Gammel kjærlighet ruster ikke, del TRE

Biltur til Øst-Europa, sommeren 1989

Det var stor spenning før den første turen med den nyanskaffede VW Caravelle med ny Reimo innredning. Den forrige VW transportere, 77modell med selv laget innredning og Reimo heve tak ble solgt et og halvt år før så vi så virkelig frem til å få en ny. Denne VW hadde vi også mange fine turer med rundt i Europa. Året før vi fikk en ny fikk jeg heldig vis låne en. Reiseruten var tenkt slik, og slik ble den: Tønsberg, Sverige, Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Jugoslavia, Italia, Frankrike, Sveits, Tyskland, Danmark, Tønsberg. Vi startet turen grytidlig en sommermorgen hjemme i Tønsberg, så med Color Scandi Line fra Sandefjord – Strømstad, videre nedover Svenskekysten til Ystad hvor vi kjørte om bord i fergen til Swinoujscie i Polen. Etter å ha kjørt i land neste morgen ble vi stående lenge i toll kø og militær vaktene som passet køen kom bort og bommet sigaretter fra vesten. Det var i det heletatt en atmosfære der og da og senere som jeg ikke var helt forbrett på. Minnet meg litt om barneårene rett etter 2 verdenskrig hjemme i Norge. Så bar det sydover på landeveien. Vi kjørte på noe som lignet en gammel førkrigs motorveg, der møtte vi lastebil som hadde fått motorhavari, Sjåføren hadde demontert hele motoren og lagt alle delene pent utover en stor presenning på veien! Jeg oppdaget at også vi hadde et problem, den morgenen vi reiste tok jeg feil kartpose, alle kartene for Øst-Europa sto igjen hjemme på kjøkkengulvet, og her i Øst-Europa fikk vi fra vest ikke kjøpt gode veikart. Turen fortsatte derfor med svært enkle kart fra statlig turistreisebyrå og en del spørring! Selv om vi hadde hørt om lav levestandard osv. ble vi ubehagelig overasket over det vi så og opplevde. Det ble mange underlige opplevelser i møte med dagliglivet i øst men, landskapet var vakkert og mye fin gammel arkitektur osv., selv om det meste på den tiden var svært dårlig vedlikeholdt.

Kapitalister

Ellers ble vi på Campingplassene sett på som de rike kapitalistene fra vesten som hadde dyr campingbil og til og med kjøpte /koblet til strøm til bilen, jeg husker et sted betalte vi totalt kr 14.- for et døgn inkl. en hel del ekstra tjenester. Jeg husker også et besøk i en jernvarebutikk i Tsjekkoslovakia, vi trengte ny stekepanne. Etter litt køståing kom vi frem til disken og fikk forklart hva vi ønsket med hjelp av litt tegnspråk og tysk/engelsk. Den hyggelige damen satte frem tre enkle varianter på disken, det var det de hadde. Jeg bestemte meg for en av dem, den var laget av en presset stålplate og et enkelt håndtak. Jeg spurte hva den kostet, hun svarte noe og jeg regnet det om til å bli noe mellom 50-60 øre. For meg som kom fra Norge ble denne prisen komisk og jeg måtte le men, damen bak disken ble sur hun trodde at jeg lo av henne. Da jeg fikk forklart at det var den utrolig lave prise smilte hun og pakket den inn i litt brunt papir. En sen kveld stoppet og overnattet vi på en «rasteplass» som var en lysning i skogen nær hovedveien. På den andre siden av plassen sto en Trabant parkert med et lite telt ved siden av. Noen satt ved siden av teltet og kokte mat på et kokeapparat. Vi tenkte at her kan vi stå i natt, vi slo opp taket laget litt mat. Grytidlig neste morgen våkner vi av lyder utenfor bilen. Jeg reiser meg litt opp i sengen, lager en liten sprekk på gardinen og titter ut, jeg blir veldig overrasket over å se rett inn i en hel masse nysgjerrige mannsansikter og mange av dem presset nesene sine mot ruten for å komme nærmest mulig. Jeg lukket opp sidedøren for å se hva dette var for noe, da veltet de nesten inn i bilen. Noen sto på støtfangeren og kikket på taket og noen lå på kne og kikket under bilen. Det sto en stor buss midt på lysningen. Vi fikk vite at det var en busslast (ca. 70mann) med Rumenske arbeidere som var på veg til Polen for å jobbe. De som sto rundt bilen vår hadde aldri sett en slik bil i virkeligheten. Igjen en «kulturkollisjon» mellom øst og vest.

Balaton

Etter å ha prøvebadet i den grunne og noe grumsete Ungarske Balatonsjøen som ligger i et vakkert jordbrukslandskap fant vi en liten enkel campingplass som lå mellom busker og siv nede ved stranden i vestenden av sjøen. Det var bedre å bade her men utrolig mye innsekter. Neste morgen bestemte vi oss for å kjøre raskeste vei til Adriaterhavets strender med krystallklart saltvann. Strender og øyer vi hadde kjørt til før, via Italia. Neste morgen bar det ut på landeveien i retning Jugoslavia. Nær grensen kom vi rundt en sving og hadde en lang rett slette foran oss og vi kunne se grensestasjonen i enden av sletten. Da og akkurat da fant vi ut at vi ville kjøre tilbake til landsbyen bak oss å bruke resten av de Ungarske pengen til is osv. det var jo ikke mulig å veksle de om. Det var ingen trafikk så jeg tok derfor enkelt en U-sving, i det jeg hadde snudd spratt det plutselig seks kamuflasjekledde soldater ut i veien med automatvåpnene sine pekende inn i bilen. Vi ble naturligvis skremt men, alt løste seg greit når de så norske pass og forsto at vi var vanlige turister, og fikk forklaring på hvorfor vi snudde på den måten. Soldaten fortalte at de hadde en vaktpost i skogkanten, for å ta menneskesmugler etc. som kom fra andre østblokkland. Det ble iskrem i landsbyen og senere passerte vi grensen inn til Jugoslavia rask og greit! Turen gikk sydvestover via Zagreb, gjennom et meget vakkert landskap og en utrolig mengde markblomster i alle mulige farger. Vi passerte gjennom et trangt pass helt ute ved kysten i 950 meters høyde og så det vakre øyrike folde seg ut under oss i fugleperspektiv. En smal og utrolig svingete og bratt veg førte oss ned til kysten og blått hav!! I halvannen uke koste vi oss på småøyer og hadde det godt, vi skygget unna kjempe campingplasser fulle av tyskere som campet med 50cm avstand mellom værandre!! Jeg synes ikke det finnes noe bedre en å ha en liten VW camper som jeg kan kjøre på noen steinete geitestier og komme ned på en stille og vaker strand, det er godt det! Det kan jo også være en smal steinete fjellveg med fantastisk utsikt! Her eller på en gresk øy eller andre steder. Etter en og en halv uke i Jugoslavia pakket vi en kveld bilen. Vi kjørte til grensen, brukte opp våre siste Jugoslaviske penger på matvarer, pengene hadde jo ingen verdi utenfor Jugoslavia. Det var kjempevarmt i Italia så vi kjørte gjennom Italia på natten, temperaturen lå da bare litt over 30grader! Neste morgen var vi i syd Frankrike, vi var på «gamle tomter», besøkte kjente og svingte en tur oppom Antraigues i Ardèche for å se til det lille steinhuset vi hadde feriert i mange ganger tidligere. Så en liten tur innom Lausanne i Sveits for besøk og så gjennom Tyskland, Danmark og hjem til Tønsberg. Kartposen med Øst-Europa kartene sto på kjøkkengulvet da vi kom hjem. Enda en fin tur var bak oss! Da var det bare å sette seg ned å planlegge høstturen til Ardèche i Frankrike! Og det ble det! Og mange andre steder, mange turer til fastlands Hellas, og mange øyer for eksempel Amorgos, som vi besøkte flere ganger med «Folkevognen». Ellers er det blitt mange turer rundt i Europa, ofte reiste vi mange ganger i året, men de to siste årene har bilen vært litt sliten her og der men, nå når bilen har fått noen velfortjente reparasjoner er den snart klar for nye ferder, men nå trenger den ikke kart lenger, den er som en gammel hest som kjenner vegen. Vi fyller bensin og jeg sier hvor jeg ønsker å reise, så kjører den dit. Turene til Hellas pleide vi å kjøre gjennom Tyskland, autobahm 7 ned til Fussen, inn i Østerrike til Innsbruck, videre over Brenner, Italia – Verona – Modena- Bologna- Ancona,