tour de france

Det er nesten ikke til å tro, at det er vår siste dag i dag. Det har vært en uforglemmelig reise gjennom et fantastisk ferieland. Frankrike har alt hva hjertet begjærer til en komplett ferie. Å få det hele servert på så kort tid, er i seg selv en opplevelse. Vioctor Hugo uttalte at der som allting slutter fortsetter i Paris. I dag skal vi til byenes by og hovedstaden Paris.

I går kveld la vi merke til at det var enormt mye strøm i elven. Her på morgenen fant vi ut av hvorfor. Det er tidevannets krefter. Inne i den lille havnen nedenfor borgen sto båtene på elvebunnen. Det er opp til 4 meters forskjell på høy- og lavvann, noe som er ganske mye, selv om vi vet det er vesentlig lengere mot nord. I dag kjører vi nærmest rett nordover, og vi nærmer oss Paris, der det hele slutter, men det er heldigvis et par gode opplevelser før det.

Vi er nådd til Baskerlandets vakre bølgende bakker, som vel neppe kan kalles fjell etter det vi har vært igjennom. Det er allerede umåtelig varmt, selv om klokken ikke er så veldig mye. Heldigvis er det i dag , at vi når ut til Atlanterhavet, der det forhåpentligvis blåser litt.

17 % stiging er ikke for campingvogner. I går var det plassen som manglet, men i dag skulle det vise seg å bli helt andre utfordringer, som møtte oss. Jeg tør våge å påstå, at jeg er i ferd med å bli en herdet ”fjellcaravanist”, men i dag nådde vi grensen. Col de Menté glemmer vi aldri.

Før jeg dro hjemmefra hadde jeg bestemt meg for å sykle minst en av Tour de France etappene. Fast bestemt på at det ikke skulle bli en av de over 200 km lange fjelletappene med fjell utenfor kategori, er det likevel med en viss stolthet at jeg denne morgenen pakker sykkel og ryggsekk og legger i vei. Litt har også sin berettigelse.

Vi står tidlig opp til enda en solrik dag. Vi har en lang kjøretur foran oss. Først dagens etappe fra Gap til Marseille. Deretter turen til Narbonne, som Tour de France rytterne kjører først i morgen i tog, hvor de har hviledag. Vi henter ferskt brød og nyter stillheten omkring oss. Det er en helt spesiell atmosfære på en campingplass om morgenen. Folk våkner. Naturen våkner. Rutinemessig får vi pakket sammen og er klar til avgang. Det blir en veldig varm dag, men Middelhavet venter.

Så er dagen kommet, da det første såkalte ordentlige fjellet skal beseires, om man kan si det sånn. Jeg fikk varmet godt opp på gårdagens etappe og kan bare si at ”jeg har gode ben”… til gassen. Bilen er i toppform og har sålangt ikke gitt noen antydning om at det ikke skal gå, så hva kan i virkeligheten gå galt… Mye, som Bjarne Riis sa, da han kjørte i den gule trøya i ´96. ”det skulle bare løpe en katt over veien før det hele skar seg”. Det var på Alpe d´Huez, som vi også skal opp på i dag, at han for alvor trakk i den gule trøyen og vant Tour de France i 1996. Men det er flere utfordringer enn det.