Tranedansen ved Hornborgasjø

Et besøk til Hornborgasjø hadde alt for lenge stått på min ”må vente til neste tur”-liste. Men i påsken i fjor ble det alvor av planene. Forholdene er godt tilrettelagt for bobilturister, var vi blitt fortalt via mellommenn. De tusenvis av tranene som trekker her er en turistmagnet og rundt 150 000 besøkende kommer til våtmarksområdet i løpet av en sesong. 

På vei

Fra Hjo ved Vättern viste GPS’en treff på Hornborga Naturum-senteret på østsiden av sjøen. I god tro la vi selvfølgelig kursen dit, men mitt indre kompass sa meg at noe var feil, så da var det bare å spørre første og beste om rett vei. Vi ble omdirigert av et par vennlige damer på spasertur, som repliserte at hvis det var ”tranorna” vi ønsket å se, så burde vi reise til stedet som kalles Tranedansen, og ligger ved sjøens syd-vestre ende. 

Vi fulgte anvisningene og kom frem til parkeringen ved siden av veien, med utsikt over utløpet fra Hornborgasjøen. Her fant vi en plass med god sikt mot bakkene hvor tranene allerede var godt i gang med sine elegante dansetrinn. Det var et imponerende skue å se de store fuglene som spankulerte majestetisk der ute på høydene mot stranden, mens de sporadisk flakset med sin formidable vingeprakt. 

Allerede på veien opp til utsiktspunktet ble vi fasinert av den øredøvende lyden fra hundrevis av tranestruper, som med trompetlignende støt kalte på oppmerksomhet fra en make. De elegante skapningene spankulerte på sine slanke ben og plukket opp noe spiselig med sine lange nebb. Så flakset en fugl med vingene, og tok noen sidesteg i et forsøk på å få med seg en partner i dansen. Enkelte ganger lyktes de, men noen ganger ble det til en solodans. 

Stadig vekk kom det traner inn for landing. Store fugler med et imponerende vingespenn sirklet seg inn mot en landingsplass i glideflukt, før de fant seg til rette blant de øvrige fuglene. – Allerede etablerte par kan danse med hverandre her på Tranedansen for å styrke familiebåndet, kunne personalet ved utsiktspunktet fortelle.

Bruser med fjæra

Tranedansen ved Hornborgasjø er ingen parringslek mellom store fugler, slik mange vil ha det til. Nei, opptredenen ved den svenske innsjøen er mer for en ”dans på lokalet” å regne, hvor tranene kurtiserer hverandre, og finner seg en make for livet - før de flyr videre for å lete etter en hekkeplass her oppe i Norden. Når en hannfugl begynner å bruse med fjærene, håper han å få oppmerksomhet fra en hunnfugl han vil imponere. Dersom han lykkes, vil den utvalgte svare med lette dansetrinn og tilsvarende brus i sin fjærprakt. Dermed innledes en pardans som i flere kulturer har blitt omspunnet med myter og en tro på at fuglene symboliserer evig kjærlighet og troskap. 

Nordens struts?

Takket være sin størrelse og grasiøse holdning, blir man lett fasinert av fuglene som kalles for “Nordens strutser”. I motsetning til strutsen er tranen meget flyvedyktig med sitt vingespenn på godt over 2 meter. Vinteren tilbringer de - lik mange nordboere - i Spania eller Syd-Frankrike, før de når våren stunder setter kursen mot nord. Underveis mellomlander de på Rügen, hvor de finner næringsrik føde. Derfra flyr de videre til Hornborgasjøen, hvor den berømte dansen utspiller seg. Tranene oppholder seg her i noen dager, og så snart de har funnet seg en make fortsetter de videre til hekkeplasser andre steder i Skandinavia. 

I Norge er bestanden på fremmarsj, og den meget sky fuglen har blitt observert på enkelte steder i Sør-Norge de siste årene. 

God rasteplass

Årsaken til at tranene lander ved Hornborgasjø er først og fremst de naturgitte forutsetningene som har eksistert her. Den grunne sjøen er rik på mat, som den store vadefuglen lett kan fange med sitt lange nebb. Her finnes dessuten gode muligheter til overnatting for fuglene, hvor de står og sover i det grunne vannet langs strendene, godt skjult av den tette vegetasjonen.

Like viktig var potetavlingene rundt sjøen som tranene lenge gjorde et stort innhogg i, men siden 1970-årene har det blitt kjørt ut korn på danseplassen hver natt så lenge Tranedansen står på. Med 150 tonn korn hver sesong vernes avlingene til jordbruket rundt sjøen.

På utsiktsplassen fikk vi vite at ikke alle traner ved sjøen er på sjekker’n. Nei, flere er godt etablerte par som hviler ut etter den lange flyturen fra Rügen. Ved Hornborga finner de ro, og kan slappe av i dagevis, og få maten servert av Länstyrelsen i Västra Götalands län. 

For slike tranepar er dette nærmest som en feriekoloni, hvor de kan hvile, spise og treffe gamle kjente før de flyr videre til hekkeplassene sine. Noen traner oppholder seg ved sjøen i opp til to uker i påvente av gunstige vinder. 

– Enkelte par blir også værende ved Hornborgasjøen for å hekke her, kunne personalet fortelle.

Bobilovernatting

Fugleinteresserte bobilturister som overnatter har gode muligheter til å følge tranedansen på noen hundre meters avstand fra tidlig morgen. Det fantastiske skuet med tranene kan betraktes fra bobilens lune hule med kaffekoppen lett tilgjengelig om så skulle være. Skjønt like ved er det anlagt en liten plass med bord og krakker, hvor kaffe og frokost kan inntas mens man følger tranenes dans fra balkongplass. 

Til tross for at plassen var grei for en overnatting, hadde vi behov for å få tømt tankene i bobilen, noe som ikke er mulig på plassen. Derfor bestemte vi oss for et annet mål på opplevelseslisten. Med et siste blikk ut til sjøen og tranene la vi kursen mot Askersund, men det er en annen historie.