Operasjon Overtalelse
"Alle" vil vite hvordan de kan fenge de unge og lokke dem inn i campinglivet. Selv er jeg mest opptatt av å finne ut hvordan jeg kan overtale kjæresten til å ta neste års ferie på hjul. Derfor tok jeg ham med på årets Caravanmesse på Lillestrøm.
Ikke har jeg førerkort og ikke har jeg satt min fot i en campingvogn før. Etter nærmere to år som språkvasker for Din Fritid har jeg likevel bygget opp både litt kunnskap om og interesse for campinglivet. For det virker vitterlig forlokkende og idyllisk. På Instagram følger jeg unge par som camper Europa og USA rundt. Jeg viser bildene av hipsterskjeggete menn som nyter morgenkaffen i senga med utsikt over innsjøer og spektakulære fjell, og sier «kom igjen, da, ikke fortell meg at du ikke hadde likt dette».
For kjæresten er noe mer ambivalent. Han har opplevd sin andel av søkkvåte sommerferier på campingplasser i indre Trøndelag. Han er nok ikke den eneste. Mitt mål med utflukten til Caravanmessa er derfor å overbevise ham om å se campinglivet med nye øyne; å se at det er mer enn mugne Donald-blader, ulltøy som klør og et uendelig antall slag yatzy. Håper jeg, ihvertfall – for hva vet vel jeg…
Friskt blod søkes
En undersøkelse utført av TNS-Gallup for Norges Caravanbransjeforbund i 2016, beskriver den typiske bobileier slik: Et voksent par i 60-årene, hvorav 4 av 10 er pensjonister. Den typiske campingvogneier er en barnefamilie i 40-50-årene med over gjennomsnittlig høy inntekt. Vi er med andre ord ikke de typiske gjestene på Caravanmessa. Når vi besøker messa på lørdag ettermiddag er det ikke vanskelig å se at vi trekker ned snittalderen, og det er nettopp derfor Din Fritid har invitert oss hit: Bransjen har lenge uttrykt bekymring over en aldrende kundegruppe uten nevneverdig tilvekst av yngre kunder. Produsentene klør seg i hodet for å finne ut hvordan de kan nå ut til de unge og få friskt blod inn i kundesegmentet. Og det er her vi og vår «spesialkompetanse» kommer inn i bildet: Hva skal egentlig til for å overbevise et ungt par bosatt i hovedstaden om at campinglivet er mer enn myggstikk og masete naboer på campingplassen?
En fricamper er født (kanskje)
Den hypotetiske jakten på vårt nye feriehjem på hjul går overraskende lett. Vi forkaster raskt alle større bobiler. Fremkommelighet både i by og natur er viktig, og vi fabler fritt om fricamping i Lofoten og vinturer i Italia med svippturer innom Roma, Firenze og Milano. Jeg har lært kjæresten begrepet «fricamping», og han er i fyr og flamme når han skjønner at hans indre Lars Monsen endelig skal slippes fri. Dette lover godt for neste års ferie, tenker jeg fornøyd.
Etter litt om og men slår vi fra oss tanken på campingvogn også – ihvertfall de neste ti årene. Vi er enige om at vi vil ha bybobil. Den kompakte størrelsen føles mindre skremmende og uhåndterlig, og muligheten til å komme seg frem i smale, italienske gater så vel som på bratte, nordnorske grusveier tiltrekker oss. At man kan åpne både bakdørene og den brede skyvedøra gir en følelse av å være tett på naturen – tror vi, der vi tusler fra bobil til bobil i den svære messehallen på Lillestrøm. Kjæresten prater om hva slags kaffekvern han skal lage morgenkaffen i, og jeg koser meg med bildet av at jeg nyter utsikten mens jeg lager middag på kjøkkenbenken foran den åpne skyvedøra. At sistnevnte er helt urealistisk, mine kokkeferdigheter tatt i betraktning, velger jeg å overse.
Stilig, men smått
Etterhvert som vi beveger oss gjennom utstillingshallene, former det seg et stadig tydeligere bilde av bybobilen vår. «Nei, uff», utbryter kjæresten. Vi har kommet inn i en bobil med separat toalett og dusj, en løsning vi forkastet tidlig i prosessen. For hvorfor bruke av verdifull oppbevaringsplass for å ha dusjen separat? Apropos oppbevaringsplass: Vi begynner å skjønne hvorfor minimalister og Marie Kondo elsker mikrohus. I en av bobilene (nei, vi aner ikke navnet på en eneste modell) er de to klesskapene på soverommet store og dype nok til å romme en håndfull nøye sammenrullede sokker, men det er neppe plass til noe plagg større enn en t-skjorte. Og hvor skal min Lars Monsen oppbevare alt turutstyret sitt da!?
Når det kommer til design og estetikk blir vi positivt overrasket. Flere av løsningene er virkelig lekre, med smakfulle farger og materialer og smarte løsninger. Mer skal ikke til for å imponere to tekniske amøber som knapt er i stand til å åpne de barnesikrede skapdørene. Til gjengjeld er vi, i likhet med mange andre i 20-30-årene, over gjennomsnittlig opptatt av å ha det pent rundt oss.
Klimavennlig(ere)
Som unge, urbane og samfunnsbevisste er vi naturligvis ikke helt blinde for hvordan turisme og transport påvirker miljøet. I rapporten «Hvor klimavennlig er det å ta med seg hytta på ferie?», som Norges Caravanbransjeforbund bestilte fra Østfoldforskning i 2018, kommer både bobil- og campingferie relativt godt ut av det. En vanlig bobilferie kommer ikke ut som det mest klimavennlige alternativet, men gir halvparten så store klimagassutslipp som en sydenferie og er enda langt bedre enn en cruiseferie. Generalsekretær i Norges Caravanbransjeforbund, Geir Holm, oppsummerer rapporten slik:
– Bobilen forurenser når den kun vurderes som et kjøretøy, men vurdert som et ferie- og fritidskonsept blir bobilen et veldig mye bedre alternativ enn andre sammenlignbare ferieformer.
Kjæresten blir over seg av begeistring når han oppdager Dethleffs e.home coco, en campingvogn med elektrisk motor og solcellepanel. Det blir utvilsomt spennende å følge utviklingen av hybrid- og elbobiler i årene som kommer. Slik produsentenes planer ser ut, er det heldigvis stor sjanse for at det vil være et bredt tilbud innen vi faktisk skal kjøpe bobil.
Klare for eventyr
For en dag vi har hatt på Caravanmessa! Vi har drømt oss bort, fått gratis kaffe, vafler og kortstokk, lært en hel del, og aller viktigst: Skjønt at campinglivet ikke er forbeholdt småbarnsfamilier og pensjonister. Om et bobilkjøp er på trappene? Nei. Til det er prisen for stiv og markedet for leie og deling for lite. Men om kjæresten er overbevist om at campinglivet er noe for oss? Å jadda. Og jeg? Jeg skal ta sertifikat. Så om en bobilprodusent der ute ser dette: Vi låner gjerne en bybobil neste sommer!