Tour de France - Dag 9 Morzine – Le Bourg-d´Oisans
Så er dagen kommet, da det første såkalte ordentlige fjellet skal beseires, om man kan si det sånn. Jeg fikk varmet godt opp på gårdagens etappe og kan bare si at ”jeg har gode ben”… til gassen. Bilen er i toppform og har sålangt ikke gitt noen antydning om at det ikke skal gå, så hva kan i virkeligheten gå galt… Mye, som Bjarne Riis sa, da han kjørte i den gule trøya i ´96. ”det skulle bare løpe en katt over veien før det hele skar seg”. Det var på Alpe d´Huez, som vi også skal opp på i dag, at han for alvor trakk i den gule trøyen og vant Tour de France i 1996. Men det er flere utfordringer enn det.
Vi forlater campingplassen og kjører ned i dalen igjen for å komme til Sallanches, der dagens etappe starter. Det er kaos i den lille byen for hele torget i sentrum er et overveldende marked. Der må vi selvfølgelig inn. Elven deler markedet, slik at det er spiselige ting på den ene siden og ikke spiselige på den andre. Vi kjører rundt og rundt for å finne en parkeringsplass, men siden jeg kan se, at et utall franskmenn allerede har foretatt sine fantasifulle parkeringer, er jeg klar over at det blir en vanskelig oppgave.
På dette hjørnet finner vi en ledig plass, så jeg foreslår, at vi kobler campingvognen fra, kjører den inn i parkeringsruten med draget vekk fra veien, så man ikke bare kan kjøre inn og hekte den på og så kjøre vekk. Bilen stiller vi ved siden av (ulovlig), og satser på, at parkeringsvaktene er litt mer fleksible i dag, når det er så mange mennesker.
Så drar vi i vei. Vi handler, smaker, lukter, lytter, smaker igjen og handler litt mer. Det er et overflødighetshorn av friske råvarer, velsmakende spesialiteter og det surrer av liv, som summer i hodet resten av dagen. Det hersker absolutt ingen tvil om, hva mat betyr for franskmenn, etter et par timer på et marked. De ganske enkelt elsker det av hele sitt hjerte. De går inn for det og bruker tid på det. Ikke bare på å handle og tilberede, men også på å spise og nyte det. Men de har også mange gode retter å ta etter.
En trio gatemusikanter setter prikken over i´en med sin glade musikk. Barna danser rundt. Som voksen har man også vanskelig for å stå stille.
Jeg er i full gang med å fylle kurven med nybakt brød, veltørkede skinker og pølser, frisk frukt og grønt og velluktende oster. Jeg kan absolutt ikke få nok av de franske godsakene og gleder meg til vi skal spise lunsj. Prisene er en del høyere i forhold til på supermarkedet, men etter min mening er det vel verdt pengene, dersom man setter pris på et godt måltid.
På veien videre mot Albertville, som var vert for de Olympiske Leker, har vi de høyeste fjellene i Europa mot øst. Været viser seg fra sin beste side og fjelltopper som bl.a. Mont Blanc troner stolt ved siden av oss. Det er fortsatt snø på toppen og mye av det forsvinner aldri. Vi kan også se de imponerende isbreene tross den store avstanden.
Jeg vil starte med å si, at det, som gjør turen spesiell for oss er, at vi skal ha med campingvognen hele veien, for å følge Tour de France. Under andre omstendigheter, og som jeg også vil anbefale, plasserer man først campingvognen på en campingplass nede i dalen og så kjører man de forskjellige pass med bilen alene. Vi tar ingen sjanser, så hvis vi vurderer at vi ikke kan kommer over passet med campingvogn og dermed følge Tour de France etappene, må vi kjøre uten om fjellet, også selv om det betyr flere timers ekstra kjøring.
Det går fint over Col du Télégraphe, selv om bilen må jobbe hardt. Jeg kjører i første gear med 3.500-4.000 omdreininger, men bilen trekker bra og ikke på noe tidspunkt føler jeg at den mangler trekkraft. Campingvognen veier 1.200 kg og det er flere steder stigninger på opptil 12%. Det går sent, men trygt. Bilen er til gjengjeld tørst. Det er nesten så man kan se at nålen beveger seg, men vår aircondition går på nesten full blås, så det skal gå med litt drivstoff.
Efter Valloire kommer det en langstrakt fjellvei med ganske få stigninger. Her skifter været og det begynner å styrtregne. Spørsmålet er om sikten på toppen av Col du Galibier er særlig god. Vi kjører stille og rolig videre, og tar tingene som de kommer. 3-4 km før toppen begynner det for alvor å stige. Vi ser de kjente sykkelrytternes navn malt av entusiastiske tilskuere med bred hvit maling på veien. To av våre egne har også vært her. Riis og Hamburger. Det er ganske enkelt for bratt.
Bilen går virkelig bra og jeg hadde ikke regnet med at det ville gå så lett fram til nå. Det er flere årsaker til at vi bestemmer oss for å kjøre helt opp på toppen med campingvognen på kroken. Veien er ekstremt smal, men det er stort sett ingen trafikk, så sjansene for møte noen er liten. Selvom den siste delen er VELDIG bratt, er det bare 1-2 km.. Været er dårlig, men der er sikt til toppen. Bilen har ikke på noe tidspunkt indikert, at den ikke kan dra, så vi kjører.
Vi når toppen 2.645 moh. og det er det høyeste jeg noen sinne har vært oppe i med en campingvogn. Vi er selvfølgelig glade og rimelige fortrøstningsfulle med hensyn til, det som venter oss senere på Tour de France, også selv om det skal vise seg, at det er andre pass vi ikke kommer over, riktignok av andre årsaker. Vi er der ikke lenge for det er ganske enkelt kaldt på toppen og utsikten får vi ha til gode.
Hvis ellers bilen kan trekke og veiforholdene er i orden til å kjøre over et pass, er det som regel ikke noe problem. Men husk at dersom du er i tvil, så la det være. Det som mange undervurderer er nedkjøringen, som kan vise seg å være enda farligere. Nedkjøringen fra Col du Galibier er 12%, men bare de første 3-4 kilometerene, deretter ikke fullt så bratt, selv om det fortsatt går nedover. Den gyldne regel er at du skal kjøre ned i samme gear, som du kjørte opp. Det kan høres voldsomt ut, fordi motoren går på høyt turtall, men det har sine fordeler. For det første kjøler den, for det andre bremser den. Det vil med andre ord si, at du ikke hele tiden bremser med bilens bremser, for dersom du gjør det, risikerer du at de brenner seg fast. Så brems så mye som mulig med bilens motor.
Vi kjører i første og annet gear hele veien ned, men stopper også flere ganger for å kontrollere påløpsbremsen på campingvognen. For her kan det neste problemet oppstå. Det er en enorm belastning, når man kjører nedover. Når jeg kjører ut av hårnålsvingene gir jeg litt gass, slik at bilen trekker ut campingvognen og for at campingvognens bremser skal slippe, slik at de ikke setter seg fast. Les under artikkelen om fjellkjøring, hva du skal gjøre hvis bremsene setter seg fast med mer. Linken er nederst på siden.
Vi kommer greit ned fra fjellet og fortsetter ned gjennom Col du Lautaret og La Grave, før vi kommer til Le Bourg-d´Oisans, som ligger ved foten av Alpe d´Huez. Vi finner først campingplassen vår og jeg spør campingverten, om han mener at det er mulig å kjøre opp på toppen av Alpe d´Huez med campingvogn. Han rister energisk på hodet og sier, at det synes han under ingen omstendigheter, at vi skal. Vi bestemmer oss for å la campingvognen stå på campingplassen og kjører opp i bil. Det dreier seg om 19 km stigning, og når det er gått bra over Col du Galibier, så det er det ingen grunn til sure miner. I virkeligheten er det nedkjøringen jeg er mest bekymret for, nå som bilen har vist, hva den kan, er det ikke den, som er begrensningen, men til gjengjeld de 19 km ned fra et bratt fjell, som vil være en enorm belastning på campingvognen. Vi kjører opp uten campingvogn.
Campingverten forteller oss, at rekorden for å kjøre fra dalen og opp på toppen til byen Alpe d´Huez i 1860 moh er 37 minutter. Det setter det hele i perspektiv, at Tour de France rytterne først skal kjøre 200 km over ikke uimponerende fjellpass som Col du Galibier i løpet av de 200 km, for til slutt å avslutte med 19 kilometer med 21 hårnålsvinger til toppen. Det går oppover, oppover og atter oppover. Fytte rakker’n. Det er helt umenneskelig. Det tar oss 23 minutter å kjøre opp i bil, og utsikten er storslått. Ganske enkelt.
Tilbake på campingplassen blir det tid til å se gjennom dagens opptak, sjekke bilder og ajourføre våre notater. Alt sammen skjer under en solrik og blå kveldshimmel med franske spesialiteter på bordet. I morgen skal vi over nye fjell, og der venter det oss også en liten overraskelse. Vi ses i morgen.
Kjøredata
I dag har vi kjørt: 272 km Samlet antall km siden avgang fra Danmark: 3617
Vogntog og udstyr
Vi kjørte i en Kia Carens CRDI 2,0 diesel, som vår et godt ”trekkdyr”. Kias hjemmeside: www.kia.no Se dieselforbruk under faktaopplysninger. Campingvognen var en Hobby Excellent Easy UFe med dobbeltseng, kjøkken, badeværelse og sittegruppe. Solseil fra Isabella. Les mer her www.isabella.net Sykkelen er av merket Mosquito XPlicit. Les mer på www.mosquito.dk
Campingplass
Vi bodde på Le Pre´ (Montriond) Pris: 19,10 Euro - Det dyreste stedet så langt i forhold til hva plassen hadde å tilby 3 voksne, 1 baby og strøm (10 Ampere)
Mer informasjon
I forbindelse med Tour de France med Campingvogn har Anne-Vibeke Isaksen og Rasmus Schønning m.fl. produsert 3 Tv-programmer. Sendetidene kommer her på portalen. I løpet av vinterhalvåret holder Anne-Vibeke foredrag hos en lang rekke Hobby-forhandlere rundt omkring i landet. Hold øye med din lokale Hobby-forhandlere, dersom du er interessert. Kommentar og spørsmål kan mailes til Anne-Vibeke Isaksen på anne-vibeke@rejsejournalisten.dk
Dagens etappe – 219 km
Sallanches - 0 km. Combloux - 5 km. Demi-Quartier - 9 km. Megeve - 10 km. Praz-Sur-Arly - 15 km. Flumet - 23 km. Henry-Sur-Ugine - 31 km. Ugine - 39 km. Albertville - 52 km. Grignon - 54 km. Monthion - 57 km. Notre-Dame-Des-Millieres - 58 km. Saint-Helene-Sur-Isere - 60 km. Le Villard - 63 km. Aiton - 69 km. Aiguebelle - 74 km. Epierre - 85 km. La Chambre - 97 km. Saint-Jean-De-Maurienne - 109 km. Saint-Julien-Mont-Denis - 113 km. Saint-Michel-De-Maurienne - 121 km. Saint-Martin-D’Arc - 122 km. Col du Télégraphe - 133 km. Valloire - 138 km. Les Verneys - 141 km. Plan Lachat - 148 km. Col du Galibier - 157 km. Col du Lautaret - 165 km. Villar-D’Arene - 172 km. La Grave-La-Meije - 176 km. Barrage du Chambon - 191 km. Le Freney-D’Oisans - 192 km. Le Clapier - 200 km. Le Alberges - 200 km. Bourg-D’Oisans - 204 km. La Garde - 207 km. Alpe D’Huez - 219 km. Se hele ruten på www.letour.fr
Resultater
Vinneren av dagens etappe: Iban Mayo 5t 57m 30s Den gule ledertrøyen bæres av:Lance Armstrong 35t 12m 50s
Tips om fjellkjøring
Vi har samlet alle våre erfaringer om fjellkjøring med campingvogn i en artikkel. Hvis du gjerne vil lese den så klik her
I St. Michel de Maurienne finner vi veien til en av de andre klassikerene på Tour de France, nemlig fjellene Col du Télégraphe 1.566 moh og Col du Galibier 2.646, som for øvrig er det høyest beliggende pass på hele Tour de France. Høyden er som sådan ikke noe problem, hvis ellers veien ikke er for bratt til å komme opp. Et skilt viser oss, at tunnelen under Col du Galibier er åpen - også for campingvogner, hvis vi vurderer, at vi ikke kan kjøre over passet.