Hybel på fire hjul

27 år gamle Linas Johan Hanssen Hauge bodde på hybel i Oslo. Så flyttet studiestedet til Ås. Det er ikke så langt, men likevel lenger enn en student ønsker å pendle. Litt på spøk og litt på alvor kom idéen om å starte en bobilcamp på campus opp i vennegjengen.

– Flere tente på ideen, men tok det nok ikke så seriøst som meg. For her står jeg med min bobil som ble innkjøpt i november i fjor, forteller Linas fornøyd til Din Fritid når vi treffer ham på studiestedet.

De siste månedene har bobilen, som er en 1997-modell Elnagh Marlin 3 på Fiat Ducato-chassis blitt stelt godt med - og fikset på etter alle kunstens regler.

Kontroll

– Jeg har akkurat hatt den på EU-kontroll, hvor den gikk gjennom med kun noen småting som måtte fikses, selv om kilometerstanden er på respektable 165 000 kilometer. Det er en del igjen å gjøre på bodelen, som jeg må bruke sommeren til å jobbe på. Motor og bildel er bra, men en fuktskade må repareres, og det elektriske opplegget må fornyes.

Mitt oppholdsrom blir jo i bodelen, og det er her jeg har tenkt å legge inn litt ekstra tid og kjærlighet. Heldigvis har jeg folk i familien som kan mye om både bil og snekring. Så dette er en fin mulighet å lære noe nytt. Helt uerfaren er jeg heller ikke selv, siden jeg har jobbet på byggevarebutikk. Så jeg vet da noe, sier Linas - som også henter mange tips fra grupper på Facebook.

Lokalavis

Student Linas’ idé om å bruke bobilen som hybel ble fanget opp av lokalavisa, og i artikkelen etterlyste Linas et sted å stå med bobilen. Flere tok kontakt med tilbud om plass.

– Så langt har jeg en halvveis avtale på en gård med hester, noen kilometer fra skolen. Der kan jeg få både vann og strøm, og så er det et miljø som passer bra i forbindelse med utdannelsen min. Jeg hadde også tilbud om en plass i sentrum, men ønsket noe mer landlig. Det er bedre for frihetsfølelsen, sier Linas fornøyd. Om det til høsten blir normal undervisning igjen, ser han fram til å endelig flytte inn i bobilen på heltid.

Engasjert

Linas har et stort engasjement for kreftsaken, og har de siste årene samlet inn flere hundre tusen kroner til kreftforeningen. Dette har han klart å få til ved å samle inn penger i forbindelse med sine vandringer gjennom Troms. Totalt har han rundt 950 turkilometer på beina. I fjor ble det over 600 kilometer i Lofoten og Vesterålen, på kryss og tvers. Alle turene gjennomføres for å samle inn penger til en viktig sak, forteller Linus.

– Jeg går både i fjellet og langs veiene, og prøver å oppsøke folk for å samle inn penger. Jeg bor hovedsakelig i telt, men mange inviterer meg inn. Folk jeg møter er hyggelige og prater gjerne. Det hele startet med at en av mine nære gikk bort i kreft i 2018. Det var trist, og vi følte oss hjelpeløse. Så ble det tent et engasjement for kreftsaken. Da startet jeg en frivillig forening på Facebook som jeg kalte for «Turforliv». Dette skal jeg fortsette med. Over 300 000 kroner har det blitt så langt. Det er en fin motivasjon til å komme ut på tur samtidig som det bidrar med både fokus og midler til en viktig sak, sier Linas engasjert.

Livsstil

– Jeg er optimist og positiv av natur, men realist også. Når det gjelder bobilen, så er den foreløpige planen at jeg skal «holde ut» i bobilen minimum ett år. Vinteren kan bli en utfordring, så bobilen må etterisoleres.

– Det å bo i bobil blir jo en livsstil, den skal jo bli et hjem. Men også gi meg muligheten til å dra på opplevelsesturer. Det er fint å ha hjemmet med seg når man samtidig kan oppleve nye steder og omgivelser. Jeg kan jo ha en ny hage hver dag! Nå som det er mye nettundervisning, kan jeg ta med studiene til fjells eller ved sjøen, men det kan av og til bli vanskelig å skille privatlivet fra studielivet.

Noen mener at jeg velger bort viktige elementer ved studentlivet når jeg bor i bobilen og ikke på hybel, men jeg er ikke enig. Jeg kan delta på alt jeg ønsker. Jeg har også mulighet for å parkere på campus i 24 timer, forteller Linas.

Regnestykket

– Så langt har jeg kostet på bobilen 20 000 kroner, etter at jeg kjøpte den for 55 000. Litt mer påkostning blir det. Å bo på studenthybel i fire år koster rundt 400 000 kroner. Med bobilen tror jeg det blir mindre, og jeg sitter igjen med noe som er mitt. Med bobilen har jeg friheten til å gjøre hva jeg vil. Når jeg får midlertidig lisens som veterinær, kan jeg ta med bobilen dit jeg skal praktisere. Nå skal jeg bruke sommeren til å gi bobilen og hjemmet mitt litt sjel! Og velger jeg en gang å kjøpe leilighet, går bobilen over til å bli en eventyrbil, avslutter Linas Hauge fornøyd.