nye opplevelser, og ikke minst en voksende mestringsfølelse. Det ble for meg veien ut av en vanskelig tid. Det høres sikkert voldsomt ut, men det at vi kunne reise rundt og få så mange unike opplevelser, nær sagt uten en eneste terskel, ble for meg nøkkelen til et bedre liv. Det å eie en bobil ble så mye mer enn bare et redskap for å reise på tur. Det føltes som magi. Jeg manglet et verktøy og en måte å komme meg ut av den vonde sirkelen, og så viste det seg at det skulle en bobil til.